Back to the 80s

27.04.2007 @ 02:10
Av Ole Berthelsen

Ikke fr har Boris Jeltsin tatt kvelden fr tsar Vladimir og Stein Lillevolden slr til.


Torsdag rykket Oslo by tilbake til 1980-tallet. Russlands president Vladimir Putin kuppet Natos utenriksministermte ved hjelp av et isgufs fra Moskva. I sin tale til nasjonen slo Putin fast at Russland vil legge avtalen om konvensjonelle styrker i Europa - den skalte CFE-avtalen - p is til Nato-landene ratifiseres den.

Star Wars
Plutselig var det hjertevarme Nato-mtet blitt til kald krig mellom Nato-medlemmene p den ene siden, og Russland p den andre. for gamle travere minnet dagen stygt om kjlige stunder under Den kalde krigen.

rsaken til Putins knallharde tale var Bush-administrasjonens plan om et rakettforsvar i Europa til bruk mot "rverstater" som Iran og Nord-Korea. Amerikanernes overdrevne tro p raketter som kan skyte ned andre raketter, stammer fra 1950-tallet, men ble aktualisert da Ronald Reagan presenterte sin "Star Wars"-visjon i 1983.

Ti raketter
Reagan s for seg en paraply av rombaserte laservpen drevet av atombomber (!) og raketter skutt opp fra bakken som ville pulverisere sovjetiske atomraketter fr de ndde USA eller Nato-land. Snart 25 r senere er visjonen redusert til en plan om ti raketter uten stridshoder, utplassert i Polen, og med en radar i Tsjekkia.

Latterlig
USAs utenriksminister Condoleezza Rice hevdet torsdag at pstanden om at rakettforsvaret kan true Russland er "latterlig". Det forhindrer ikke Putin og utenriksministeren hans Sergej Lavrov i sl alarm.

- Historien forteller oss at utplassering av et forsvarssystem, frer til et offensivt svar, sa Lavrov, og truet med mottiltak dersom planen blir satt ut i live.

Lillevolden
Samtidig med sabelraslingen p Nato-mtet, samlet blitzere seg ved Rdhuset med nedrevne trafikkskilt og andre improviserte vpen for storme middagen for utenriksministrene i Rdhuset. Og hvem andre enn 80-talls-ikonet Stein Lillevolden sto bak megafonen?

Lillevolden slo gjennom under husokkupasjonene i Oslo p begynnelsen av 1980-tallet, og er en av de f som fortsatt kler betegnelsen yrkesdemonstrant. Ansiktet har blitt mer markert, men gulrotbuksene er fortsatt p plass. I motsetning til de kalde krigerne Putin og Lavrov har han ogs beholdt hret.

Aksjonen mot Rdhuset endte med at blitzerne ble sltt tilbake av politiet. Men etterp kunne nostalgiske 80-tallsfan kjenne eimen av tregass i Oslo sentrum, fr de dro hjem og satte p LP-plata (!) "Back to the 80s" med Tramteateret.


Hvem sa at verden ikke gr framover?

En amerikansk tragedie

17.04.2007 @ 11:23
Av Ole Berthelsen

Mandagensskolemassakre i Virginia ryster amerikanerne. Men dessverre er massedrap ved hjelp av skytevpenkke uvanlig i USA. S sent som i oktober skjt en trailersjfr ned seks smjenter i en skoleklassse i nabostaten Pennsylvania fr han skjt seg selv. Samme r skjt en 13-ring mot en lrer i Missouri, men vpenet klikket.

Under massakren ved Columbine High School i 1999, ble 12 studenter drept.

Liberale
Kommentatorer peker gjerne p at retten til bre vpen ligger i amerikanernes sjel, og i grunnloven. Men forklaringen er neppe s enkel. For det frste pgr en politisk kamp mellom nordstatspolitikere som nsker strengere vpenkontroll, og srstatene, som tradisjonelt har svrt liberale regler.

For det andre var gjerningsmannen i Virginia en student fra Sr-Korea. At han skulle vre opptatt av den amerikanske grunnloven og retten til bre vpen, er lite sannsynlig.

Enklere enn bilkjp
Derimot har han hatt svrt lett tilgang p vpen. Vpnet meden ni millimeter pistol og en 22-kaliber pistol, skjt den unge mannen ned studenter og lrere i kaldt blod, fr han til slutt skjt seg selv i hodet.

Uansett hvilket motiv gjerningsmannen hadde, var det skaffe seg vpen svrt enkelt. Reglene for anskaffe seg vpen er hver enkelt delstats ansvar regulere. I Virginia er fullt mulig kjpe hndvpen fritt over disk, uten bretillatelse og uten opplring.

Derfor kommer massakren til f debatten om de liberale vpenlovene til blusse opp, slik den gjorde etter Columbine-massakren. Men tte r etter Columbine er det fortsatt letter kjpe en pistol enn en bil mange steder i USA.

Ingen selvflge
32 ble drept i massakren ved Virginia Tech-universitetet mandag fr gjerningsmannen skjt seg selv. Hpet m vre at de drepte ikke dde forgjeves, og at massakren vil legge nytt press p politikeren for innfre strengere vpenregler. Forhpentligvis vil reglene for skaffe seg vpen bli innskjerpet. Men det er ingen selvflge.

Geldof
I 1979 skjt og drepte 16-ringen Brenda Spencer to lrere med rifle ved en barneskole i San Diego. Ni elever ble skadd i skytingen, fr Brenda gikk hjem igjen.Senere forklarte hunathun"hatet mandager". Kommentaren inspirerte Bob Geldof til skrive stjernehiten "IDon't Like Mondays". Men lten aldri noen hit i USA.

Erfaringene fra Columbine-massakren tyder dessverre at tragedien i Virgina mandag neppe blir den siste skolemassakren amerikanerne fr oppleve.

Nachscpiel med Venstre-vri

14.04.2007 @ 09:32

Av Ole Berthelsen

I Venstre er det stor takhyde om dagen- selv p nachspielet.

Fredag var dagen for de store omfavnelsene p Venstres landsmte p SAS-hotellet p Bryggen i Bergen. Sponheim fikk stende applaus fra landsmtesalen etter pningstalen sin, til tross for at han roste bde SV, Gerd-Liv Valla og EU. Etterpga han sin 2. nestleder Olaf Thommessen en ordentlig bjrneklem.

image5

Umenneskelig
Hydepunktet fredag var likevel nachspielet hos lederen for Oslo Venstre, Ola Elvestuen. I liberal nd hadde Elvestuens Business Suite minst fire meters takhyde p det hyeste. Selv om detvar altfor lite til romme de rundt 50 gjestene som etter hvert pakket seg sammen, ernachspielet verdt f med seg. Her var Odd Einar Drum, veteranen Leon Bodd, 1. nestleder Trine Skei Grande og etter hvert ogs Olaf Thommessen.

Tradisjonen gr tilbake til 1968, da landsmtene enn var alkoholfrie. Det var en umenneskelig belastning for journalistene, noe Oslo Venstre forstod.Dermed ble Venstre-nachspielet fdt.

image7

Trangt om plassen, men hyt under taket. Verten Ola Elvestuen i forgrunnen.

Veteraner
Snn er i hvert fall historien, iflge Ola Elvestuen under rets nachspiel. Men han hadde problemer med fullfre velkomsthilsenen sin. Etter bare et parsetninger ble han avbrutt av parti-veteranen og nei-mannen Odd Einar Drum og Aftenposten-veteranen Lars Hellberg. De startet sine politiske karrierer som leder for henholdsvis Unge Venstre og Unge Hyre i Trondheim p 1960-tallet. Den gangen var forresten Drum en svoren tilhenger av det davrende EEC.


TIl slutt fikk likevel Elvestuen nsket velkommen, til Hansa-l, kartongvin og drinker.

Lever
I talen sin tidligere p dagen rpet Lars Sponheim at han var "mektig imponert" over EU, og at han ikke s bort fra at han kunne bli ja-mann fr neste landsmte. Dermed kan det se ut som at nei-folkene i partiet er en utdende rase.

De fr trste seg med at om EU-motstanden dr, kommer Venstre-nachspielene til leve. Da Nettavisen forlot stedet var det "stinn brakke". Bde dobbeltsenga og forgangen mtte tas i bruk for f plass til alle.I poliitkken har ikkevenstrefolk s stort gulv danse p, klemt som de er mellom de rdgrnne og hyrepartiene. Slik var det p nachspielet ogs. Da er det godt det er hyt under taket.


hits