Back to the 80s

27.04.2007 @ 02:10
Av Ole Berthelsen

Ikke før har Boris Jeltsin tatt kvelden før tsar Vladimir og Stein Lillevolden slår til. 


Torsdag rykket Oslo by tilbake til 1980-tallet. Russlands president Vladimir Putin kuppet Natos utenriksministermøte ved hjelp av et isgufs fra Moskva. I sin tale til nasjonen slo Putin fast at Russland vil legge avtalen om konvensjonelle styrker i Europa - den såkalte CFE-avtalen - på is til Nato-landene ratifiseres den.

 

Star Wars
Plutselig var det hjertevarme Nato-møtet blitt til kald krig mellom Nato-medlemmene på den ene siden, og Russland på den andre. for gamle travere minnet dagen stygt om kjølige stunder under Den kalde krigen.

 

Årsaken til Putins knallharde tale var Bush-administrasjonens plan om et rakettforsvar i Europa til bruk mot "røverstater" som Iran og Nord-Korea. Amerikanernes overdrevne tro på raketter som kan skyte ned andre raketter, stammer fra 1950-tallet, men ble aktualisert da Ronald Reagan presenterte sin "Star Wars"-visjon i 1983.

 

Ti raketter
Reagan så for seg en paraply av rombaserte laservåpen drevet av atombomber (!) og raketter skutt opp fra bakken som ville pulverisere sovjetiske atomraketter før de nådde USA eller Nato-land. Snart 25 år senere er visjonen redusert til en plan om ti raketter uten stridshoder, utplassert i Polen, og med en radar i Tsjekkia.

 

Latterlig
USAs utenriksminister Condoleezza Rice hevdet torsdag at påstanden om at rakettforsvaret kan true Russland er "latterlig". Det forhindrer ikke Putin og utenriksministeren hans Sergej Lavrov i å slå alarm.

 -         Historien forteller oss at utplassering av et forsvarssystem, fører til et offensivt svar, sa Lavrov, og truet med mottiltak dersom planen blir satt ut i live. 

 Lillevolden
Samtidig med sabelraslingen på Nato-møtet, samlet blitzere seg ved Rådhuset med nedrevne trafikkskilt og andre improviserte våpen for å storme middagen for utenriksministrene i Rådhuset. Og hvem andre enn 80-talls-ikonet Stein Lillevolden sto bak megafonen?  

Lillevolden slo gjennom under husokkupasjonene i Oslo på begynnelsen av 1980-tallet, og er en av de få som fortsatt kler betegnelsen yrkesdemonstrant.  Ansiktet har blitt mer markert, men gulrotbuksene er fortsatt på plass. I motsetning til de kalde krigerne Putin og Lavrov har han også beholdt håret. 

Aksjonen mot Rådhuset endte med at blitzerne ble slått tilbake av politiet. Men etterpå kunne nostalgiske 80-tallsfan kjenne eimen av tåregass i Oslo sentrum, før de dro hjem og satte på LP-plata (!) "Back to the 80s" med Tramteateret.


 Hvem sa at verden ikke går framover?

En amerikansk tragedie

17.04.2007 @ 11:23
Av Ole Berthelsen

Mandagens skolemassakre i Virginia ryster amerikanerne. Men dessverre er massedrap ved hjelp av skytevåpen kke uvanlig i USA. Så sent som i oktober skjøt en trailersjåfør ned seks småjenter i en skoleklassse i nabostaten Pennsylvania før han skjøt seg selv. Samme år skjøt en 13-åring mot en lærer i Missouri, men våpenet klikket.

Under massakren ved Columbine High School i 1999, ble 12 studenter drept.

Liberale
Kommentatorer peker gjerne på at retten til å bære våpen ligger i amerikanernes sjel, og i grunnloven.  Men forklaringen er neppe så enkel. For det første pågår en politisk kamp mellom nordstatspolitikere som ønsker strengere våpenkontroll, og sørstatene, som tradisjonelt har svært liberale regler.

For det andre var gjerningsmannen i Virginia en student fra Sør-Korea. At han skulle være opptatt av den amerikanske grunnloven og retten til å bære våpen, er lite sannsynlig.

Enklere enn bilkjøp
Derimot har han hatt svært lett tilgang på våpen. Væpnet med en ni millimeter pistol og en 22-kaliber pistol, skjøt den unge mannen ned studenter og lærere i kaldt blod, før han til slutt skjøt seg selv i hodet.

Uansett hvilket motiv gjerningsmannen hadde, var det å skaffe seg våpen svært enkelt. Reglene for å anskaffe seg våpen er hver enkelt delstats ansvar å regulere.  I Virginia er fullt mulig å kjøpe håndvåpen fritt over disk, uten bæretillatelse og uten opplæring.

Derfor kommer massakren til å få debatten om de liberale våpenlovene til å blusse opp, slik den gjorde etter Columbine-massakren. Men åtte år etter Columbine er det fortsatt letter å kjøpe en pistol enn en bil mange steder i USA. 

Ingen selvfølge
32 ble drept i massakren ved Virginia Tech-universitetet mandag før gjerningsmannen skjøt seg selv. Håpet må være at de drepte ikke døde forgjeves, og at massakren vil legge nytt press på politikeren for å innføre strengere våpenregler. Forhåpentligvis vil reglene for å skaffe seg våpen bli innskjerpet. Men det er ingen selvfølge.

Geldof
I 1979 skjøt og drepte 16-åringen Brenda Spencer to lærere med rifle ved en barneskole i San Diego. Ni elever ble skadd i skytingen, før Brenda gikk hjem igjen. Senere forklarte hun at hun "hatet mandager". Kommentaren inspirerte Bob Geldof til å skrive stjernehiten "I Don't Like Mondays". Men låten aldri noen hit i USA.

Erfaringene fra Columbine-massakren tyder  dessverre at tragedien i Virgina mandag neppe blir den siste skolemassakren amerikanerne får oppleve.

Nachscpiel med Venstre-vri

14.04.2007 @ 09:32

Av Ole Berthelsen

I Venstre er det stor takhøyde om dagen - selv på nachspielet.

  Fredag var dagen for de store omfavnelsene på Venstres landsmøte på SAS-hotellet på Bryggen i Bergen. Sponheim fikk stående applaus fra landsmøtesalen etter åpningstalen sin, til tross for at han roste både SV, Gerd-Liv Valla og EU. Etterpå ga han sin 2. nestleder Olaf Thommessen en ordentlig bjørneklem. 

image5

  Umenneskelig
Høydepunktet fredag var likevel nachspielet hos lederen for Oslo Venstre, Ola Elvestuen. I liberal ånd hadde Elvestuens Business Suite minst fire meters takhøyde på det høyeste. Selv om det var altfor lite til å romme de rundt 50 gjestene som etter hvert pakket seg sammen, er nachspielet verdt å få med seg. Her var Odd Einar Dørum, veteranen Leon Bodd, 1. nestleder Trine Skei Grande og etter hvert også Olaf Thommessen.

Tradisjonen går tilbake til 1968, da  landsmøtene ennå var alkoholfrie. Det var en umenneskelig belastning for journalistene, noe Oslo Venstre forstod. Dermed ble Venstre-nachspielet født.

image7

Trangt om plassen, men høyt under taket. Verten Ola Elvestuen i forgrunnen.

Veteraner
Sånn er i hvert fall historien, ifølge Ola Elvestuen under årets nachspiel. Men han hadde problemer med å fullføre velkomsthilsenen sin. Etter bare et par setninger ble han avbrutt av parti-veteranen og nei-mannen Odd Einar Dørum og Aftenposten-veteranen Lars Hellberg. De startet sine politiske karrierer som leder for henholdsvis Unge Venstre og Unge Høyre i Trondheim på 1960-tallet.  Den gangen var forresten Dørum en svoren tilhenger av det daværende EEC.


TIl slutt fikk likevel Elvestuen ønsket velkommen, til Hansa-øl, kartongvin og drinker. 
 

Lever
I talen sin tidligere på dagen røpet Lars Sponheim at han var "mektig imponert" over EU, og at han ikke så bort fra at han kunne bli ja-mann før neste landsmøte. Dermed kan det se ut som at nei-folkene i partiet er en utdøende rase.

 

De får trøste seg med at om EU-motstanden dør, kommer Venstre-nachspielene til å leve. Da Nettavisen forlot åstedet var det "stinn brakke". Både dobbeltsenga og forgangen måtte tas i bruk for å få plass til alle. I poliitkken har ikke venstrefolk så stort gulv å danse på, klemt som de er mellom de rødgrønne og høyrepartiene. Slik var det på nachspielet også. Da er det godt det er høyt under taket.


hits