Høyspent for Enoksen

25.08.2006 @ 12:51

 Høstens budsjett er første anledning regjeringen har til å sette sitt eget stempel på pengebruken. Nå har debatten utad kokt ned til ett spørsmål: Hva har regjeringen tenkt å gjøre med de galopperende strømprisene?

 

Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen har ikke noen patentløsning, bortsett fra at han ikke har tenkt å gjenta kravet han så varmt talte for som opposisjonspolitiker: Å frita husholdningene for avgift på nettleien for de første 10000 kilowattimene av årsforbruket.

 

Som statsråd har han lært seg å pakke budskapet inn i vatt, for å bruke et fristende bilde. "Regjeringen arbeider med en rekke tiltak", er alt han vil si, men hinter i retning av mulige tilskudd til pelletsovner og justeringer av botilskuddet.

 

Uansett er det ikke aktuelt å innføre tvungen regulering av nivået i kraftmagasinene. Det kan føre til enda dyrere strøm, mener Enoksen. Å kutte i avgiftene - som han selv tidligere talte så varmt for - er heller ikke aktuelt.
 

-         Dersom vi subsidierer strømmen ved for eksempel å redusere avgiften på nettleien, risikerer vi  at forbruket øker, hevder han.

Dermed er vi forbrukere prisgitt kraftprodusentene og prisen på importmarkedet. Den norske produsentene hevder på sin side at de fullt ut er i stand til å regulerer markedet på egen hånd. Hvis det betyr å doble prisen på kraft uten å bli straffet av kundene sine, har de rett.

Enoksen understreker også at det også må komme ny produksjon på plass. Det rimer dårlig med forrige ukes melding fra miljøvernminister Helen Bjørnøy, som ikke vil tillate gasskraftverk på Mongstad uten CO2-rensing. På kort sikt er regjeringen villig til å akseptere mobile kraftverk som forurenser mye mer enn det et gasskraftverket på Mongstad vil gjøre.  


Til tross for at statsråden Enoksen møter den tidligere opposisjonspolitikeren Enoksen i døra, kan han trolig ta helgen med ro. Vår spådom er at statsminister Jens Stoltenberg bruker helgen til å skjære gjennom. Strøm er ikke en vare man kan velge bort. Derimot kan man velge bort regjeringer, når den tid kommer. Dette er Stoltenberg pinlig klar over.

Det betyr i klartekst at SV må gi seg i forhold til gasskraft uten rensing. I tillegg må Enoksen få på plass kortsiktige tiltak for å sikre kraftforsyningen - les midlertidige gasskraftverk. Da er spørsmålet hva SV vil kreve i stedet, og hvor mye det vil koste på statsbudsjettet. Uansett kan vi forbrukere se fram til en dyr høst.


Hagen i glasshuset

23.08.2006 @ 11:57

Avsløringen i NA 24 Propaganda  av at tidligere Frp-leder Carl I. Hagen fikk penger av Se og Hør i forbindelse med den famøse ”Hjemme hos”-reportasjen i 2003, er pinlig for Stortingets visepresident.

 

Hagen, som selv sitter i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, har tidligere ikke vært knepen med kritikken av andre politikeres pengedisposjoner.

-Arbeiderpartiets representanter er "kjøpt og betalt", hevdet Hagen fra Stortingets talerstol våren 2005. Foranledningen var det Hagen kalte "samrøret" mellom Ap og LO.


Nå inrømmer Hagen at han og kona Eli brukte Se og Hør for å markedsføre huset ektepartet solgte på Bestum i 2003.  

- På det tidspunkt hvor vi hadde bestemt oss for å selge og kjøpe et annet sted å bo, mottok vi et godt tilbud fra Se og Hør om en slik reportasje som kunne virke positivt for våre salgsmuligheter, inkludert at vi fikk et honorar som var vanlig for Se og Hør å betale ulike grupper av "kjendiser" for slike reportasjer, skriver Hagen i en kommentar på Frps hjemmesider. 


Hagen hopper elegant over at det den største forskjellen på politikerkjendiser og andre kjendiser er at de førstnevnte representerer velgerne, og ikke bare seg selv. Dermed stilles det helt andre krav til redelighet, noe Hagen ikke har vært sparsom med å framheve.

I samme kommentaren forsøker Hagen å bortforklare honoraret med at han "som andre politikere som en tid var faste spaltister i Se og Hør, mottok honorarer for disse,.”

Som  medlem av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité siden 2001 og nåværende visepresident i Stortinget, er det urovekkende at Hagen ikke greier å skille mellom honorarer på 5000 kroner politikere har fått for å skrive kommentarer, og honorarer for ”Hjemme hos”-reportasjer, der beløpet  lett kan ganges med 20.

Saken blir ikke mindre merkelig av at Hagen uten blygsel innrømmer at han så store fordeler ved å la Se og Hør markedsføre huset sitt.

-   -        Det ble en meget god og hyggelig presentasjon av vår eiendom på Bestum, skriver han.

  At Hagen  til alt overmål stilte opp samtidig med at han talte varmt i Stortinget for at publikasjoner som Se og Hør burde få momsfritak, gjør saken enda mer betenkelig. Det er ingen grunn til å tro at Hagen lot seg kjøpe av Se og Hør. Momsfritaket ble det heller ingenting av. Men visepresidenten stiller seg laglig til for hogg.  I likhet med Hagen har vi har liten sans for samrøret mellom Ap og LO. Derfor er det synd at en som har stått i front for kritikken mot "samrøre" så til de grader sauser det til for seg selv.

For Hagens del har skaden allerede skjedd. Men han kan gjøre situasjonen noe lettere for seg selv ved å opplyse hvor mye han fikk i honorar, og så betale det tilbake. Før man bruker Se og Hør til å selge huset sitt, bør man sjekk at det ikke er av glass.

Sviket mot Libanon

18.08.2006 @ 08:54
 Løftene om 3500 soldater FN-soldater til Libanon er et svik mot Libanon og en oppskrift på ny krig.  

Torsdag kveld ble rundt 50 FN-land enige om å sende til sammen 3500 soldater til Libanon. Det er under en fjerdedel av de 15.000 soldatene som ble lovet i Sikkerhetsrådet. Resten av styrken skal komme etter hvert, men løftene som ble gitt torsdag var i beste fall lunkne. 

 

Norge sender fire motormissiltorpedobåter, (MTB), men ingen bakkestyrker. Det norske bidraget er forståelig, men også symptomatisk for viljen til å sende soldater til Libanon.  Frankrike, som skal lede Libanon-styrken, sender i første omgang bare 200 soldater. Hoveddelen av styrken skal komme fra Bangladesh. I tillegg har blant annet Malaysia Indonesia og Nepal tilbudt styrker.

 

Vitsen med å sende FN-styrken er å sørge for å hindre fortsatte krig i Sør-Libanon. Da må Hizbollah-geriljaen avvæpnes. Samtidig må styrken sørge for at Israel stopper militæroperasjonene i Sør-Libanon.

 

Styrken som er lovt så langt vil ikke greie noen av delene. Det vil heller ikke de rundt 15.000 soldatene fra den libanesiske hæren som skal utplasseres i Sør-Libanon.

 

Trolig er det bare et spørsmål om tid før Israel vil true med nye aksjoner i Sør-Libanon dersom Hizbollah ikke blir avvæpnet. Hvis FN ikke raskt sørger for å få nok soldater på plass, er det åpent for nye kamper og nye tragedier. Møtet i New York torsdag kveld lover ikke godt.

 

Begrunnelsen fra forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen om hvorfor Norge nøyer seg med å sende fire MTB-er, er at det allerede er rundt 500 norske soldater i Afghanistan, og at rundt 220 soldater trolig skal sendes til Darfur. Det er forståelig, men hjelper ikke Libanon. Det landet hadde trengt, var en oppfyllelse av løftene Sikkerhetsrådet har gitt tidligere. I stedet risikerer innbyggerne å bli kastet inn i en ny krig. Det har de ikke fortjent.


Farlige forbindelser

16.08.2006 @ 14:32

Den planlagte FN-styrken i Libanon får en nærmest håpløs oppgave i Sør-Libanon. Derfor er det lurt at Norge tar seg tid før det sendes soldater.

 

I løpet av noen dager skal de første soldatene fra den nye FN-styrken være på plass i Sør-Libanon. Til sammen skal rundt 15.000 utenlandske soldater og 15.000 libanesiske soldater overvåke våpenhvilen.

 

Hvordan soldatene skal opprettholde freden, er ikke klart. Hizbollah dyrkes som helter i Libanon, og vil neppe la seg avvæpne uten videre. Det ligger heller ikke i mandatet for FN-styrken, og Libanons hær er altfor svak til å sette hardt mot hardt.

 

Samtidig har Hizbollah kommet styrket ut av krigen og den første skjøre freden. Hizbollah-lederen Sjeik Hassan Nasrallah lover 10.000 dollar (vel 60.000 kroner) til alle som har mistet hjemmene sine. Støtten er ment som hjelp til utgiftene det første året.

 

-         Gjenoppbyggingen kan fullføre seiren, sier han.

 Konstasten til Israel er stor. Der er det ikke seiererens frukter som er tema, men hvem som har skylden for et mislykket felttog. De israelske styrkene raserte store deler av Libanon, men greide ikke å hindre at Hizbollah skjøt raketter mot Nord-Israel. Israelerne greide heller ikke å ta livet av Nasrallah. Til alt overmål har det blitt avslørt at den israelske hærsjefen Dan Halutz var opptatt med å selge unna aksjer bare timer etter at to israelske soldater ble bortført i grenseområdene mot Libanon. Bortføringen utløste krigen i Libanon. 
 Samlet peker alt i retning av en nærmest håpløs og farlig oppgave for FN-styrken. Israel truer med nye angrep i Libanon dersom ikke Hizbollah blir oppløst. Kravene fra Israel trekker teksten i FN-resolusjonen svært langt. Mens resolusjonen krever "avvæpning av alle væpnede grupper i Libanon", hevder Israel at den forutsetter at Hizbollah blir "oppløst" ("dismantled"). Det vil neppe skje, gitt at Hizbollah både er et poltiisk parti og en væpnet gruppe.
 

Norge har allerede flere hundre soldater i Afghanistan, og har lovet et hundretalls soldater til Darfur. Derfor er det ikke aktuelt å sende mange mann til Libanon. I skrivende stund er det ikke en gang klart om Norge vil sende en eneste soldat. Dersom det blir sendt soldater eller offiserer, er det livsviktig at mandatet for FN-styrken er krystallklart. Derfor er det også lurt at regjeringen tar seg god tid til å vurdere hva styrken egentlig skal gjøre. Hvis ikke, risikerer soldatene å havne i kryssild mellom israelske soldater og Hizbollah-krigere, slik Unifil-soldatene kom under ild da Israel invaderte Libanon i 1982. Det er en lekse vi ikke trenger å lære flere ganger.

 


hits