Små ord gir stor krig

28.07.2006 @ 15:56

To små ord og ett kongressvalg gjør at libanesere og israelere kan se en blodig uke i møte.

 

Siden Israel gikk til angrep på Libanon 12. juli, er landet i ferd med å bli bombet tilbake til steinalderen. Etter vel to ukers angrep er minst 456 libanesere og 51 israelere drept. De fleste av de døde i Libanon er sivile, mens 18 sivile er drept i Israel av rakettangrep fra Hizbollah.

 

Beslutningen fra den israelske regjeringen om fortsette luftangrepene framfor å gå til en storstilt bakkeinvasjon, gjør at dødstallene vil fortsette å stige. Samtidig er nærmere trekvart million mennesker på flukt i Libanon. Mange har ikke noe sted å flykte til på grunn av kamphandlingene. Det gjelder blant annet norske Fatima El Bourge og familien hennes i Bekaa-dalen.  I Nord-Israel løper befolkningen mot  bomberommene flere ganger om dagen på grunn av Hizbollahs-raketter som regner ned. 
 

Under Midtøsten-toppmøtet i Roma onsdag nektet USA å stille seg bak et krav om en ”umiddelbar våpenhvile”. I stedet pukket utenriksminister Condoleezza Rice på at formuleringen måtte være at partene ”umiddelbart må jobbe for en våpenhvile”. New York Times-kommentatoren Helene Cooper peker på at den lille forskjellen i ordlyden betyr at luftangrepene mot Libanon vil fortsette.

 

President George W. Bush er ikke kjent som en ordkunstner. Men i dette tilfelle har han sørget for å gi Israel grønt lys skriftlig for å fortsette bombingen. Det hjelper lite at amerikanske diplomater avviser koplingen som ”skandaløs”. Befolkningen i Libanon kan se fram til nye dager i bomberegnet. Hizbollah-geriljaen på sin side vil sørge for å sende så mange raketter som mulig mot Nord-Israel mens de fortsatt har noen igjen å fyre av.

 

President Bush er overbevist om at kampen mot Hizbollah i Libanon er en del av den globale kampen mot terrorisme som startet etter 11. september-angrepene. Derfor er han villig til å ta den politiske belastningen som ligger i å støtte den massive bombingen.

Men belastningen på hjemmebane er minimal. Det skyldes først og fremst at USA står foran et kongressvalg. I valgår gjør amerikanske politikere seg flid med å unngå å kritisere Israel. Det gjelder ikke minst en av demokratenes frontkjempere, Hillary Clinton. Hun står på gjenvalg som senator fra New York, og ønsker ikke å miste jødiske stemmer på å kritisere Israel. Det samme gjelder den tidligere visepresidentkandidaten Joseph Lieberman fra Connecticut.

 

For befolkningen i Sør-Libanon og i Nord-Israel betyr de to små ordene fra Roma og det kommende kongressvalget i USA at blodbadet i Libanon fortsetter.


Vollviks dieseldrøm

26.07.2006 @ 16:46
Av Ole Berthelsen

Vollviks våte dieseldrøm

At Idar Vollvik sparer 17.000 kroner per tank med avgiftsfri diesel, mens naboen med sin 20-hester betaler full pris på bensinen, skyldes en antikvert regel som bør fjernes.

 

Etter noen friske dager med fokus på boligskatt, har sommerdebatten tatt sjøveien. Ifølge Dagsavisen sparer turboinvestor Idar Vollvik 17.000 kroner hver gang han fyller tanken på Fairline-yachten sin med 3000 hestekrefter.

 

Sjakktrekket er at Vollvik kjører diesel på sjøen. Dermed slipper han bilavgiften på nærmere tre kroner literen. Naboen på marinaen (hvis det er plass til flere båter på brygga) må betale full pris dersom han er så uheldig å ha bensinmotor på jollen.

 

Slik blir verden når gamle regler får stå. En gang i tida var det et poeng å skjerme den dieseldrevne nyttetrafikken til lands og til vanns fra avgifter. I dag, når over halvparten av bilene og flesteparten av de større båtene som selges går på diesel, er avgiftsfritaket en anakronisme i sin nåværende form.

Hvis hensikten hadde vært å tvinge båteiere til å gå over til mindre tørste motorer - som dieselmotorene er - kunne det ha noe for seg å bevare avgiften. Men vi har ikke hørt et skvatt fra miljøvernminister Helen Bjørnøy i saken. I stedet er det behovet for billig drivstoff til nyttetrafikken som trekkes fram. Skal nyttetrafikk skjermes, må det skje på andre måter.

 

Idar Vollvik er da heller ikke særlig opptatt av fritaket når han fyller tanken.

 

-         Om det er slik at småbåteiere betaler mer i drivstoffavgift enn meg, synes jeg avgiftene må justeres så de blir mer rettferdige, sier han til Dagsavisen.

 

Dersom Regjeringen skal forfølge den tanken, er det duket for omkamp om skatt. En justering av avgiftene betyr vanligvis at avgiften som er lavest justeres opp.

 

I motsatt fall må Regjeringen innføre en totrinns stige for bensin også, avhengig av om den brukes i båt eller bil. Da kommer mange båteiere til å bli grønne i ansiktet, og ikke på grunn av sjøgang. I stedet vil noen av de spareorienterte bruke heverten for å få billigbensinen over fra båten til bilen.


En deltaker på Nettavisens veggavis mener spørsmålet er mer komplisert enn som så. Han peker på at mange mindre båtmotorer også går på diesel, mens mange store motorer fortsatt går på bensin.


- Er det da så urettferdig at min VolvoPenta 14 hk slipper denne avgiften, mens naboens 225 hk Mercury bensinsluker skal ha avgift, spør han.  
 

Etter å ha fått de fleste av Norges boligeierere på nakken tidligere i uka, kan Regjeringen trøste seg med at det er færre dieselbrukere på sjøen enn det finnes illsinte huseiere. Dermed kan det være lettere å få en avgiftsendring gjennom. På den annen side må selv Idar Vollvik fylle tanken veldig mange ganger før det monner i statskassa.

  

Diskuter saken i Veggavisen.


Selvskudd om boligskatt

25.07.2006 @ 11:46

De rødgrønne gjør sitt beste for å torpedere regjeringsskuta om dagen. Er det badetemperaturene som lokker?

I forrige uke foreslo Senterpartiets Per Olav Lundteigen å fjerne rentefradraget på lån over to millioner kroner. Forslaget, som er ett av flere som Finansdepartementet vurderer foran årets statsbudsjett, ble raskt skutt ned av Finanskomiteens leder Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap).

Tirsdag kom en ny godbit: Finansdepartementet vurderer å innføre skatt på gevinst av salg av bolig, skriver VG. Ifølge avisen har forslaget støttespillere i alle de tre regjeringspartiene. Igjen har Schjøtt-Pedersen fått jobben som ryddegutt.

- Det er ingen planer om en slik beskatning. Finansdepartementet vil i løpet av formiddagen gå ut med informasjon om at det ikke foregår noen planer å beskatte boliger, presiserte han overfor TV 2 Nettavisen.

Litt senere på formiddagen kom den varslede tilbaketrekningen i form av en pressemelding fra Finansdepartementet.

Så sent som i mars i år lekte finansminister Kristin Halvorsen (SV) likevel med tanken om å få flere skattekroner ut av boligeierne. Å skattlegge gevinst ved salg av bolig vil bidra til å synliggjøre husholdningenes kapital. Dessuten vil det kunne virke dempende på prisveksten, skrev hun i et brev til Høyres stortingsrepresentant Peter S. Gitmark.  Flere i Ap skal også være lokket av tanken.

Det er ikke tvil om at bolig representerer et skattehull for mange. Skattbare millionbeløp kan forvandles til noen moderate hundretusener ved å investere pengene i en bolig med lav likningsverdi. Det har gjort boligmarkedet attraktivt for investorer. Da er det bare naturlig at Finansdepartementet følger etter.

Samtidig er det klart at de aller fleste som opererer i boligmarkedet er vanlig folk som trenger et sted å bo. Eventuell gevinst ved salg av boligen går rett i det sorte hullet når man kjøper en ny bolig. I tillegg til kjøpesummen må alle ut med 2,5 prosent dokumentavgift. Inntektene fra denne avgiften har gått til himmels i takt med boligprisene, uten at Finansdepartementet har signalisert vilje til å redusere den.

Skatt på eventuell gevinst av bolig er derfor langt fra noen vinner for de rødgrønne. I stedet får opposisjonen en kjempesvær soft-is aldeles gratis i sommervarmen.

- Skatt på gevinst ved salg av bolig er å skattlegge oppussing, smatter Høyres 2. nestleder Jan-Tore Sanner.

Det underliggende spørsmålet er om regjeringen vil holde løftet fra Soria Moria-erklæringen om ikke å øke skattetrykket utover 2004-nivå, eller om skattene skal økes. Dersom svaret blir det siste, er det naturlig at Finansdepartementet også ser på boligskatten. Derimot er det politisk svært risikabelt av regjeringen å åpne for økte skatter. Det kan bli torpedoen som sender den rødgrønne arken til bunns ved neste stortingsvalg.


Sur agurk fra Lundteigen

20.07.2006 @ 10:08

Mange satte jordbærene i halsen da Sps Per Olav Lundteigen presenterte årets suragurk. Senterpartiets finanspolitiske talsmann vil fjerne rentefradraget på lån over to millioner kroner.

Hvis du har et lån på tre millioner kroner til fire prosent rente, innebærer at du vil tape 11200 kroner i året på forslaget.


-        
For mange koster det ingenting å låne i dag. Når Staten betaler 28 prosent av utgiftene ved å ta opp private lån, får du en veldig vekst i den private økonomien, sier han til VG.
 
Vi har forståelse for at lån til båter eller hytter i tosifret millionklasse kan provosere. Men de aller fleste som låner to millioner kroner gjør det for å få tak over hodet. Det er nettopp derfor de høye boligprisene merkes så godt på økonomien.

Per Olav Lundteigen har tradisjon for å komme med originale forslag og observasjoner. Blant annet har han hevdet at alle bør ha en eiendom som er stor til at gutta kan gjøre et nødvendig ærend i friluft uten å sjenere naboen. Med sitt siste elleville forslag tilbyr Lundteigen en saftig skattesmell til de som ønsker seg samme rimelige rettighet.

 

 I Lundteigens hjemfylke Buskerud er en enebolig i Krokstadelva  på vel 150 kvadratmeter til salgs for 2,240 millioner kroner. Med litt egenkapital kan man snike seg under tomillionerstaket. Men for en barnefamilie som kjøper seg hus for første gang, kan det fort bli dyrt.

 

På Grønland i Oslo selges nye fireroms leiligheter på 70 kvadratmeter til 2,95 millioner. Med nærmere 1000 kroner  i måneden i tapt rentefradrag, blir prisen uoverkommelig for enda flere enn i dag.

 

Problemet med Lundteigens forslag er at han ikke skiller mellom lån til luksus og lån til en basisvare, nemlig bolig. I tillegg kommer naturligvis spørsmålet om det er statens oppgave å bestemme hva folk låner penger til. Vi mistenker Lundteigen for å ha gumlet litt for mange suragurker i løpet av sommeren. Da er det bedre med en kurv søte jordbær. Skynder du deg, Lundteigen, kan du kanskje spandere en kurv på naboen også. Han kan trenge det.


Pusterom for UD

18.07.2006 @ 16:28

UD har fått mye pepper for evakueringen av av nordmenn i Libanon. Men et flertall av TV 2 Nettavisens lesere er ikke enige i kritikken.

 

Siden bombingen av Libanon startet i forrige uke har Utenriksdepartementet fått kritikk fra flere hold for manglende oppfølging av nordmenn i landet.  TV 2 Nettavisen har fått mange eposter og telefoner fra fortvilte nordmenn som enten er i Libanon eller som har slektninger. Kritikken går på manglende oppfølging fra UDs side, og manglende transportmuligheter ut av landet.

 

I en krise av typen Libanon er det umulig for Utenriksdepartementet å gjøre alt riktig. Men mye av kritikken er også berettiget. Når småbarnsfamilier i Bekaa-dalen fortviler over at de ikke kan bevege seg på veiene, og heller ikke har hørt noe fra UD, er det hjerteskjærende. Samtidig har mange nordmenn allerede blitt evakuert. I skrivende stund (tirsdag) har rundt 500 norske blitt hjulpet ut. En gruppe på nærmere 200 forlot Beirut på bilfrakteskipet "Hual Transporter" tirsdag.

 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre forsvarer UDs arbeid med at det er en komplisert oppgave å registrere og håndtere de mange henvendelsene. Det er heller ingen registreringsplikt for nordmenn i utlandet. Derfor hersker det fortsatt stor usikkerhet om hvor mange nordmenn som fortsatt er i Libanon.

 

På den andre siden er det klart at UD har stått overfor en svært vanskelig oppgave. På dansk TV  mandag trakk misfornøyde dansker fram Norge som eksempel.

 

-         Se hvor mye hjelp nordmennene får, lød en kommentar.

 

En uformell meningsmåling blant TV 2 Nettavisens lesere gir også Utenriksdepartmentet poeng for måten krisen har blitt håndtert. På spørsmål om norske myndigheter har taklet krisen i Libanon bra, svarer 40 prosent ”ganske bra” og 29 prosent ””Glimrende”. Bare 30 prosent mener myndighetene har taklet krisen dårlig eller svært dårlig (se resultatet her).


Som alle alle nettmålinger må resultatet nytes med en klype salt. Men det gir likevel en indikasjon på at mange av leserne fortsatt har tillitt til UD.  Oppryddingen etter tsunamikatastrofen i 2004 har gjort beredskapsarbeidet bedre. Spesielt har UD forstått at det er nødvendig å trekke inn ressurser fra politi, helsevesen og andre instanser for at de berørte får den hjelpen de trenger. Det er også åpenbart at kapasiteten til å ta i mot henvendelser fra berørte nordmenn og media fortsatt er begrenset, til tross for etablinger av telefonsenter og krisestab.

Samtidig har UD en stor oppgave foran seg for å få ut de rundt 100 nordmennene som fortsatt befinner seg i Sør- og Øst-Libanon. Særlig de i sør vil være utsatt dersom Israel går til en massiv bakkeinvasjon av Libanon. Det bør gi UD en ekstra puff for å fortsette arbeidet med å få alle de norske ut.

Krigen Israel ikke kan vinne

14.07.2006 @ 11:47

Den massive bombingen av Israel er en fåfengt men farlig aksjon fra Israels side.


Ved å bombe den internasjonale flyplassen i Beirut og blokkere havna i byen vil Israel presse regjeringen i Libanon til å slå ned på den Iran-støttede Hizbolla-militsen som har bortført to israelske soldater.

Men Libanon er en altfor svak stat til å greie å fjerne Hizbolla som selv er solid representert i regjeringen. Det eneste Israel oppnår er å øke spenningen i det allerede eksplosive Midtsten.


Israles statminister Ehud Olmer later som om Libanon kan kaste Hizbolla-militsen på havet hvis den bare gidder. Når det ikke skjer går Israel til angrep. Den samme unnskyldningen ble brukt da Israel invaderte Libanon i 1982. Den gangen var målet å bli kvitt PLO. 


Angrepet denne gangen er et soleklart brudd på folkeretten fra Israels side. Bortføringen av to israelske soldater forsvarer ikke angrep som rammer hele befolkningen. Bombingen kan dessuten utløse en storkrig i Midtøsten.


Blant målene som bombet torsdag var hovedveien mellom Beirut og Syrias hovedstad Damaskus. Det var et klart signal fra Israel om at landet ikke godtar syrisk støtte til Hizbolla.


Hovedstøttespilleren til Hizbolla er imidlertid Iran. President Mahmoud Amedinejad nøler ikke med å kaste bensin på bålet. Han har allerede varslet at et angrep på Syria vil bli sett på som et angrep på hele den islamske verden.


Dessverre har både Iran og Israel interesse av at spenningen i Midtøsten stiger. For iran gir krisen en kjærkommen anledning til å trekke oppmerksomheten vekk fra striden om landets atomprogram. For Israel er det viktig å minne USA om hvilken betydning Israel har som Bush-administrasjonens nærmeste allierte i området.


Torsdag svarte USA ved å legge ned veto mot en resolusjon i Sikkerhetsrådet som fordømte både bortføringen av de israelske soldatene og det israelske hevnangrepet mot Libanon.  


Stoltenberg-regjeringens fordømmelse av angrepet er positivt. Men med USA i ryggen vil Israel trolig fortsette den harde linjen.Det kan i verste fall utløse en mulig storkrig i Midtøsten. Oljemarkedet har allerede tatt tegningen og sendt oljeprisen til himmels. Spørsmålet er om Israel og USA  forstår risikoen før det er for sent.



Derfor løper Jeppe i Pamplona

07.07.2006 @ 12:06
I stedet for å spørre om hvorfor Jeppe drikker, bør man heller spørre om hvorfor han løper med oksene i Pamplona.

PAMPLONA (TV 2 Nettavisen): Fredag ble en 25-åring fra New Zealand alvorlig skadd av en kampokse under okseløpingen i Pamplona. En annen ble lammet fra livet og ned etter å ha blitt truffet av de tamme kuene som følger kampoksene på løpeturen til tyrefekterarenaen.


Til tross for de åpenbare farene ved løpingen, deltar tusenvis av unge og ikke fullt så unge menn under løpingen. TV 2 Nettavisens medarbeider løp selv på begynnelsen av 80-tallet mens han fortsatt var ung og derfor per definisjon udødelig.

Natt til torsdag var jeg med den unge svensken Andreas Elgh (med en h på slutten) som planla sin første løping noen sinne.


-         Kortversjonen av hvorfor jeg vil løpe er at jeg bare lever en gang. Tenker jeg meg nøyere om, blir det vanskeligere, sa han til TV 2 Nettavisen etter inspeksjonen av den 825 meter lange løypa.


Tatt av okse
Da fredagen kom var Andreas på plass, men ble kastet ut av vaktene fordi det var for mye folk på stedet han sto. Om det var et varsel, er ikke godt å si. Noen minutter senere var 48-åringen Steve Ibarra vitne til at en 25-åring fra New Zealand ble truffet av et horn i låret og slept flere meter av gårde.


-         Han var bare en og en halv meter fra meg. Det var en forferdelig opplevelse å se på, sa Ibarra etter løpingen.


Men han hadde ikke tenkt å gi seg med løpingen av den grunn, bare å holde seg unna partiet i Santo Domingo, der løypa er trang og oksene løper svært raskt.


Tragedie og fest
Festivalen i Pamplona ble udødeliggjort av Ernest Hemingway i boka ”Og solen går sin gang”. Senere ble mange nordmenn bitt av basillen etter å ha lest Erling Gjelsviks ”Dødt løp”.

Men både Hemingway og Gjelsviks bøker er egentlig tragedier, pakket inn i en ramme av fest. Det tragiske understrekes av at festen i Pamplona er til ære for martyren San Fermin, som ifølge legenden ble drept ved at okser trakk han levende gjennom gatene til han døde.

Blir skuffet
En annen side ved festen er tyrefektingen, som også er en tragedie, i hvert fall for oksene. Den populære oppfatningen av tyrefekting er at det er en jevn kamp mellom okse og matador. Men går man til arenaen med den innstillingen, er man dømt til å bli skuffet. Oksen kan nok drepe, men slipper aldri levende ut av ringen.

Så hvorfor i h… drar folk til Pamplona? Svaret er enkelt: På overflaten er San Fermin-festivalen en av de artigste og mest hemningsløse festene på den nordlige halvkule. Samtidig har den litt av tragedien ved seg. Og uten det tragiske hadde den ikke vært så tiltrekkende, dessverre. Skål, Jeppe.



hits