Hurtigruteministeren

29.09.2006 @ 14:49

Odd Eriksen (51) ble helt og kjendis da han hjalp til med å overmanne asylsøkeren som forsøkte å styrte Kato Air-flyet over Bodø i 2004. Derfor var han en spennende overraskelse da Jens Stoltenberg presenterte regjeringen etter valgseieren i 2005.

Men noe av det som gjorde Eriksen til en overraskelse i 2005, var nettopp hans talent for å være anonym. Før Kato Air-episoden hadde han sittet i tre perioder på Stortinget uten å gjøre noe særlig av seg. Å være utspillspolitiker er et dårlig utgangspunkt for å bli minister. Men å tilsynelatende ikke ha hjertesaker man brenner for, er heller ikke bra.

Året som næringsminister var heller ingen glansperiode for Eriksen. Fredag innkalte statsminister Jens Stoltenberg til pressekonferanse for å kunngjøre bytte av næringsminister.

Den tidligere industriarbeideren fra Mosjøen begrunnet selv avgangen med hensynet til familien. Det har vi stor forståelse for. Samtidig ville Nordland Arbeiderparti ha Eriksen som ny fylkesrådsleder. Hastverket rundt avgangen til en statsråd ble altså bestemt av nominasjonsmøtet til et av Aps fylkeslag. At Stoltenberg tar hensyn til lokalpolitikken, er et godt tegn, men forklaringen er ikke nødvendigvis den eneste.

Det er ingen hemmelighet at Eriksens departement ikke har vært den mest skinnende juvelen i regjeringens smykkeskrin i året som gikk. Som statsråd var Eriksen nesten usynlig. At han sørget for at nettolønnsordningen for sjøfolk ble gjeninnført, hjalp godt for Hurtigruten - og for populariteten i kystfylket Norland. Han er også stolt av å ha skaffet over en milliard til næringslivsrettet forskning. Det er bra, men langt fra banebrytende for en minister i en flertallsregjering. Og hvor ble det av den lenge varslede eierskapsmeldingen?

Før han gikk av, rakk Eriksen å melde at det ikke er aktuelt å redusere den norske stats andel i SAS, selv om svenskene skulle selge seg ut. Det blir i såfall en het potet for den nyslåtte næringsministeren Dag Terje Andersen. Den tidligere tømmerhuggeren og landbruksministeren har i likhet med Eriksen også et bein solid plantet i LO. Men kanskje unngår han å komme på kant med rørsla slik Eriksen gjorde.

Andersen får uansett et bedre utgangspunkt enn sin forgjenger ved at han arver et fikst ferdig statsbudsjett - og ikke et som er spikret sammen av en borgerlig regjering. Budsjettet blir til syvende og også den endelige dommen over Odd Eriksen. Så får vi se om han brukte verktøykassen eller smykkeskrinet da han satte det sammen.


Israel-ambassadør i klemme

27.09.2006 @ 08:56

Israels Norges-ambassadør Miryam Shomrat hadde ingen god dag på jobben mandag. I et NRK-intervju  sa Shomrat at hun savnet støtte fra Kongehuset etter skytingen mot synagogen forrige søndag.

Kommentaren falt ikke i god jord. Framtredende jøder som Jo Benkow og forstanderen for det jødiske trossamfunnet i Oslo, Anne Sender, mener ambassadøren ikke representerer norske jøder. Selv statsminister Jens Stoltenberg reagerer. Snart er det bare kong Harald som ikke har vært på banen.

Ambassadørens forsøk på oppklaring tirsdag var heller ingen innertier.

- Det er med forferdelse jeg har registrert at noen av svarene mine om skytingen mot synagogen søndag for en uke siden har blitt presentert i media som kritikk av Hans Majestet Kongen. Jeg vil understreke at det er fjernt fra meg å gjøre noe slikt. Jeg har aldri villet kritisere kong Harald eller dronning Sonja eller den kongelige familie, skrev hun.

Men sitatet hun kom med om kongehuset er vanskelig å misforstå.

- En gest fra Kongehuset sist fredag under den jødiske nyttårsfeiringen hadde vært på sin plass under enhver omstendighet, sa hun i intervjuet med NRK.

At det israelske utenriksdepartementet hevder hun ble feiltolket, viser at Shomrat har støtte hjemmefra ved utspillet, og at den israelske regjeringen føler den har fått for lite støtte fra Norge. Forsøket på brannslukking tirsdag gjør det ikke lettere å tale Israels sak i Norge.

 Før invasjonen av Irak i 2003 truet den daværende amerikanske ambassadøren John Doyle Ong med at norsk motstand mot invasjonen   kunne  få følger for vennskapet mellom Norge og USA.  Det sementerte den norske motstanden mot krig. Miryam Shomrats kommentar har helt unødvendig dreid fokuset bort fra synagoge-skytingen til oppgitthet over ambassadøren. Det er dårlig diplomatisk håndverk.

Svingslag og blåveiser

22.09.2006 @ 10:18
 

En rask oppsummering av nyhetsbildet denne uka handler om uheldige møter: Nokas-tiltalte Dan Pettersen skulle ønske han aldri hadde møtt Thomas Ingebrigtsen. Statsminister Jens Stoltenberg skulle ønske han aldri hadde gått i tospann med LO-leder Gerd-Liv Valla om sykelønnen, og Rosenborg skulle ønske de aldri hadde hørt om Sandefjord.

 

Likevel var det avsløringene av terrorplanene mot den israelske og den amerikanske ambassaden torsdag som ble snakkisen fredag. Dette er andre gang noen blir siktet etter ”terrorparagrafen” 147 A. Den første var mulla Krekar. Mistanke om en mulig terrorhandling gir politiet vide fullmakter. Samtidig viste Krekar-saken at det er svært vanskelig å få folk dømt for handlinger de ikke har utført.

 

En knyttneve i Stavanger satte tonen for Nokas-saken denne uka. Dan Pettersen ble sur på medtiltalte Thomas Ingebrigtsen etter at ”banken i skogen” viste seg å være tømt, og gikk til angrep med hele rettssalen som vitne.

 

I Sverige våknet svenskene opp til konservativ valgseier mandag. Etter ti år som statsminister må Göran Persson gi fra seg makten til Moderaternas leder Fredrik Reinfeldt. Forresten, må og må, fru Blom. Persson kunne ikke skjule mangelen på skuffelse etter nederlaget. Nå ligger veien åpen for hans lenge etterlengtede rettrett til sitt nye herskapshus på Torp.

 

I New York våknet statsministerkollega Thaksin Shinawatra opp til nyheten om statskuppet i Thailand tirsdag. Nyhetsverdien falt uotver uka da det ble klart at  kuppmakernehadde lykkes, og at palassrevolusjonen hadde null og niks og si for turisttrafikken. Tvert i mot: Plutselig fikk Bankok en ny severdighet: Presidentpalasset omringet av stridsvogner.

 

I Ungarn har det boblet i flere dager. Men her ser det ut til at statsminister Ferenc Gyurosany har kontroll, til tross for avsløringen av opptaket der han sier rett ut at han har løyet til befolkningen.

 

Hjemme er statsminister Jens Stoltenberg fortsatt på dypt vann etter sykelønnsfadesen. På en måling for NRK får AP under 25 prosent oppslutning. I tillegg murrer det om gasskraft med eller uten rensing: Med tomme vannmagasiner og skyhøye strømpriser i horisonten er det nærmest politisk selvmord av regjeringen å si nei til bygging av kraftverket på Mongstad.

 

På den andre siden truer ledende SV-ere med at oppstart uten CO2-rensing kan velte regjeringssamarbeidet. I helgen holder partiet landsstyremøte i Oslo. Der kan vi regne med tunge tak for partileder og finansminister Kristin Halvorsen.

 

Synes hun det blir tøft, kan hun trøste seg med at noen alltids har det verre. Etter at arbeids- og integreringsminister Bjarne Håkon Hanssen frontet regjeringens sykelønnsblemme, fikk trønderstatsråden Lerkendal-sjokk torsdag. Når Rosenborg blir banket 5-2 på hjemmebane av cup-bomben Sandefjord, er det på tide å ta helg.


Bye, Bye Persson

18.09.2006 @ 14:46

Bye, Bye Persson

 

Etter en ukes langspurt greide den borgerlige alliansen med Moderaterna i spissen å fravriste sosialdemokratene nøklene til regjeringskontorene i Stockholm.

 

Ut fra Göran Perssons innsats i valgkampen var det kanskje på tide. Han har framstått som daff og til tider sur. Moderat-lederen Fredrik Reinfeldt på sin side har framstått som ung og sulten. Mens Persson avsluttet valgkampen lørdag ettermiddag, brukte Reinfeldt kvelden og søndagen til å oppildne valgmedarbeiderne til å stå på til siste sekund.

 

Klissvåt forening
 I tillegg greide Reinfeldt å samle de borgerlige partiene under en paraply. Under feiringen på  Moderaternas valgvake natt til mandag tokhan på seg statsmannsminen.

 

-         Jeg vil være en statsminister for hele Sverige, understreket han.

 

Utgangspunktet er bra. Feiringen på Sergels Torg i sentrum av Stockholm natt til mandag var slående. Midt i den digre fontene vasset moderat-fans, kristeligdemokrater, senterpartister og Folkparti-tilhengere i klissvåt forening.

 

Utfordringer
Spørsmålet er om idyllen holder når klærne er tørre. Reinfeldt har tre store utfordringer han må takle:

 

- Vil han greie å lede koalisjonen like lett som han regisserte idyllen med de andre borgerlige partilederne under Moderaternas valgvake natt til mandag?

 

- Hvordan vil koalisjonen gjøre løftene i valgkampen til praktisk politikk?

 

-         Greier han å holde løftet om å bli en statsminister for hele landet, eller vil frontene bli skjerpet?

 

Går videre

Sosialdemokratene på sin side har også noen tøffe tak å ta.

  

- Vil de greie overgangen fra regjeringsparti i tolv år, til opposisjonsparti?

 

- Greier de å finne en mer folkelig leder enn Göran Persson når han går av i mars neste år?

 

-         Greier venstrepartiene å bli enige om en felles opposisjonspolitikk?

 

Trolig har både Sverige og sosialdemokratene godt av et skifte. Det var ingen trist statsminister som møtte journalister mandag morgen på vei til Riksdagen for å si han går av.

 

-         Livet går videre, sa Persson.

 
Skepsis
Nå kan han endelig trekke seg tilbake, tre år etter at han første gang sa han ville gå. Etter drapet på arvtakeren Anna Lindh høsten 2003 la han planene på hylla.  

Siden da har økonomien gått oppover, men velgerne var likevel skeptiske til om sosialdemokratene fortsatt burde lede. Det skyldtes kanskje først og fremst at Persson ikke greide å overbevise seg selv om at han fortsatt var den rette. Slik vinner man ikke valg på.


Har Bush tapt terrorkrigen?

11.09.2006 @ 14:28

Fem år etter terrorangrepene 11. september risikerer George W. Bush at terroristene som sto bak overlever hans egen presidentperiode.

I tida etter angrepene 11. september 2001 har Bush-administrasjonens strategi vært foroverlent. Ved å ta initiativet skulle terroristene tas før de kommer med nye angrep. I løpet av de første månedene etter 11. september fulgte verden USA. Taliban-regimet i Afghanistan ble styrtet, og al-Qaida-lederen Osama bin Laden ble jaget på flukt sammen med Taliban-lederen mulla Omar.

Trolig er fortsatt både Osama bin Laden og mulla Omar i live. Samtidig har det tidligere Taliban-regimet styrket sin stilling i Sør-Afghanistan. De første norske soldatene er allerede flyttet fra Nord-Afghanistan til sør for å forsterke Nato-styrken i området. Trolig vil flere komme etter. Det betyr at norske soldater fortsatt er direkte involvert i den krigen som George W. Bush erklærte 11. september 2001.

I mellomtida har Bush-administrasjonen mistet mye støtte. Invasjonen av Irak, avsløringen av fangemishandlingen i Abu Ghraib-fengselet i Irak og de hemmelige fengslene i andre land førte til at støtten ute og hjemme raste. Det hjalp ikke at visepresident Dick Cheney i helgen insisterte på at det var riktig å invadere Irak.

I USA er dødstallene fra Irak en stor politisk belasting. I skrivende stund er nærmere 3000 amerikanske soldater drept. Det tilsvarer nesten antall drepte i World Trade Center for fem år siden. Samtidig har undersøkelser spikret fast at terroristene som er aktive i Irak i dag, kom dit etter invasjonen. Dessuten utgjør de en forsvinnende liten styrke i forhold til de tusenvis av tidligere regjeringssoldater og den sjiamuslimske militsen som angriper den amerikansk-ledede styrken.

Mens terrorangrepene utløste en nærmest ukuelig vilje til å bekjempe terroristene, har de mange tapene i Irak gjort amerikanske velgere desillusjonerte. Det kan gi demokraten flertall i Kongressen etter valget 7.  november. Valget er først og fremst et lokalvalg, der lokale saker står i forgrunnen. Men dersom nok familier i en liten by opplever at sønner og døtre kommer døde hjem fra Bagdad, er også Irak en lokalsak.

Til forskjell fra Irak-invasjonen støttet Norge krigen mot Afghanistan. Samtidig har uenigheten om invasjonen av Irak skapt et merkbart skille i forholdet mellom Norge og USA. Skepsisen mot Bush-administrasjonen er merkbar langt inn i de miljøene som vanligvis har vært positive til USA.

Tidsskriftet Economist skrev tidligere at alle kriger som er erklært mot substantiver er nesten umulige å vinne. Krigen mot terrorismen er ett eksempel, krigen mot narkotika ett annet.Spørsmålet er om Bush-administrasjonen ønsker – og greier – å bedre forholdet til sine allierte de siste to årene før presidentvalget i 2008. Hvis ikke blir krigen mot terror en stadig mer ensom krig, både for USA og for alle land som frykter nye terrorangrep.


hits