HUMMER OG CAMPARI

31.03.2007 @ 09:58
Av Ole Berthelsen

Hvor mye blir "En Giske"?
Trond Giske vil ikke uten videre gi statsgaranti til OL i Tromsø. Han frykter hva tallet "En Giske" kan bli.  

Fredag greide idretts-Norge å samle seg - med formannens dobbeltstemme -  bak kravet om at Tromsø bør få OL i 2018. Trond Giske understreker at regjeringen ikke vil gi Tromsø-OL statsgaranti uten videre. 

Kake
I Senterpartiet var det vill jubel etter at Tromsø vant. Sp flagget sin støtte til Ishavsbyen allerede for to år siden. Derfor var det kanskje ikke så rart at de hadde både pressemelding og kake med "Tromsø 2018" på marsipanlokket klar i det avgjørelsen ble kjent. Det var et dristig spill, gitt at Tromsø vant 7-6 i Idrettsstyret. 

Kommafeil
OL-nyheten overskygget fullstendig nyheten om at NHO og LO torsdag  var blitt enige om en ramme på 4,5 prosent for årets lønnsoppgjør. Dermed fikk LO-leder Roar Flåthen se femtallet  under årets oppgjør, men på feil side av kommaet.

For Trond Giske er det gangetabellen, og ikke kommaene, som er problemet med en ny norsk OL-søknad. Lillehammer-OL skulle i utgangspunktet koste en drøy milliard. Det endte på vel sju milliarder, enda økonomisk ansvarlige bønder sto bak.

Alle vet at nordlendingene er av et annet kaliber: Når lønningen kommer, kjøper man kasser med wienerbrød og et silkeskjerf til kona.  Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities mener et norsk OL vil koste hver skattebetaler 10.000 kroner. Det blir mange wienerbrød, det.

Sutrete damer
Men ikke alt handlet om OL i uka som gikk. Valgforsker Frank Aarebrot mener kvinner sutrer seg til lederstillingen.

- Maset med å få flere kvinner inn i lederstillinger - hvor de kan gå på do i sjefsetasjen, pynte seg med titler og kjøre fine biler - er et luksusproblem i kvinnesaken, sier han til Ukeavisen Ledelse.

De neste dagene bør Aarebrot holde skarp utkikk etter tissetrengte damer i fine biler når han krysser veien i  Bergen by de neste dagene. Å bremse med høye hæler kan være en prøvelse.


Rødvin
En annen som også var i hardt vær, var kunnskapsminister Øystein Djupedal. Etter å ha skjelt ut partikollegaen Snorre Valen under landsmøtet på Gardermoen, ble det kjent at han hadde kommet med homsehets overfor Høyre-rådgiveren Kaj-Martin Georgsen og daværende finansminister Per-Kristian Foss. 


- Normalt oppfatter jeg SV-ere som hyggelige mennesker over et glass rødvin. Djupedal er et unntak fra denne regelen, sa Foss til Nettavisen.

Spade

Men den som kunne trenge marsipankake denne uka, var  ulykkesfuglen Thomas Myhre. Med sine to gigatabber mot Tyrkia onsdag, skrev han seg inn i "Bjarte Flem Hall of Fame" (Flem var Tromsø-keeperen som kastet ballen i eget mål). "Jeg har bare lyst til å finne en spade" sa Charlton-keeperen etter kampen.

 

Komplott
Travkusken Atle Hamre er i hardt vær etter å ha blitt anklaget for utpressing av forretningsmannen Willy Willhelmsen i Kristiansand. Hamre hevder overfor Nettavisen at han er utsatt for et komplott. I 2002 ble han dømt til fem års fengsel for utpressing mot eks-rederen Thor Christensen. Vi håper Hamre har rent mel i havreposen denne gangen.


Fred, frihet og alt gratis

27.03.2007 @ 10:26
Av Ole Berthelsen

Hvis Jens gjør jobben sin, kan vi snart kjøre til påskefjellet på kinesiske CO2-kvoter.

 

Mandag undertegnet  statsminister Jens Stoltenberg en såkalt rammeavtale om klimasamarbeid mellom Norge og Kina. I klartekst betyr det at Norge vil gjerne hjelpe Kina med å redusere CO2-utslippene sine ved hjelp av norsk teknologi og norske penger.

image4

Holder han jordens klimaproblemer i hånden, eller er det bare skuebrød?

Tanken er god: Å redusere utslipp i Kina er mye billigere enn å kutte utslippene i Norge. Samtidig har framstøtet en ubehagelig eim ved seg. Hvorfor skal Norge hjelpe Kina med penger når landet har mer enn nok av dem?

 

Folkemuseet
Under besøket i Beijing var Stoltenberg innom en såkalt hutong-bydel, der innbyggerne fyrer med kullbriketter. Stoltenberg viste til og med fram en kullbit for å vise hva verdens klimaproblemer handler om.

 

Men bydelen Stoltenberg besøkte er mer å regne som en Beijing-variant av Folkemuseet i Oslo.  De fleste hutong-bydelene er allerede revet til fordel for høyblokker. Nå jobber myndighetene i Beijing med å frede enkelte gamle områder for å vise hva byen en gang var.

 

Vaskemaskin
Samtidig viser miljøproblemene seg fra en helt annen side i Kina. Utbyggingen av byene og økt levestandard krever enorme mengder strøm og vann når tidligere bønder får seg leiligheter og vaskemaskin. Derfor er det ikke helt tilfeldig at president Hu Jintao er på besøk i Moskva mens Stoltenberg er i Beijing. Akkurat nå er det å sikre Kina mer olje og gass viktigere enn å redusere CO2-utslippene.

 

Kola
Med 1,3 milliarder innbyggere og en årlig vekst på rundt ti prosent, er Kina allerede en gigant i verdensøkonomien. Derfor blir det norske tilbudet om å subsidiere tiltak for ren energi i Kina i beste fall en dråpe i havet. I  verste fall blir det en ren sovepute.

 

Framstøtet kan minne om de norske forsøkene på å redusere utslippene fra nikkelverket på Kola. Mens eierne soper inn milliarder, fortsetter Norge å betale de samme eierne millioner for rensetiltak. Er det god miljøpolitikk?

 

Valgår
I løpet av våren skal de rødgrønne spikre målene for de norske CO2-kuttene. Alle er enige om at en stor del av kuttene må skje gjennom kjøp av CO2-kvoter i utlandet. Spørsmålet er hvor stor andelen blir. Til syvende og sist kommer vi ikke forbi at vi selv må stå for størsteparten av kuttene dersom klimapolitikken skal ha noen mening.

 

 I praksis betyr det hårete tiltak som færre påskebiler på veiene og færre flyreiser til varmere strøk. Denne ubehagelige sannheten er det lett å glemme i et valgår. Da er det enklere å glede seg over at kineserne gjerne vil ta i mot norske penger for å kutte sine utslipp. Dermed kan vi nyte påsken i visshet over at noen andre tar seg av utslippene.

 

Don't mention the war

24.03.2007 @ 09:11

HUMMER OG CAMPARI:


Av Ole Berthelsen

 SV har sluttet fred med seg selv om Afghanistan. Men det finnes flere kriger på Gardermoen. 


Torsdag satt delegatene på SV-landsmøtet til tre kvarter over midnatt for å diskutere noen av de 101 forslagene til uttalelser som er kommet inn.

 

Over halvparten av tida ble brukt på om horekunder bør straffes. Saken er en varm potet for partiet, der partileder Kristin Halvorsen og nestleder Audun Lysbakken står på hver sin side.


image2 


Kristin Halvorsen og Audun Lysbakken før åpningen av landsmøtet torsdag.
Foto: Ole Berthelsen/Nettavisen


Mot normalt

Halvorsen mener et forbud vil drive sextrafikken inn i de lukkede rom, og ramme kvinnene hardest. Lysbakken mener menneskehandelen med kvinner bare kan stoppes gjennom et forbud.

 

Begge brukte første dag av landsmøtet til å understreke at tida der SV var et fløyparti revet av indre krig, er forbi. Lysbakken hevder uenigheten om sexkjøp er en helt normal sak på et landsmøte, men striden om sexkjøp setter et pikant spørsmålstegn ved påstanden

 

Mot sentrum
Saken blir avgjort søndag. Da avgjøres også den viktigste saken på landsmøtet, nemlig nestlederstriden. I utgangspunktet lå det an til et jevnt løp mellom statssekretær Bård Vegar Solhjell og Ingrid Fiskaa. I løpet av landsmøtet kan Solhjell ha fått et lite overtak.

 

Solhjell står fram som den mest moderate kandidaten, mens Fiskaa er opprørernes favoritt.  I februar deltok hun i protesten mot sin egen regjering mot norsk deltakelse i Afghanistan.

 

I løpet av uka har opprøreren blitt mer avslepen, og tydelig beveget seg mot sentrum. Nå støtter hun helhjertet opp om regjeringsprosjektet.




 

Enig og tro
Fiskaas rusletur mot sentrum har trolig sammenheng med at Kristin Halvorsen har overbevist landsmøtedelegatene om at det aller viktigste for SV akkurat nå, er å stå samlet om regjeringsprosjektet. Å protestere mot norske soldater i Afghanistan eller gasskraftverket på Mongstad, er ikke det som samler poeng på Clarion Hotell Oslo Ariport.

 

Det taper Ingrid Fiskaa mer på enn Bård Vegar Solhjell. Hvis delegatene ikke lenger føler at de må ha inn en opprører for å holde Kristin Halvorsen i ørene, kan løpet være kjørt for Fiskaa.

 

En annen sak som har blitt tydelig under landsmøtet er at Kristin Halvorsen har mer behov for en som kan avlaste henne som partileder, enn en som skal holde henne i ørene. Til den jobben er Bård Vegar Solhjell helt klart en bedre kandidat enn Fiskaa. Det kan også bli konklusjonen landsmøtet lander på. Men SV er kjent for å overraske.

 

Tillit
Lørdag legger miljøvernminister Helen Bjørnøy fram SVs miljøstrategi framover. Etter kranglingen om utslippsreduksjoner, Mongstad og Kårstø, har det vært roligere rundt Bjørnøy. En undersøkelse fra TNS Gallup viser at velgernes tillit til SV som miljøparti er redusert. Her får Bjørnøy en oppgave å fyre opp stemningen på landsmøtet.


Alle elsket Raymond

21.03.2007 @ 08:37

Av Ole Berthelsen

Ved hjelp av sin statssekretær, har Jonas Gahr Støre testet klimaet i Midtøsten. Det var glohett.

 

Statssekretær Raymond Johansens fredsturné i de palestinske områdene og Israel startet bra: Møtet med den palestinske statsminister Ismail Haniyeh mandag ble sett på som et gjennombrudd.

 

-         Alle elsker Raymond, skrev Dagbladet.


image1 

Raymond Johansen hilser på ismail Haniyeh i Gaza mandag. Foto: Scanpix.

Det var før Johansen kom til Jerusalem. Da var det slutt på moroa. Israelerne avlyste alle møter med den norske utsendingen. Begrunnelsen var en ett år gammel lov som nekter myndighetspersoner å møte noen som har møtt representanter for Hamas.

 

Satser
Dermed viste israelerne tydelig hva de mente om den norske tilnærmingen til palestinerne.  Men nesestyveren behøver ikke være så blodig som den virket. De siste ukene har utenriksminister Jonas Gahr Støre satset mye prestisje i Midtøsten. Norge var det første landet som anerkjente den nye palestinske regjeringen. Da ville det være rart om ikke Norge også skulle møte Hamas-statsministeren Haniyeh.

 Ingen bombe
For noen uker siden møtte utenriksminister Jonas Gahr Støre Condoleezza Rice i Washington. Her ga han Condi en omfattende beskrivelse av kontaktene Norge hadde. Norge har også svært tett kontakt med EU-landene. Derfor kom neppe den norske anerkjennelsen som noen bombe. 
 

Det som kanskje er mer overraskende er med hvilken selvtillit norsk UD opptrer i Midtøsten om dagen. Det tyder på at Støre vet han har støtte for satsingen. Det er talende at verken USA eller EU-landene har kritisert den norske anerkjennelsen av den palestinske regjeringen, eller Johansens møte med Hamas-lederen Haniyeh. Tirsdag møtte også en amerikansk utsending i Jerusalem den palestinske finansministeren.

 

- Provoserer
Derimot var opposisjonen hjemme ramsalt i sin kritikk.

 

-         Norge provoserer Israel, mente Frps utenrikspolitiske talsmann Morten Høglund., mens KrF-leder Dagfinn Høybråten hevdet Norge har valgt side i konflikten.

 

 Tradisjonelt er regjeringen opptatt av å ha full støtte i Stortinget i utenrikspolitikken. Nå tar Støre seg råd til å få kjeft. Det betyr at regjeringen mener det er noe å hente på framstøtet i Midtøsten.

 

 I gamle dager tok gruvearbeidere med seg kanarifugler på jobb for å sjekke at luften var OK. Raymond Johansen kom opp igjen, riktignok kort i pusten og med ruskete fjær, men i live.


UKENS HUMMER OG CAMPARI

16.03.2007 @ 16:43

HUMMER OG CAMPARI

 
Biskopal homsenekt 


Av Ole Berthelsen


Oslo-biskop Ole Christan Kvarme havnet i hardt vær etter at han nektet den homofile presten Svein Josefsen jobb som vikar i Bryn Kirke i Bærum. Kvarme mener det ikke bør komme som noen overraskelse at han nekter en homofil prest jobb. Det er vanskelig å være uenig med Kvarme på det punktet. Kirkeminister Trond Giske mener likevel Josefsen har krav på jobb.

- Jeg vil oppfordre han om til å søke seg en ny stilling, få saken behandlet i bispedømmerådet og bli ansatt på normalt vis, svarte kirkeminister Trond Giske.

Sklitakling
 Torsdag skrudde Svein Gjedrem opp renta med en kvart prosent. Fredag deltok sentralbanksjefen på Nett-treff i NA24. Her kom også svaret på hvorfor han er på rentetokt.
 

-         Jeg synes generelt at det begynner å bli for få unge norske talenter på norske tippeligalag. Lagene forsømmer rekrutteringen. Det var mye bedre på 90 tallet i forkant av gullalderen for norsk fotball, skrev Gjedrem.

Da slet norsk økonomi fortsatt med ettervirkningen av krakket på slutten av 1980-tallet og et heftig rentenivå. Drar Gjedrem renten opp et prosentpoeng til, har ikke norske klubber råd til annet enn å satse på egne talenter. En slu sklitakling, Gjedrem!

 Tortur og tilståelser
Onsdag ble det kjent at terrormistenkte Khalid Mohammed skal ha innrømmet at han deltok i planleggingen av 11. september-angrepene. Men hva er tilståelsen verdt?  At han skal ha blitt torturert i løpet av fangeskapet, kom ikke som noen bombe. Blant annet ble han spent fast på et brett og senket ned i vann. Såkalt "waterboarding" er ifølge CIA ikke tortur.  


Samtidig ble det kjent at Zimbabves opposisjonsleder Morgan Tsvangirai havnet på intensivavdelingen etter et vennlig avhør av sikkerhetspolitiet. Etter CIAs hardhendte behandling av Mohammed, er vi ikke sikre på om brudd på hjerneskallen kan omtales som tortur.

 Gøy på landet
Torsdag åpnet Senterpartiets landsmøte på Lillehammer. Fredag hevdet Sp-leder Åslaug Haga at det er fetere å bo i Groruddalen enn på Frogner, fordi naboene er hyggeligere med hverandre. Frogner har aldri vært noen Sp-bastion, men det er heller ikke Groruddalen. Så får vi se om Sp får reist kjerringa i Groruddalen etter Hagas flørt.

 Aksjer
 Torsdag startet Vårens Vakreste Eventyr hos NHO. Nyslått LO-leder Roar Flåthen og NHO-sjef Finn Bergesen hadde for en gangs skyld felles grunn til å frykte debatten om lederlønninger. Blant topplederne som hanker inn solide aksjegevinster, er påtroppende TV 2-sjef Alf Hildrum. Når han forlater A-pressen, har aksjeinvesteringen på rundt fem millioner i selskapet blitt til en hyggelig gevinst på rundt 25 millioner.  

 Forbannet
Marthe Ydalus på Vang skole i Ringerike  ble forbannet da hun fikk høre at skolen ville legge ned leirskoleordningen. Sjetteklassingen ringte sporenstreks Stortinget, og fikk snakke med lederen for kirke, utdannings- og forskningskomité  Ine Marie Eriksen Søreide (H), meldte NRK. Nå lover Ringerike Høyre å ta saken opp i kommunestyret. Kanskje Hildrum har noen kroner å avse?


Bistand i grøfta

06.03.2007 @ 11:00

Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Og i grøfta står en norsk lastebil.

 

Slik kan TV 2-dokumentaren om de norske M6-lastebilenes skjebne i Afrika oppsummeres. Dokumentaren er en trist historie. Ikke bare fordi de fleste av de 40 år gamle lastebilene står og samler rust, men fordi tanken bak dem var så god.


Se innslag på TV 2 Sumo her
 

Ildsjelen Jan Egeland sørget for å sende rundt 200 utrangerte militære lastebiler mens Malawi og flere andre land var truet av en sultkatastrofe. Hva var bedre enn å sette norsk overskuddsmateriell inn i hjelpearbeidet?

 

Fem liter på mila
I ettertid er det lett å se at prosjektet ikke var så god idé likevel. I Sør-Afrika gjorde at det tok lang tid å få lastebilene på veien. Når de omsider kom i drift, brøt flere av dem sammen etter kort tid. Motorer som krever fem liter på mila er heller ingen vinner, særlig ikke når lokale krefter kan tilby større og mer moderne kjøretøy som er atskillig rimeligere i drift. Fire og et halvt år etter hjelpeaksjonen, er de hvite bilene redusert til et miljøproblem.
 

Vinn-vinn
Men den tidligere Røde Kors-generalen Egeland skal ha for forsøket. Og TV 2 fortjener kreditt for å ha avslørt lastebilenes skjebne. Nå er det på tide å lære av prosjektet.

 

Lærdommen er at fattige land ikke trenger antikke norske lastebiler. Samtidig finnes det mange eksempler på de ikke nødvendigvis trenger norsk high-tech heller. En felles tanke bak disse to innfallsvinklene er å skape en vinn-vinn-situasjon. På vanlig norsk betyr det: Hvordan Norge kan få mest mulig ut av hjelpen vi likevel gir til utviklingsland?

 

CO2
Erfaringene viser at det ikke nødvendigvis er den riktige måten å gjøre ting på. Den rødgrønne regjeringen har signalisert at den aktivt vil bruke norsk teknologi i bistanden, ikke minst innen energi. Det vil gi Norge stor innflytelse innen en viktig sektor, og samtidig hjelpe norske selskaper.

 

I april drar utviklingsminister Erik Solheim på en "miljøreise" til Sør-Afrika, Zambia og Tanzania. På programmet står blant annet besøk ved prosjekter som kan nøytralisere norske CO2-utslipp. Regjeringen bør være svært forsiktig med denne tilnærmingen. Det er flott om skogplantingsprosjekter i Afrika kan bidra til å oppfylle norske kvotekrav, men ikke nødvendigvis det beste for Afrika. Erik Solheim bør også tenke på hvordan han kan få lastebilvrakene hjem i gjen.


hits