Hillary i grfta

07.05.2008 @ 11:23
Siste runde i primrvalgene sendte Hillary Clintons valgkampmaskin i grfta.

En knepen seier i Indiana og et stortap i Nord-Carolina gjr at bare et mirakel kan redde Hillary Clinton. Barack Obama mangler under 200 nye delegater for sikre seg de magiske 2025 delegatene han trenger p demokratenes landsmte i august.


Nederlaget for Clinton i Nord-Carolina var knusende: Med 56 prosent av stemmene fikk Barack Obama 58 nye delegater, mens Clinton fikk 42, basert p forelpige tall. I Indiana vant Clinton med usle 22000 stemmers overvekt. Det ga henne 37 nye delegater, mot 33 til Obama. Ren matematikk viser at Clinton ikke har mulighet til vinne nok delegater til g forbi Obama i de seks primrvalgene som er igjen.


Clintons eneste hp er overtale de vel 800 superdelegatene i partiet til sttte henne. Superdelgatene er guvernrer, fagforeningspamper og andre partitopper som stiller med ubundet mandat p landsmtet. S langt har hun sttte fra vel 270 av dem. Hvis hun ikke gjr det bedre ved de neste seks valgrundene enn hun har gjort s langt, m Clinton overtale tte av ti superdelegater til stemme p henne for f nok delegater. Rundt 250 av dem har allerede sagt de sttter Obama. Med nattens runde i bakhodet kan det like gjerne skje at superdelegatene forsker overtale Clinton til gi seg.

Clinton forsker ogs overtale demokratene til la stemmene fra primrvalgene i Michigan og Florida telle med. Clinton vant klart begge steder, men delstatene fikk valgene underkjent av partiledelsen som straff for ha framskyndet valgdatoen. At partiet skal snu for hjelpe Clinton er enda mindre sannsynlig etter den lite overbevisende seieren i Indiana.


Bensin p blet

05.05.2008 @ 10:51

Hillary Clinton lokker med kutt i bensinavgiften foran valgene i Nord-Carolina og Indiana.


I de siste dagene har Hillary Clinton lokket velgerne med lfter om kutte bensinavgiften i tre mneder, et forslag hun har stjlet fra republikaneren John McCain. P NBCs "Meet the Press" sndag gikk Barack Obama klart mot forslaget: - Dette stemte jeg for mens jeg var delstatssenator i Illinois. Det eneste som skjedde var at oljeselskapene hevet prisen tilsvarende, og stakk fortjenesten i lommen, sa han.

Forslaget er populrt blant velgerne, som sliter med rekordhy bensinpris. Men noen av dem lurer p om ikke lftet fra Hillary er en ny type biodrivstoff: Valgflesk i flytende form. Sprsmlet er bare om det er nok til snu valgvinden for Clinton.P den siste mlingen fra CBS og New York Times leder Obama med 12 prosentpoeng p Clinton blant demokratene. Dermed ker han forspranget foran primrvalgene i North Carolina og Indiana tirsdag.

Mlingen er tatt opp etter at Obama klart tok avstand fra sin tidligere ndelige mentor, den eksentriske pastoren Jeremiah Wright. Obama leder ogs klart p lokale mlinger i North Carolina fr primrvalget tirsdag. Mlingen for CBS/New York Times viser ogs at velgerne har ftt igjen troenp at Obama kan sl McCain til hsten.

Trsten for Hillary Clinton er at like mange av velgerne tror hun kan sl McCain. Clinton har dessuten omtrent like stor oppslutning blant uavhengige velgere som Obama.Hun liggerogs an til vinne i Indiana tirsdag.Men et Hillary-tap i North Carolina vil vre helle bensin p bleti Obama-leiren. Da hjelper det lite for Clinton kreve lavere bensinavgift.


Vinn og forsvinn

23.04.2008 @ 08:43
Velgerne i Pennsylvania ga Hillary Clinton hjertestarten hun trengte for fortsette valgkampen. Men hun har langt igjen for ta igjen Barack Obama.

P forhnd hadde ekspertene spdd at Hillary Clinton mtte vinne med tosifret margin over Barack Obama i Pennsylvania i natt. Med 55 prosent oppslutning til seg selv og 45 prosent til Obama greide hun det med et ndskrik.

Men seieren ga henne bare en hndfull ekstra valgdelegater til demokratenes landsmte. De 158 delegatene med bundet mandat fra Pennsylvania fordeles proposjonalt mellom Clinton og Obama. Dermed har fortsatt Obama et klart flertall av delegater i ryggen.


Hillary Clinton kan trste seg med at hun fikk 250.000 flere stemmer enn Obama i Pennsylvania. Dermed ble Obamas forsprang i avgitte stemmer p nasjonalt plan halvert. Men seieren har kostet Clinton omtrent hele valgkampkassen.


Neste runde i primrvalget er Indiana og Nord-Carolina. Mot cash-maskinen Obama stiller blakke Hillary Clinton med et stort handicap. Nord-Carolina har hun allerede gitt opp, og i Indiana blir det kamp p kniven.

Skal Clinton greie vinne nominasjonen, m hun greie overbevise et stort flertall av de 800 superdelegatene som stiller p landsmtet uten bundet mandat om at hun er den mest valgbare kandidaten. Men sannsynligheten for at hun greier det, er minimal. Derforhar seieren i Pennsylvania en bitter ettersmak for Clinton: Den kan vre seieren som viste at hun kan vinne slag, menikke krigen.


Siste stopp for Hillary

22.04.2008 @ 08:03

Hillary Clinton vinner trolig primrvalget i Pennsylvania i dag, Den drlige nyheten for henne, er at seieren kan bli uten betydning.

Pennsylvania er et mini-USA, med bde gamle industribyer i vest, IT-mekkaer og store forsteder i st, og jordbruksland i midten. I utgangspunktet favoriserer velgermassen Hillary Clinton. Men selv om hun leder p s godt som alle mlinger, er ikke forspranget stort nok. Fr dagens valg, har Barack Obama rundt 1650 valgdelegater, mens Clinton har vel 1500.

Dersom Pennsylvania virkelig skulle vre avjrende for Clinton, m hun sope inn s godt som samtlige av de 158 delegatene fra Pensylvania. Det kommer ikke til skje.

Hillary har fortsatt et halmstr: nemlig at hun fr flere stemmer totalt p nasjonal basis enn Barack Obama. Men i s fall m hun vinne med rundtd 20 prosentpoeng i Pennsylvania. Det kan hun bare drmme om.

Trsten for Hillary er at en seier i Pennsylvania ikke alltid er av det gode: I 2004 slo John Kerry George Bush i Pennsylvania, men tapte likevel valget totalt. Det samme skjedde med Al Gore i 2000.


Heis flagget for Carsten

15.01.2008 @ 10:40

Av Ole Berthelsen

Det er uvirkelig at Carsten Thomassen er borte. Dagbladet-journalisten var en av de reporterne i Norge som kunne mest om Afghanistan. Derforer det bde tragisk og ironisk at han skulle bli drept nettopp i Kabul.

Risiko
Drapet kommer til prege norsk media i lang tid. Ikke bare fordi Carsten var den han var, men fordi hendelsen tvinger oss andrejournalister til tenke gjennom hva vi holder p med. Er det riktig reise til omrder der vi risikerer bli angrepet selv?

Jeg er ikke i tvil om at Carsten selv ville ha svart ja. forklare hva som skjer i Afghanistan og andre konfliktomrder er ikke bare viktig, men ndvendig for at vi skal forst verden rundt oss og hvordan den pvirker vr egen hverdag. Dessuten risikerer norskesoldater, hjelpearbeidere og diplomater livene sine i Afghanistan hver dag. I fjor ble de to norske soldatene Tor Lau-Henriksen og Kristoffer Srli Jrgensen drept. I gr var det Carstens tur. Samtidig ble flere sivile afghanere dreptog en norsk UD-ansatt hardt skadd.


Frst srge
Mange kommer til ha triste dager i tida som kommer. I kondolanseprotokollen som ble lagt ut p dagbladet.no i gr kveld til var det i morgentimene allerede kommet inn over 4000 hilsener til Carsten.

Men nettopp derfor skal vi ikke glemme athan hele tida jobbet for f fram det han selv mente var viktig for leserne sine. Det gjorde han i Kabul den tragiske dagen i gr ogs.

N skal vi srge. Senereskal vi heise flagget for Carsten og det han sto for.

Mnelanding 08

01.01.2008 @ 21:37
Jens Stoltenbergs nyttrstaler legger sterke fringer p politikken i ret som kommer. Derfor var det grunn til spisse rene foran rets seanse. Stikkord for talen var de tre k-ene: Kunnskap, Klima og Krigen i Afghanistan.

I fjor sto klima-mnelandingen verst p lista. I r mtte klima vike for kunnskap. At norsk skole har sklidd ned den den nedre halvparten av rankinglista har gtt rett hjem p Statsministerens kontor. Jens Stoltenberg har innsett at en mnelanding forutsetter at man vet hvor mnen ligger. Det er frst og fremst skolenes ansvar.

Hy og mrk
Derfor var det ikke tilfeldig at statsministeren frst tok for seg skolen i rets tale. Samtidig ble klimaproblemene - ikke minst internt i regjeringen - skjvet ned til andre plass. Etter ha parkert pilotanlegget for gassrensing p Mongstad fr jul, var det ikke annet vente. Stoltenberg lurte p om pedagogenes reformiver har gtt for langt, og lovte (enda en) evaluering av de mange reformene. Men skal han f kjtt p beinet, m han vise vilje til ta noen politiske grep.

Statsministeren pekte p at Kina utdanner dobbelt s mange p universitetsniv som USA hvert r, men unnlot knytte satsingen p kunnskap her hjemme tillfter om mer forskning. Det lover drlig for forskningsminister Tora Aasland, selv om partikollegaen og skoleminister Brd Vegar Solhjell kan spille hy og mrk.

Klimakameler

I SV er det mer sprengkraft i uenigheten om Afghanistan enn bruduljene om klimapolitikken eller selvflgeligheten mer kunnskap i skolen. Derfor blir den tredje av de tre k-ene - Krigen i Afghanistan - trolig den vanskeligste for regjeringen i 2008. Arbeiderpartiet kan ikke leve med en svekket norsk innsats i Afghanistan, srlig ikke etter at prestisjeoperasjonen i Sudan ble lagt p hylla. I nyttrstalen varslet Stoltenberg kt satsing p bygging av det sivile samfunnet i Afghanistan. Men om dette er nok for SV gjenstr se. Partiet har behov for vise fram noen seire i regjeringssamarbeidet etter ha brukt store deler av 2007 p svelge fete og skitneklimakameler mothrs med rumpa frst.

Het vr
Allerede til uka holder regjeringspartiet SV sin Afghanistan-konferanse. Der er liten grunn til tro at konferansen ender med full oppslutning om regjeringens linje, for si det forsiktig. Samtidig rykker stortingsvalget neste r stadig nrmere.Det varsler en het vr for Stoltenberg II-regjeringen.

Facebook, Facebook, Facebook

11.05.2007 @ 11:22
Av Ole Berthelsen

Ap-general Martin Kolberg vurderer et nytt slagord etter at han fikk sin egen fanklubb p Facebook.

Alle nordmenn med respekt for seg selv (det vil si200.000 s langt) er p Facebook. Selv Aps partisekretr Martin Kolberg har ftt ynene opp for nettets muligheter etter at han ble gjort oppmerksom p at han har hele to fanklubber pnettstedet.


- Hyrepartiene driver et systematisk dobbeltspill, hevder Aps partisekretr Martin Kolberg.
- S vil jeg si - uten fakter: Fagbevegelsen,
fagbevegelsen, fagbevegelsen, gjentok
Martin Kolberg underAp-landsmtet i april.
Foto: Ole Berthelsen


Kolbergs famse kommentar "Fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen" er i ferd med f en rival. Vi spr at Kolberg p neste Ap-landsmtet lanserer "Facebook, Facebook, Facebook"

Hett p Srlandet
Fredrik Strmstad s liten grunn til feire torsdag, til tross for seieren over Vlerenga. Tvert i motvar Start-stjernens gloser ikke det man forbinder med det blide Srlandet. I flge han selv skyldtes raseriutbruddet en strekk i lret. Men vi kjenner den virkelige grunnen:At laget hans slo Vlerenga er enmagertrst nr du m bite i gresset overfor Martin Kolberg. I motsetning til Kolberg, har ikke Fredrik Strmstadnoen fanklubb pFacebook - enn.

Brustad-polet

Misunnelse i Ap-leiren over Kolbergs suksess kan vre grunnen til at helseminister Sylvia Brustad er i sttet for gjenreiseBrustad-bua. Hun sttter Vinmonopolet s forslag om spreinntil 90minipol p 25 kvadratmeter i distriktene for styrke oppslutningen om statsmonopolet. Veien ligge pen for at Brustabuas mor fr sin egen fanklubb p Facebook.


Sivs rsom mann
Under Frp-landsmtet p Hell i helgen feirer Siv Jensen iflge Nettavisen sitt frste r som mann. Selv ikke en laber meningsmling i Aftenposten fredag delegger for landets eneste kvinnelige partiformann.Vi spr at Jensen snart har sinegen fanklubb, kanskje til og med fr Sylvia Brustad.

Al Capone
Etter storaksjonen mot B-gjengen i Norge og Brasil denne uka kunngjorde Oslo politiet med at de vil ramme forbryterne der det svir mest: p pungen.


Tanken er god, men med all respekt melde ikke akkurat ny: Noen som husker Al Capone? I 1931 ble Chicagos strste gangster til slutt dmt - ikke for mord, utpressing eller spritsmugling, men or skattesvik. Capone tilfrte ikke verden mye godt. Men eksemplets makt er stor. Nrfr "Scarface" sin egen fanklubb p Facebook?


Jens p surfebrettet

02.05.2007 @ 14:23
Av Ole Berthelsen

Mens Jens surfer av sted p klimablgen, sliter Siv med komme seg opp p brettet.

1. mai talte frstJens Stoltenberg, s Siv Jensen fra samme talerstol i Drammen. Men budskapene var vidt forskjellige: Mens Stoltenberg kalte klimapolitikken en hovedsak i kommunevalgkampen, angrep Jensen de rdgrnne for frykte markedskreftene.


- Markedet, det er oss, sa Jensen.

Stolt
Jensen hevdet de rdgrnne vil ha offentlig monopol p eldreomsorg, og dpte Stoltenberg til "Monopol-Jens". Samtidig angrep hun pstandene fra partisekretr Martin Kolberg om at Frp er populistisk.

- Hvis det er populisme lytte til folks hverdagsproblemer og forske lse dem, da er jeg stolt over lede et populistisk parti, saJensen.


Kupp
Problemet for Frp er at de for en gangs skyld har vrt trege til oppfatte en dramatisk endring som har skjedd blant velgerne. Iflge en underskelse i regi av Norges Naturvernforbund, mener 25,4 prosent av velgerne at milj er den viktigste saken nr de skal velge parti. Idesember svarte bare ni prosent av de spurte det samme.

Underskelser bestilt av interesseorganisasjoner m alltid tas med en god klype salt. Samtidig viser Aps framgang p meningsmlingene atStoltenbergs "klimakupp" under Aps landsmte i april ga uttelling.

P surfebrettet
Jensen forskte da ogs g til motoffensivi Drammen ved hevde at flere Frp-forslag om kutt i CO2-utslippene var blitt nedstemt i Stortinget.

Likevel sliter Siv Jensen med komme seg opp p surfebrettet for ri p klimablgen.I Drammen argumenterte hun med at det offentlige - og ikke lnnsmottakerne - m betale for kostnadene ved utslippskuttene. Men velgerne vet at det i sfall betyr at de uansett m punge ut, med mindre ikke Oljefondet dpes om til "Klimafondet". Alternativet er at ikke noe blir gjort. Med det sterke miljfokusetsom hersker blant velgerne akkurat n, er det ikke noen valgvinner.

Motbud
Derfor m Siv Jensen entensatse p atklimablgen roer seg fr valget, eller komme med et saftig motbud til de rdgrnnnes satsing. Beggedeler er risikabelt. Trsten for Frp er atalle opposisjonspartiene sliter med finne svar p de rdgrnnes klimalfter. Dermed har Siv Jensen fortsatt rom for selge klimasaken til et sultent marked av velgere.


Back to the 80s

27.04.2007 @ 02:10
Av Ole Berthelsen

Ikke fr har Boris Jeltsin tatt kvelden fr tsar Vladimir og Stein Lillevolden slr til.


Torsdag rykket Oslo by tilbake til 1980-tallet. Russlands president Vladimir Putin kuppet Natos utenriksministermte ved hjelp av et isgufs fra Moskva. I sin tale til nasjonen slo Putin fast at Russland vil legge avtalen om konvensjonelle styrker i Europa - den skalte CFE-avtalen - p is til Nato-landene ratifiseres den.

Star Wars
Plutselig var det hjertevarme Nato-mtet blitt til kald krig mellom Nato-medlemmene p den ene siden, og Russland p den andre. for gamle travere minnet dagen stygt om kjlige stunder under Den kalde krigen.

rsaken til Putins knallharde tale var Bush-administrasjonens plan om et rakettforsvar i Europa til bruk mot "rverstater" som Iran og Nord-Korea. Amerikanernes overdrevne tro p raketter som kan skyte ned andre raketter, stammer fra 1950-tallet, men ble aktualisert da Ronald Reagan presenterte sin "Star Wars"-visjon i 1983.

Ti raketter
Reagan s for seg en paraply av rombaserte laservpen drevet av atombomber (!) og raketter skutt opp fra bakken som ville pulverisere sovjetiske atomraketter fr de ndde USA eller Nato-land. Snart 25 r senere er visjonen redusert til en plan om ti raketter uten stridshoder, utplassert i Polen, og med en radar i Tsjekkia.

Latterlig
USAs utenriksminister Condoleezza Rice hevdet torsdag at pstanden om at rakettforsvaret kan true Russland er "latterlig". Det forhindrer ikke Putin og utenriksministeren hans Sergej Lavrov i sl alarm.

- Historien forteller oss at utplassering av et forsvarssystem, frer til et offensivt svar, sa Lavrov, og truet med mottiltak dersom planen blir satt ut i live.

Lillevolden
Samtidig med sabelraslingen p Nato-mtet, samlet blitzere seg ved Rdhuset med nedrevne trafikkskilt og andre improviserte vpen for storme middagen for utenriksministrene i Rdhuset. Og hvem andre enn 80-talls-ikonet Stein Lillevolden sto bak megafonen?

Lillevolden slo gjennom under husokkupasjonene i Oslo p begynnelsen av 1980-tallet, og er en av de f som fortsatt kler betegnelsen yrkesdemonstrant. Ansiktet har blitt mer markert, men gulrotbuksene er fortsatt p plass. I motsetning til de kalde krigerne Putin og Lavrov har han ogs beholdt hret.

Aksjonen mot Rdhuset endte med at blitzerne ble sltt tilbake av politiet. Men etterp kunne nostalgiske 80-tallsfan kjenne eimen av tregass i Oslo sentrum, fr de dro hjem og satte p LP-plata (!) "Back to the 80s" med Tramteateret.


Hvem sa at verden ikke gr framover?

En amerikansk tragedie

17.04.2007 @ 11:23
Av Ole Berthelsen

Mandagensskolemassakre i Virginia ryster amerikanerne. Men dessverre er massedrap ved hjelp av skytevpenkke uvanlig i USA. S sent som i oktober skjt en trailersjfr ned seks smjenter i en skoleklassse i nabostaten Pennsylvania fr han skjt seg selv. Samme r skjt en 13-ring mot en lrer i Missouri, men vpenet klikket.

Under massakren ved Columbine High School i 1999, ble 12 studenter drept.

Liberale
Kommentatorer peker gjerne p at retten til bre vpen ligger i amerikanernes sjel, og i grunnloven. Men forklaringen er neppe s enkel. For det frste pgr en politisk kamp mellom nordstatspolitikere som nsker strengere vpenkontroll, og srstatene, som tradisjonelt har svrt liberale regler.

For det andre var gjerningsmannen i Virginia en student fra Sr-Korea. At han skulle vre opptatt av den amerikanske grunnloven og retten til bre vpen, er lite sannsynlig.

Enklere enn bilkjp
Derimot har han hatt svrt lett tilgang p vpen. Vpnet meden ni millimeter pistol og en 22-kaliber pistol, skjt den unge mannen ned studenter og lrere i kaldt blod, fr han til slutt skjt seg selv i hodet.

Uansett hvilket motiv gjerningsmannen hadde, var det skaffe seg vpen svrt enkelt. Reglene for anskaffe seg vpen er hver enkelt delstats ansvar regulere. I Virginia er fullt mulig kjpe hndvpen fritt over disk, uten bretillatelse og uten opplring.

Derfor kommer massakren til f debatten om de liberale vpenlovene til blusse opp, slik den gjorde etter Columbine-massakren. Men tte r etter Columbine er det fortsatt letter kjpe en pistol enn en bil mange steder i USA.

Ingen selvflge
32 ble drept i massakren ved Virginia Tech-universitetet mandag fr gjerningsmannen skjt seg selv. Hpet m vre at de drepte ikke dde forgjeves, og at massakren vil legge nytt press p politikeren for innfre strengere vpenregler. Forhpentligvis vil reglene for skaffe seg vpen bli innskjerpet. Men det er ingen selvflge.

Geldof
I 1979 skjt og drepte 16-ringen Brenda Spencer to lrere med rifle ved en barneskole i San Diego. Ni elever ble skadd i skytingen, fr Brenda gikk hjem igjen.Senere forklarte hunathun"hatet mandager". Kommentaren inspirerte Bob Geldof til skrive stjernehiten "IDon't Like Mondays". Men lten aldri noen hit i USA.

Erfaringene fra Columbine-massakren tyder dessverre at tragedien i Virgina mandag neppe blir den siste skolemassakren amerikanerne fr oppleve.

Nachscpiel med Venstre-vri

14.04.2007 @ 09:32

Av Ole Berthelsen

I Venstre er det stor takhyde om dagen- selv p nachspielet.

Fredag var dagen for de store omfavnelsene p Venstres landsmte p SAS-hotellet p Bryggen i Bergen. Sponheim fikk stende applaus fra landsmtesalen etter pningstalen sin, til tross for at han roste bde SV, Gerd-Liv Valla og EU. Etterpga han sin 2. nestleder Olaf Thommessen en ordentlig bjrneklem.

image5

Umenneskelig
Hydepunktet fredag var likevel nachspielet hos lederen for Oslo Venstre, Ola Elvestuen. I liberal nd hadde Elvestuens Business Suite minst fire meters takhyde p det hyeste. Selv om detvar altfor lite til romme de rundt 50 gjestene som etter hvert pakket seg sammen, ernachspielet verdt f med seg. Her var Odd Einar Drum, veteranen Leon Bodd, 1. nestleder Trine Skei Grande og etter hvert ogs Olaf Thommessen.

Tradisjonen gr tilbake til 1968, da landsmtene enn var alkoholfrie. Det var en umenneskelig belastning for journalistene, noe Oslo Venstre forstod.Dermed ble Venstre-nachspielet fdt.

image7

Trangt om plassen, men hyt under taket. Verten Ola Elvestuen i forgrunnen.

Veteraner
Snn er i hvert fall historien, iflge Ola Elvestuen under rets nachspiel. Men han hadde problemer med fullfre velkomsthilsenen sin. Etter bare et parsetninger ble han avbrutt av parti-veteranen og nei-mannen Odd Einar Drum og Aftenposten-veteranen Lars Hellberg. De startet sine politiske karrierer som leder for henholdsvis Unge Venstre og Unge Hyre i Trondheim p 1960-tallet. Den gangen var forresten Drum en svoren tilhenger av det davrende EEC.


TIl slutt fikk likevel Elvestuen nsket velkommen, til Hansa-l, kartongvin og drinker.

Lever
I talen sin tidligere p dagen rpet Lars Sponheim at han var "mektig imponert" over EU, og at han ikke s bort fra at han kunne bli ja-mann fr neste landsmte. Dermed kan det se ut som at nei-folkene i partiet er en utdende rase.

De fr trste seg med at om EU-motstanden dr, kommer Venstre-nachspielene til leve. Da Nettavisen forlot stedet var det "stinn brakke". Bde dobbeltsenga og forgangen mtte tas i bruk for f plass til alle.I poliitkken har ikkevenstrefolk s stort gulv danse p, klemt som de er mellom de rdgrnne og hyrepartiene. Slik var det p nachspielet ogs. Da er det godt det er hyt under taket.


HUMMER OG CAMPARI

31.03.2007 @ 09:58
Av Ole Berthelsen

Hvor mye blir "En Giske"?
Trond Giske vil ikke uten videre gi statsgaranti til OL i Troms. Han frykter hva tallet "En Giske" kan bli.

Fredag greide idretts-Norge samle seg - med formannens dobbeltstemme - bak kravet om at Troms br f OL i 2018.Trond Giske understreker at regjeringen ikke vil gi Troms-OL statsgaranti uten videre.

Kake
I Senterpartiet var det vill jubel etter at Troms vant. Sp flagget sin sttte til Ishavsbyen allerede for to r siden. Derfor var det kanskje ikke s rart at de hadde bde pressemelding og kake med "Troms 2018" p marsipanlokket klar i det avgjrelsen ble kjent. Det var et dristig spill, gitt atTroms vant7-6 i Idrettsstyret.

Kommafeil
OL-nyhetenoverskygget fullstendig nyheten om at NHO og LO torsdag var blitt enige om en ramme p 4,5 prosent for rets lnnsoppgjr.Dermed fikk LO-leder Roar Flthen se femtallet under rets oppgjr, men p feil side av kommaet.

For Trond Giske er det gangetabellen, og ikke kommaene, somerproblemet med en ny norsk OL-sknad. Lillehammer-OL skulle i utgangspunktet koste en dry milliard. Det endte p vel sju milliarder, enda konomisk ansvarlige bnder sto bak.

Alle vet at nordlendingene er av et annet kaliber: Nr lnningen kommer, kjper man kasser med wienerbrd og et silkeskjerf til kona. Sjefkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities mener et norsk OL vil koste hver skattebetaler 10.000 kroner. Det blir mange wienerbrd, det.

Sutrete damer
Men ikke alt handlet om OL i uka som gikk. Valgforsker Frank Aarebrot mener kvinner sutrer seg til lederstillingen.

- Maset med f flere kvinner inn i lederstillinger - hvor de kan g p do i sjefsetasjen, pynte seg med titler og kjre fine biler - er et luksusproblem i kvinnesaken, sier han til Ukeavisen Ledelse.

De neste dagene br Aarebrotholde skarp utkikk etter tissetrengte damer i fine biler nr han krysser veien i Bergen by de neste dagene. bremse med hye hler kan vre en prvelse.


Rdvin
En annen som ogs var i hardt vr, var kunnskapsminister ystein Djupedal. Etter ha skjelt ut partikollegaen Snorre Valen under landsmtet p Gardermoen, ble det kjent at han hadde kommet med homsehets overfor Hyre-rdgiveren Kaj-Martin Georgsen og davrende finansminister Per-Kristian Foss.


- Normalt oppfatter jeg SV-ere som hyggelige mennesker over et glass rdvin. Djupedal er et unntak fra denne regelen, sa Foss til Nettavisen.

Spade

Men den som kunne trenge marsipankakedenne uka, var ulykkesfuglen Thomas Myhre. Med sine to gigatabber mot Tyrkia onsdag, skrev han seg inn i "Bjarte Flem Hall of Fame" (Flem var Troms-keeperen som kastet ballen i eget ml). "Jeg har bare lyst til finne en spade" sa Charlton-keeperen etter kampen.


Komplott
Travkusken Atle Hamre er i hardt vr etter ha blitt anklaget for utpressing av forretningsmannen Willy Willhelmsen i Kristiansand. Hamre hevder overfor Nettavisen athan er utsatt foret komplott. I 2002 ble han dmt til fem rs fengsel for utpressing mot eks-rederen Thor Christensen. Vi hper Hamre har rent mel i havreposen denne gangen.


Fred, frihet og alt gratis

27.03.2007 @ 10:26
Av Ole Berthelsen

Hvis Jens gjr jobben sin, kan vi snart kjre til pskefjellet p kinesiske CO2-kvoter.

Mandag undertegnet statsminister Jens Stoltenberg en skalt rammeavtale om klimasamarbeid mellom Norge og Kina. I klartekst betyr det at Norge vil gjerne hjelpe Kina med redusere CO2-utslippene sine ved hjelp av norsk teknologi og norske penger.

image4

Holder han jordens klimaproblemer i hnden, eller er det bare skuebrd?

Tanken er god: redusere utslipp i Kina er mye billigere enn kutte utslippene i Norge. Samtidig har framsttet en ubehagelig eim ved seg. Hvorfor skal Norge hjelpe Kina med penger nr landet har mer enn nok av dem?

Folkemuseet
Under besket i Beijing var Stoltenberg innom en skalt hutong-bydel, der innbyggerne fyrer med kullbriketter. Stoltenberg viste til og med fram en kullbit for vise hva verdens klimaproblemer handler om.

Men bydelen Stoltenberg beskte er mer regne som en Beijing-variant av Folkemuseet i Oslo. De fleste hutong-bydelene er allerede revet til fordel for hyblokker. N jobber myndighetene i Beijing med frede enkelte gamle omrder for vise hva byen en gang var.

Vaskemaskin
Samtidig viser miljproblemene seg fra en helt annen side i Kina. Utbyggingen av byene og kt levestandard krever enorme mengder strm og vann nr tidligere bnder fr seg leiligheter og vaskemaskin. Derfor er det ikke helt tilfeldig at president Hu Jintao er p besk i Moskva mens Stoltenberg er i Beijing. Akkurat n er det sikre Kina mer olje og gass viktigere enn redusere CO2-utslippene.

Kola
Med 1,3 milliarder innbyggere og en rlig vekst p rundt ti prosent, er Kina allerede en gigant i verdenskonomien. Derfor blir det norske tilbudet om subsidiere tiltak for ren energi i Kina i beste fall en drpe i havet. I verste fall blir det en ren sovepute.

Framsttet kan minne om de norske forskene p redusere utslippene fra nikkelverket p Kola. Mens eierne soper inn milliarder, fortsetter Norge betale de samme eierne millioner for rensetiltak. Er det god miljpolitikk?

Valgr
I lpet av vren skal de rdgrnne spikre mlene for de norske CO2-kuttene. Alle er enige om at en stor del av kuttene m skje gjennom kjp av CO2-kvoter i utlandet. Sprsmlet er hvor stor andelen blir. Til syvende og sist kommer vi ikke forbi at vi selv m st for strsteparten av kuttene dersom klimapolitikken skal ha noen mening.

I praksis betyr det hrete tiltak som frre pskebiler p veiene og frre flyreiser til varmere strk. Denne ubehagelige sannheten er det lett glemme i et valgr. Da er det enklere glede seg over at kineserne gjerne vil ta i mot norske penger for kutte sine utslipp. Dermed kan vi nyte psken i visshet over at noen andre tar seg av utslippene.


Don't mention the war

24.03.2007 @ 09:11

HUMMER OG CAMPARI:


Av Ole Berthelsen

SV har sluttet fred med seg selv om Afghanistan. Men det finnes flere kriger p Gardermoen.


Torsdag satt delegatene p SV-landsmtet til tre kvarter over midnatt for diskutere noen av de 101 forslagene til uttalelser som er kommet inn.

Over halvparten av tida ble brukt p om horekunder br straffes. Saken er en varm potet for partiet, der partileder Kristin Halvorsen og nestleder Audun Lysbakken str p hver sin side.


image2


Kristin Halvorsen og Audun Lysbakken fr pningen av landsmtet torsdag.
Foto: Ole Berthelsen/Nettavisen


Mot normalt

Halvorsen mener et forbud vil drive sextrafikken inn i de lukkede rom, og ramme kvinnene hardest. Lysbakken mener menneskehandelen med kvinner bare kan stoppes gjennom et forbud.

Begge brukte frste dag av landsmtet til understreke at tida der SV var et flyparti revet av indre krig, er forbi. Lysbakken hevder uenigheten om sexkjp er en helt normal sak p et landsmte, men striden om sexkjp setter et pikant sprsmlstegn ved pstanden

Mot sentrum
Saken blir avgjort sndag. Da avgjres ogs den viktigste saken p landsmtet, nemlig nestlederstriden. I utgangspunktet l det an til et jevnt lp mellom statssekretr Brd Vegar Solhjell og Ingrid Fiskaa. I lpet av landsmtet kan Solhjell ha ftt et lite overtak.

Solhjell str fram som den mest moderate kandidaten, mens Fiskaa er opprrernesfavoritt. I februar deltok hun i protesten mot sin egen regjering mot norsk deltakelse i Afghanistan.

I lpet av uka har opprreren blitt mer avslepen, og tydelig beveget seg mot sentrum. N sttter hun helhjertet opp om regjeringsprosjektet.




Enig og tro
Fiskaas rusletur mot sentrum har trolig sammenheng med at Kristin Halvorsen har overbevist landsmtedelegatene om at det aller viktigste for SV akkurat n, er st samlet om regjeringsprosjektet. protestere mot norske soldater i Afghanistan eller gasskraftverket p Mongstad, er ikke det som samler poeng p Clarion Hotell Oslo Ariport.

Det taper Ingrid Fiskaa mer p enn Brd Vegar Solhjell. Hvis delegatene ikke lenger fler at de m ha inn en opprrer for holde Kristin Halvorsen i rene, kan lpet vre kjrt for Fiskaa.

En annen sak som har blitt tydelig under landsmtet er at Kristin Halvorsen har mer behov for en som kan avlaste henne som partileder, enn en som skal holde henne i rene. Til den jobben er Brd Vegar Solhjell helt klart en bedre kandidat enn Fiskaa. Det kan ogs bli konklusjonen landsmtet lander p. Men SV er kjent for overraske.

Tillit
Lrdag legger miljvernminister Helen Bjrny fram SVs miljstrategi framover. Etter kranglingen om utslippsreduksjoner, Mongstad og Krst, har det vrt roligere rundt Bjrny. En underskelse fra TNS Gallup viser at velgernes tillit til SV som miljparti er redusert. Her fr Bjrny en oppgave fyre opp stemningen p landsmtet.


Alle elsket Raymond

21.03.2007 @ 08:37

Av Ole Berthelsen

Ved hjelp av sin statssekretr,har Jonas Gahr Stre testet klimaet i Midtsten. Det var glohett.

Statssekretr Raymond Johansens fredsturn i de palestinske omrdene og Israel startet bra: Mtet med den palestinske statsminister Ismail Haniyeh mandag ble sett p som et gjennombrudd.

- Alle elsker Raymond, skrev Dagbladet.


image1

Raymond Johansen hilser p ismail Haniyeh i Gaza mandag. Foto: Scanpix.

Det var fr Johansen kom til Jerusalem. Da var det slutt p moroa. Israelerne avlyste alle mter med den norske utsendingen. Begrunnelsen var en ett r gammel lov som nekter myndighetspersoner mte noen som har mtt representanter for Hamas.

Satser
Dermed viste israelerne tydelig hva de mente om den norske tilnrmingen til palestinerne.Men nesestyveren behver ikke vre s blodig som den virket. De siste ukene har utenriksminister Jonas Gahr Stre satset mye prestisje i Midtsten. Norge var det frste landet som anerkjente den nye palestinske regjeringen. Da ville det vre rart om ikke Norge ogs skulle mte Hamas-statsministeren Haniyeh.

Ingen bombe
For noen uker siden mtte utenriksminister Jonas Gahr Stre Condoleezza Rice i Washington. Her ga han Condi en omfattende beskrivelse av kontaktene Norge hadde. Norge har ogs svrt tett kontakt med EU-landene. Derfor kom neppe den norske anerkjennelsen som noen bombe.

Det som kanskje er mer overraskende er med hvilken selvtillit norsk UD opptrer i Midtsten om dagen. Det tyder p at Stre vet han har sttte for satsingen.Det er talende at verken USA eller EU-landene har kritisert den norske anerkjennelsen av den palestinske regjeringen, eller Johansens mte med Hamas-lederen Haniyeh. Tirsdag mtte ogs en amerikansk utsending i Jerusalem den palestinske finansministeren.

- Provoserer
Derimot var opposisjonen hjemme ramsalt i sin kritikk.

- Norge provoserer Israel, mente Frps utenrikspolitiske talsmann Morten Hglund., mens KrF-leder Dagfinn Hybrten hevdet Norge har valgt side i konflikten.

Tradisjonelt er regjeringen opptatt av ha full sttte i Stortinget i utenrikspolitikken. N tar Stre seg rd til f kjeft. Det betyr at regjeringen mener det er noe hente p framsttet i Midtsten.

I gamle dager tok gruvearbeidere med seg kanarifugler p jobb for sjekke at luften var OK. Raymond Johansen kom opp igjen, riktignok kort i pustenog med ruskete fjr, men i live.


UKENS HUMMER OG CAMPARI

16.03.2007 @ 16:43

HUMMER OG CAMPARI


Biskopal homsenekt


Av Ole Berthelsen


Oslo-biskop Ole Christan Kvarme havnet i hardt vr etter at han nektet den homofile presten Svein Josefsen jobb som vikar i Bryn Kirke i Brum. Kvarme mener det ikke br komme som noen overraskelse at han nekter en homofil prest jobb. Det er vanskelig vre uenig med Kvarme p det punktet. Kirkeminister Trond Giske mener likevel Josefsen har krav p jobb.

- Jeg vil oppfordre han om til ske seg en ny stilling, f saken behandlet i bispedmmerdet og bli ansatt p normalt vis, svarte kirkeminister Trond Giske.

Sklitakling
Torsdag skrudde Svein Gjedrem opp renta med en kvart prosent. Fredag deltok sentralbanksjefen p Nett-treff i NA24. Her kom ogs svaret p hvorfor han er p rentetokt.

- Jeg synes generelt at det begynner bli for f unge norske talenter p norske tippeligalag. Lagene forsmmer rekrutteringen. Det var mye bedre p 90 tallet i forkant av gullalderen for norsk fotball, skrev Gjedrem.

Da slet norsk konomi fortsatt med ettervirkningen av krakket p slutten av 1980-tallet og et heftig renteniv. Drar Gjedrem renten opp et prosentpoeng til, har ikke norske klubber rd til annet enn satse p egne talenter. En slu sklitakling, Gjedrem!

Tortur og tilstelser
Onsdag ble det kjent at terrormistenkte Khalid Mohammed skal ha innrmmet at han deltoki planleggingen av 11. september-angrepene.Men hva er tilstelsen verdt? At han skal ha blitt torturert i lpet av fangeskapet, kom ikke som noen bombe. Blant annet ble han spent fast p et brett og senket ned i vann. Skalt "waterboarding" er iflge CIA ikke tortur.


Samtidig ble det kjent at Zimbabves opposisjonsleder Morgan Tsvangirai havnet p intensivavdelingen etter et vennlig avhr av sikkerhetspolitiet. Etter CIAs hardhendte behandling av Mohammed, er vi ikke sikre p om brudd p hjerneskallen kan omtales som tortur.

Gy p landet
Torsdag pnet Senterpartiets landsmte p Lillehammer. Fredag hevdet Sp-leder slaug Haga at det er fetere bo i Groruddalen enn p Frogner, fordi naboene er hyggeligere med hverandre. Frogner har aldri vrt noen Sp-bastion, men det er heller ikke Groruddalen. S fr vi se omSp fr reist kjerringa i Groruddalen etter Hagas flrt.

Aksjer
Torsdag startet Vrens Vakreste Eventyr hos NHO. Nysltt LO-leder Roar Flthen og NHO-sjef Finn Bergesen hadde for en gangs skyld felles grunn til frykte debatten om lederlnninger. Blant topplederne som hanker inn solide aksjegevinster, er ptroppende TV 2-sjef Alf Hildrum. Nr han forlater A-pressen, har aksjeinvesteringen p rundt fem millioner i selskapet blitt til en hyggelig gevinst p rundt 25 millioner.

Forbannet
Marthe Ydalus p Vang skole i Ringerike ble forbannet da hun fikk hre at skolen ville legge ned leirskoleordningen. Sjetteklassingen ringte sporenstreks Stortinget, og fikk snakke med lederen for kirke, utdannings- og forskningskomit Ine Marie Eriksen Sreide (H), meldte NRK. N lover Ringerike Hyre ta saken opp i kommunestyret. Kanskje Hildrum har noen kroner avse?


Bistand i grfta

06.03.2007 @ 11:00

Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Og i grfta str en norsk lastebil.

Slik kan TV 2-dokumentaren om de norske M6-lastebilenes skjebne i Afrika oppsummeres. Dokumentaren er en trist historie. Ikke bare fordi de fleste av de 40 r gamle lastebilene str og samler rust, men fordi tanken bak dem var s god.


Se innslag p TV 2 Sumo her

Ildsjelen Jan Egeland srget for senderundt 200 utrangerte militre lastebiler mensMalawi og flere andre land var truet av en sultkatastrofe. Hva var bedre enn sette norsk overskuddsmateriell inn i hjelpearbeidet?

Fem liter p mila
I ettertid er det lett se at prosjektet ikke var s god id likevel. I Sr-Afrika gjorde at det tok lang tid f lastebilene p veien. Nr de omsider kom i drift, brt flere av dem sammen etter kort tid. Motorer som krever fem liter p mila er heller ingen vinner, srlig ikke nr lokale krefter kan tilby strre og mer moderne kjrety som er atskillig rimeligere i drift.Fire og et halvt r etter hjelpeaksjonen, er de hvite bilene redusert til et miljproblem.

Vinn-vinn
Men den tidligere Rde Kors-generalen Egeland skal ha for forsket. Og TV 2 fortjener kreditt for ha avslrt lastebilenes skjebne. N er det p tide lre av prosjektet.

Lrdommen er at fattige land ikke trenger antikke norske lastebiler. Samtidig finnes det mange eksempler p de ikke ndvendigvis trenger norsk high-tech heller. En felles tanke bak disse to innfallsvinklene er skape en vinn-vinn-situasjon. P vanlig norsk betyr det: Hvordan Norge kan f mest mulig ut av hjelpen vi likevel gir til utviklingsland?

CO2
Erfaringene viser at det ikke ndvendigvis er den riktige mten gjre ting p. Den rdgrnne regjeringen har signalisert at den aktivt vil bruke norsk teknologi i bistanden, ikke minst innen energi. Det vil gi Norge stor innflytelse innen en viktig sektor, og samtidig hjelpe norske selskaper.

I april drar utviklingsminister Erik Solheim p en "miljreise" til Sr-Afrika, Zambia og Tanzania. P programmet str blant annet besk ved prosjekter som kan nytralisere norske CO2-utslipp. Regjeringen br vre svrt forsiktig med denne tilnrmingen. Det er flott om skogplantingsprosjekter i Afrika kan bidra til oppfylle norske kvotekrav, men ikke ndvendigvis det beste for Afrika. Erik Solheim br ogs tenke p hvordan han kan f lastebilvrakene hjem i gjen.


Ukens Hummer og Campari

23.02.2007 @ 14:35
Av Ole Berthelsen

Mens klønete stafett-svensker trynet da de forsøkte "en Anja Pärsson", tok Åslaug Haga ”en Bjørnøy” på sin egen oljeminister.  

 

Til tross for norsk dobbelt  gull i Sapporo,  var det Kongen som sto i sentrum denne uka. Selv hardbarkede republikanere fikk en klump i halsen da en beveget kong Harald avduket statuen av moren sin, Märtha, onsdag.

Pepper
Mens folket hyllet Kongen, ryddet Sp-leder Åslaug Haga på kammerset. Etter at olje- og energiminister Odd Roger Enoksen flagget at rensingen av gass fra Kårstø godt kunne vente noen år, fikk han pepper fra SV. Før festmiddagen på Akershus, tok Haga  "en Bjørnøy" på sin partifellen Enoksen.  


Kravet om rensing av Kårstø-gassen så raskt som mulig står fast, fastslo Enoksen og Haga i en felles pressemelding. "Senterpartiet vil ikke lukte på andre løsninger", sa Haga til ANB.


Dermed kopierte Haga VM-øvelsen ”hvordan kle av sin egen statsråd”.  Miljøvernminister Helen Bjørnøy fikk samme behandling av partileder Kristin Halvorsen da hun flagget at Norge burde kutte CO2-utslippene med 20 prosent.

   

Utakk
For Kongen endte uka med særdeles dårlig nytt. Staten har bestemt å ta fra han båtplassen på Bygdøy, skriver Dagens Næringsliv. Det er takken for å være gavmild: I sin tid var det nettopp Kongen som ga bort øya Killingen til Staten.  TIl alt overmål skal Kongelig Norsk Seilforening ta over båtplassene på Killingen. Forhåpentligvis forbarmer KNS seg over sin egen beskytter. 

 

Rus og lus
Forrige ukes sjokkmelding om at Britney Spears hadde barbert skallen sin, ble fulgt opp av nyheten om at frisyrevalget skyldtes akutt angst for lus. Og vi som trodde hun var lagt inn for avrusing.

 

Som Satan
Fredag kunne Norge feire en ny triumf i Sapporo. Ikke på grunn av egen innsats, men fordi klønete svensker ødela sjansene for stafettgull til Søta Bror.

- Jeg forsøkte å ta en Anja Pärsson-sving, men falt som satan, sa Peter Larsson etter sitt andre fall.

Han burde tenkt på at Pärsson også kjørte ut i Åre.

Kake
Fredag ettermiddag innstilte SVs valgkomité opprøreren Ingrid Fiskaa som ny  nestlederkandidat. Kristin Halvorsens kronprins, statssekretær Bård Vegar Solhjell fikk bare to av sju stemmer. Sist lørdag demonstrerte Fiskaa mot sin egen regjerings beslutning om å ende spesialsoldater til Afghanistan. Vi vil tro at valgkomiteen ikke får kake fra Halvorsen denne helgen.


Kan vi stole p Bush?

14.02.2007 @ 08:08

Av Ole Berthelsen

USAs påstander om at Iran står bak mesteparten av volden i Irak må tas med en stor bøtte salt.
 

I løpet av de siste ukene har Bush-administrasjonen hevdet at Iran leverer avanserte våpen til sjiamuslimske opprørere i Irak. Senest søndag  presenterte amerikanske militære ”bevis” på en pressekonferanse i Bagdad.


Bevisene det dreide seg om var bombedeler de amerikanske militære hevder stammer fra Iran. Bombene brukes til å sprenge pansrede kjøretøyer. Iran skal også ha levert granatkastere og raketter til å skyte ned fly.


Skutt ned
Samtidig er nettet fullt av  videoer av amerikanske helikoptere som blir skutt ned. Flere av disse videoen stammer fra grupper som hevder de representerer al-Qaida i Irak. Noen av disse videoen ble brukt som illustrasjon på den iranske trusselen. Men å hevde at al-Qaida har alliert seg med sjiamuslimene i Irak, er like feil som påstanden om at Saddam Hussein samarbeidet med al-Qaida. Flere av nedskytingene har dessuten blitt gjort ved hjelp av enkle rakettdrevne granater - ikke avansert luftskyts.


Al-Sadr
George W. Bush har flere ganger tidligere hevdet at Iran står bak angrep i Irak. Nylig ble fem iranske diplomater arrestert, anklaget for å ha hjulpet opprørere. Iran har også en støttespiller i militsen til sjiamuslimen Moqtada al-Sadr. Problemet er at de fleste angrepene mot amerikanske styrker og sivile irakere utføres av grupper med tilknytning til det tidligere Saddam-regimet eller ekstreme sunnigrupper.


Ramadi

Blant disse er sprengningen av moskeen i Ramadi i fjor, som for alvor fikk fart på borgerkrigen i landet. Senere er flere hundre mennesker drept i bombeaksjoner rettet mot sjiamuslimske bydeler i Bagdad. Mandag - på årsdagen for sprengningen i Ramadi - ble 90 mennesker drept i flere bombeaksjoner. Irakiske myndigheter anklaget al-Qaida-grupper i Irak for å stå bak angrepene.


I regjering
 Det amerikanske nettstedet FAIR (Fairness and Accuracy in Reporting) peker på at sjiamuslimene er solid representert i regjeringen og nasjonalforsamlingen gjennom to største sjiamuslimske politiske partiene Supreme Council for the Islamic Revolution in Iraq (SCIRI) og Dawa-partiet til statsminister Nouri  al-Maliki. (ekstern lenke ). Sjiamuslimene har flertall både i nasjonalforsamlingen og i parlamentet. Dermed har de felles interesser med amerikanerne om å få regjeringen til å fungere, ikke å falle sammen.

Motforestillinger
For snart fire år siden invaderte USA Irak på grunnlag av noe som i ettertid viste seg å være en bløff. Da er det et tankekors at vestlige medier fortsetter å rapportere påstander fra amerikanske militære kilder uten større motforestillinger. Problemet forsterkes ved at det er umulig for journalister å bevege seg i Irak uten militær eskorte.


Samtidig har USA satt inn et massivt press mot Iran for å stanse landets atomprogram.  Bush-administrasjonen bruker borgerkrigen i Irak aktivt som et påskudd for å øke presset. Gitt forhistorien til invasjonen av Irak, bør mediene være ekstra påpasselige med å sjekke påstandene som kommer fra Pentagon. Skepsisen har begnyt å bre seg langt inn i den amerikanske kongressen. Da er det på tide at norske medier også tar problemet på alvor.


UKENS HUMMER OG CAMPARI

09.02.2007 @ 15:41

Frieles Clinton-kupp


Av Ole Berthelsen

Bergens-ordfører Herman Friele har kapret ”verdens mest celebre nålevende kjendis” til Bergen. Noe for Se og Hør?

 

Sportslig sett ble uken en blandet opplevelse. Først blåste alpin-VM i Åre nesten bort. Så gikk det i dass i Kroatia. – Skit hele veien, mente Erik ”Panzer” Hagen etter 1-2-tapet. 

Da var det mer dreis over skiskytterne. Linda Grubbens gull på 15-kilometeren i Anterselva smakte gull.


  Hildrum
Onsdag sprakk nyheten om at Alf Hildrum blir ny TV 2-sjef etter Kåre Valebrokk. Hildrum, som er styreleder for TV 2, avviser at han hadde seg selv på blokka da søkerbunken ble vurdert.

-         Den biten var komplisert, innrømmet Hildrum.

Mini Jacobsen har et enklere forhold til jobbsøknader. Sekunder etter at Rune Bratseth sa opp jobben som sportsdirektør i Rosenborg, var Mini på banen.

- Jeg er den ideelle kandidaten, hevder han ubeskjedent.


Klam klem
Ikke før statsminister Jens Stoltenberg troddde han var kommet klar av klimaklemma, fikk han en klam omfavnelse av Frps Siv Jensen.


-         Ap er på riktig spor, mente hun etter at Stoltenberg hudflettet Frps miljøpolitikk torsdag.


-         Han snakker om oss, men inni hodet sitt har han et stort bilde av Kristin Halvorsen, mener Jensen.

  

Fru Mæland
Men Jensens klamme klimaklem kunne ikke måle seg med ordfører Herman Frieles Clinton-kupp torsdag.  I Ap-leiren var det sure miner: De hadde nemlig også tenkt å kapre Clinton. Friele hadde imidlertid et ess i ermet: En byrådsleder ved navn Monica.


-         - Fra nå av heter hun fru Mæland, understreker Friele.


Sirkus Se og Hør
Vi spår at Se og Hør ganske sikkert kommer til å hoste opp en annen Monica med Bill i byen. Kjendisbladet har behov for å reise kjerringa etter kanonaden i boka "En vanlig dag på jobben" av Se og Hør-avhopperen Håvard Melnæs.

 

Her kommer det fram at Se og Hør fridde til eks-stripperen Renate Barsgård på vegne av Sven O. Høiby. Sven O. ville gjerne gi sin Renate en hest i morgengave. Det ble det ikke noe av. Se og Hør steilet også over at han ville ha Sputnik som forlover. Da blir hele bryllupet et rent sirkus, mente de.

  
Vi ser fram til Sirkus Bill i Bergen.
  
 


Ukens Hummer og Campari

02.02.2007 @ 16:16

Reddet av dommedag

Av Ole Berthelsen

Hva er verst: Å bli kledd av i Stortinget, eller få stussen sin smurt ut på en bloggside?

 

 

Tirsdag fikk Liverpool-stjernen John Arne Riise  et tupp i baken av Charlotte Fredriksen.  I romjula la modellen ut et bilde av hekken til eks-kjæresten.  «Har du ikke sett den bleike rompa (sic) til John Arne Riise, så har du nå muligheten, skriver Charlotte.  ”Takk for mail og god jul!” fortsatte hun, uten å forklare hva Riise hadde gjort for å gjøre seg fortjent til æren.


Mandag ble det klart at Gerd-Liv Valla ikke lenger skal lede Aps valgkomité. LO-lederen var ifølge eget utsagn ikke skuffet over vrakingen. 

Samme dag ble det klart at advokat Jan Fougner utnevnt som leder av utvalget som skal granske Ingunn Yssens påstander om at hun ble mobbet ut av LO-jobben Arbeidsrettseksperten Fougner tar minst 2600 kroner per time pluss moms i honorar. Slik er det å jobbe med tarifflønn. 

Leieboer fra helvete
Varer granskningen lenge nok, kan Fougner tenkes å melde seg på i kampen om Norges dyreste hus. Torsdag ble det kjent at eiendomsutvikleren Tore Lie fra Stavanger sikret seg herligheten for 155 millioner kroner. Det tilsvarer drøyt tre års Yssen-gransking.

 

Samtidig møtte finansakrobaten Christer Tromsdal Frp-toppen Henning Holstad i retten. Holstad vil gjerne fortsette å bo i Tromsdals penthouse-lelighet på Aker Brygge, mens Tromsdal ikke trives like godt med sin ”leieboer fra helvete”.

Vernet område
Etter overhøvlingen i Stortinget onsdag, er Helen Bjørnøy svært nær å komme på listen over vernede områder. Kristin Halvorsen tok første spadestikket da hun anklaget opposisjonen for å drive ren mobbing av miljøvernministeren.

- Det var aldri slik i min skolegård at de som mobbet mest hadde mest å fare med, snarere tvert imot, sa en ilter Halvorsen til Nettavisen etter spørretimen.

Respekt
Dessverre for Bjørnøy ,er det ikke alltid slik at den som kommer til skolegården med mora si på slep, nødvendigvis får gjenreist respekten.

Derimot fikk Bjørnøy reist kjerringa fredag da FNs klimaforskere varslet dommedag. Miljøvernministeren mente rapporten satte "de siste dagers spill" i sin rette sammenheng.

- Hver dag er en sjelden gave, svarte hun skjelmsk da hun ble spurt om hun var glad rapporten var kommet.


Ukens Hummer og Campari

26.01.2007 @ 16:12
 

Av Ole Berthelsen

Ap serverer gjerne Frp strateginotatene sine. Men tør Trond Giske "ta en Trøim"?

 

Årets fjerde uke ble preget av forbrødring og forsøstring. Fredag ble det slutt på sykehusstreiken etter at Akademikerne ble enige med arbeidsgiverne i NAVO. Ifølge NAVO oppnådde de streikende nesten ingenting, mens Akademikerne hyller resultatet som en stor seier.

  

Homofil
Onsdag åpnet statsminister Jens Stoltenberg det nye lekselesingssenteret ved moskeen Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat i Oslo sammen med blant andre Høyres byrådsleder i Oslo, Erling Lae og sangfuglen Gunnlaug Gilje Svela.  Dette er ikke første gang Ap og Høyre samarbeider i lokalpolitikken, men ganske sikkert første gang at en erklært homofil og ei jente har fått plass på talerstolen i en moské samtidig. 
 

Ap-arven
Torsdag kunne TV 2 avsløre at Frp ”arvet” et strateginotat fra Ap etter å ha inntatt Sundvolden hotel. Aps generalsekretær Martin Kolberg og lulturminister Trond Giske gjorde gode minner til slett spill.

- Det var ikke noe hemmelig dokument, sa  Kolberg.

 - Jeg håper de leser det, sa Giske.

- Jeg sletter hele greia nå, sa Frps Petter N. Myhre.

 

Vi er rørt over storsinnet. Men kan vi stole på politikerne?


Aksjer
 At man ikke kan stole på journalister, er en gammel sannhet. John Fredriksens frontmann Tor Olav Trøim har tatt konsekvensen, og kjøpt ti aksjer i Dagens Næringslivs morselskap for å kunne stille avisen til ansvar på generalforsamlingen.

 -          Som aksjonær i et selskap har du rett til å kreve å få tatt opp hva du ønsker på generalforsamlingene, sier Trøim til nettstedet. 
 

Etter at ansettelsen av ny NRK-direktør er i boks, hevdet Frps Ulf Erik Knudsen at han ”var glad vi slapp en Ap-pamp”.

 Vi regner  med at kulturminister Trond Giske ”tar en Trøim”, og kjøper seg kraftig opp i TV 2 før Kåre Valebrokk takker for seg.



PR
PR-rådgiver Sten R. Helland sier han hjalp Gerd-Liv Valla med opplegget rundt pressekonferansen fredag 19. januar. I ettertid kan vi vel slå fast at pressekonferansen ble en ”Skavland II”-opplevelse. Setter du den på CV-en, Helland?

 


Bush-flrt p overtid

24.01.2007 @ 08:19

Av Ole Berthelsen

President Bushs invitasjon til demokratene er som å sende ut invitasjonen dagen etter festen.

Under sin tale til nasjonen natt til onsdag greide ikke president Bush å sjarmere demokratene i Kongressen, til tross for sin gjentatte ”Madame Speaker” til den første kvinnelige lederen av Senatet, Nancy Pelosi.


I talen strakte Bush ut en hånd til demokratene.


- Vi kan greie å bli enige, og oppnå store ting for det amerikanske folket, sa han.


Se video på TV 2 Sumo her

Se hele talen her på TV 2 Sumo

Les hele talen her

Nøler
Spørsmålet er hvor alvorlig ønsket er ment.  Tidligere i måneden  lanserte Bush sin nye Irak-strategi, og ga demokratene en orientering om hva han hadde bestemt.  Bush tok heller ikke hensyn til den tverrpolitiske Baker-kommisjonen, som rådet presidenten til å samarbeide med Iran og Syria om en løsning i Irak.


Derfor nøler demokratene med å ta i mot presidentens utstrakte hånd.


- Hvis ikke han er i stand til å gjøre det riktige i Irak og for økonomien, vil vi vise ham hvordan det skal gjøres, sa senator Jim Webb i sitt svar.


Webb er fersk i Senatet, men har tidligere vært marineminister under republikaneren Ronald Reagan. Han har også en sønn som er marinesoldat i Irak.


11. september
Oppbyggingen av Bushs tale understreker demokratenes poeng. Den første delen handlet om innenrikspolitikk og økonomien. Bush lovte at han vil gi økt skattelette ved kjøp av helseforsikring, og lette på restriksjonene for innvandrere. Samtidig vil han redusere bensinbruken med 20 prosent innen ti år.

Først mot slutten av talen kom Bush inn på Irak. Da hadde han først vært grundig innom yndlingstemaet sitt, nemlig krigen mot terror.


Bush advarte mot at kaos truer Irak dersom ikke USA sender flere soldater.

- Å tillate dette å skje, vil være å ignorere lærepengen fra 11. september, og invitere til tragedie. Ingenting er viktigere enn at USA lykkes i Midtøsten, og lykkes i Irak, sa Bush.

Holder kursen
Problemet for presidenten er at stadig færre amerikanere er enige i at krigen mot terror kan vinnes i Irak. På en meningsmåling som kom tirsdag var Bush like upopulær som Nixon før han gikk av. 

Det har liten innvirkning på Bush. I løpet av sine seks år i Det hvite hus har han vist at han holder kursen når han først har bestemt seg. Talen natt til onsdag var en ny bekreftelse.

Flere meningsmålinger viser at et stort flertall av amerikanerne går mot presidentens strategi. Motstanden er bastant blant demokratene, og går langt inn i det republikanske partiet. Dersom Bush likevel turer fram i Irak, vil det ødelegge muligheten for å få til kompromissene han trenger på hjemmebanen.


Ingen halleluja for Valla

18.01.2007 @ 22:04
Av Ole Berthelsen

SUNDVOLDEN HOTEL  (Netttavisen): På Krokskogen sang Ap-ledelsen "Halleluja" torsdag kveld. Men det var ikke for Gerd-Liv Valla.

En person manglet da Ap-ledelsen var samlet til stratgiseminar på Sundvollen ved Tyrifjorden torsdag. Mens sentralstyremedlem og LO-leder Gerd-Liv Valla gjorde seg usynlig i Folkets hus, var resten av Ap-ledelsen fast bestemt på å diskutere strategien framover.

Generalsekretær Matin Kolberg hadde den kilne oppgaven å snakke om partiarbeidet, uten å snakke for mye om det alle tenkte på. Ifølge partikilder nøyde han seg med noen minutters generelt prat, der konklusjonen var at Valla-saken ikke angikk Ap, men Fagbevegelsen, Fagbevegelsen,Fagbevegelsen.

Hampetau
Det forhindret ikke at det strategene brukte mest energi på ikke å snakke om, var  Valla-saken  Statsminister og partileder Jens Stoltenberg var like taus som tidligere i uka. Resten av Ap-ledelsen ble skjermet fra journalistene av et fem centimeter tjukt hampetau.

Innimellom fikk enkelte heldige journalister noen minutters audiens hos partisekretæren, eller med stortingsrepresentant Rolf Terje Klungland, den eneste i stortingsgruppen som har åpent har våget å kritisere Valla.

Verken Kolberg, Klungland eller de mange anonyme Ap-kildene som uttalte seg, tok Valla i forsvar. Tvert i mot var de fleste klare på at Vallas sjanser til igjen å bli leder for valgkomiteen som skal nominere kandidater til sentralstyret er lik null.

Eidsvåg
Før middagen fikk stortingspolitikerne og resten av Ap-ledelsen musserende vin og oppmuntrende toner fra rockepresten Bjørn Eidsvåg. Kulturminister Trond Giske passet på å bruke det kulturelle innslaget til nødvendige samtaler  i telefonen.

- Det er så my masing om OL, klaget han.

Han hadde ikke fått med seg at Sp-leder Åslaug Hagas utspill om OL i Tromsø var en vennlig gest for å avlede debatten om LO i Oslo. 

Halleluja
Til bords underholdt Aps egen Tove Karoline Knudsen med allsang av sin egen versjon av "Halleluja":

- Det var en gang, det va i fjor,
det va en sang som blei et kor
det syng om mot og kraft og framtidstru, ja
Og veien skapes mens vi går
vi trur på fire nye år
og ser mot Soria Moria - halleluja!!, ljomet Ap-koryfeene.

Gerd-Liv Valla ble ikke nevnt i sangen. Men så er heller ikke siste verset skrevet, og det kan ta litt tid før reaksjonene på Vallas beklagelse i Dagsavisen fredag når Sundvollen. 

Da middagen var over og baren åpnet, ble Nettavisens utsendte kastet ut. Det siste han hørte før han ble kastet ut i vinternatten var «Jenter, nå skal vi drekke».

Halleluja.

Stjerneskudd mot Det hvite hus

17.01.2007 @ 16:18

Av Ole Berthelsen

Barack Obama kan sitte med nøkkelen til Det hvite hus når George W. Bush pakker sammen .  Tirsdag tok Obama det første formelle skrittet for å bli kandidat ved presidentvalget neste år.

I en video på hjemmesiden sin, forklarte han at han har fylt ut de nødvendige papirene som vil gi ham muligheten til å samle inn penger til en presidentkampanje.  Se innslag fra Nyhetskanalen her 

Irak
Men den svarte senatoren fra Illinois har en lang vei fram til det hvite hus. Først må han overbevise demokratene om at han er den beste kandidaten for dem. Så må han vinne hjertene til et flertall av de amerikanske velgerne. 

For Obama peker mange ting rett vei: Selvbiografien ”Håpets mot” ligger på bestselgerlisten i USA, og 45-åringen har blitt demokratenes nye yndling. Den mislykkede krigen i Irak gjør også at han har en stor skive å skyte mot i sin kritikk av president Bush.

Ung
Krigen gjør også at republikanerne har vanskeligheter med å samle seg.  At president Bush er mer upopulær enn noen sinne, gjør ikke jobben med å finne en god etterfølger lettere for dem. Men Obama har også store utfordringer. Skeptikerne peker på mangelen på politisk erfaring. Kan en 45-åring med sju år i delstats-senatet i Illinois og bare to år i Senatet  bli president?  Obama er attpåtil kjent som en liberaler, og har innrømmet at han brukte kokain i ungdomsårene.

Historien kan gi en pekepinn: Arkansas-guvernøren Bill Clinton var bare 46 da han ble valgt til president i 1992. John F. Kennedy var 43 da han ble valgt, mens Theodore Roosevelt bare var 42 da han ble president  etter at forgjengeren William McKinley ble skutt i et attentat i 1901. William Jeennings Bryan var bare 36 år da han ble demokratenes presidentkandidat i 1896, men tapte mot McKinley . 

Rase
Med sin afro-amerikaske bakgrunn (faren er fra Kenya), må Obama bryte en barriere blant hvite velgere. Den er ikke uoverstigelig. Men ironisk nok kan ha få problemer med å samle stemmer blant den svarte.

-          Han får ikke like stor støtte blant svarte som blant hvite. Det er en følelse av at hvis de hvite liker han så godt, kan han ikke være noe for oss, sier radioverten George Wilson, som selv er svart, ifølge AFP.


Clinton
Den største utfordringen for Barack- Obama er  Hillary Clinton. Siden hun ble valgt inn i Senatet i 2000, har hun systematisk utvidet støttebasen sin. Fra å bli sett på som en outsider, har selv newyorkerne begnyt å tine i forhold til henne,  noe som kom klart fram da hun ble gjenvalgt til Senatet i fjor høst.  

En meningsmåling i USA Today fra Gallup gir Clinton 29 prosent oppslutning blant demokrater og uavhengige velgere som kan tenke seg å stemme på en demokrat. 18 prosent sier de foretrekker Obama.

Washington
Et annet problem for Obama er at han er svært vag på hva han egentlig vil.

-          Det største problemet vi har i landet er hvor smålig politikken er. Lederne våre i Washington ser ut som de ikke greier å samarbeide på en fornuftig måte, sier han i videoen.  

- Vi må forandre politikken, og samle oss om interessene vi har felles og som angår alle amerikanere, fortsetter han. 

Det er omtrent det samme som George W. Bush sa før han ble valgt for første gang i 2000.  Trøsten for Barack Obama er at det er ett år til primærvalgene, og 18 måneder til presidentvalget. Det gir han god tid til å finne ut hva han ønsker å gå til valg på. Men at det politiske stjerneskuddet treffer Det hvite hus på første forsøk, er ikke selvsagt.

Ukens Hummer og Campari

12.01.2007 @ 13:57

Av Ole Berthelsen


Er Gerd-Liv Valla egentlig en pusekatt? Les oppsummeringen av uken som gikk her.

 

Bråket mellom Gerd-Liv Valla og tidligere leder for Los internasjonale sekretariat, Ingunn Yssen, preget uka som gikk. Men før gnistfokket over LO-bygget i Oslo overskygget alt annet, ønsket glade innbyggere på Hønefoss hoppkometen Anders Jacobsen velkommen hjem med fakler da han kom hjem etter seieren i hoppuka. - Det gjelder å ikke bli helt utladet, men at jeg klarer å komme meg litt opp igjen, sa Jacobsen etter hjemkomsten.  

 

Ivrig
 Onsdag kunngjorde helseminister Sylvia Brustad at hun gjør sitt for folkehelsen.

- Jeg går litt over 5.000 skritt per dag, avslørte hun overfor Nettavisen.

 

Tidenes oppsigelse

Samme dag meldte Dagbladet at Gerd-Liv Valla nektet å betale lønnen for Ingvild Yssen mens Yssen skulle gå på Forsvarets Høyskole. Det falt Yssen tungt for brystet.

Torsdag smalt lederen for Los internasjonale sekretariat til med tidenes oppsigelse, presentert over VGs førsteside.


 - Både min sykemelding og min beslutning om å avslutte arbeidsforholdet med LO skyldes den dårlige behandlingen jeg har vært utsatt for av Gerd-Liv Valla skriver Ingvild Yssen i oppsigelsen.  


Yssen hevdet Valla drev systematisk trakassering av henne, og at LO-lederen hadde kritisert henne for å ha blitt gravid (Les hele oppsigelsen her)

 

  Pusekatt
Valla slo raskt tilbake ved å innkalle til pressetreff i Folkets Hus. Responsen var overveldende. Så mange journalister har det ikke vært i sekretariatssalen i manns minne.  


-         Dette har ikke rot i virkeligheten, kontret Valla, og hevdet at hun ikke hadde noen konflikt med Yssen.

 

Da hun ble bedt om å kommentere sin lederstil, sa Valla at en LO-leder ikke kan være noen pusekatt. Så la hun til:

 

- Jeg tror faktisk medarbeiderne mine opplever meg som en ganske pusekatt internt, mol hun.

 

Bemerkningen framkalte et unisont latterbrøl blant journalistene og knising blant de LO-utsendte. 

 

Se hele pressekonferansen her

 

 

Dracula
Fredag utfordrer OL-helten Vegard Ulvang kameraten Bjørn Dæhlie til å bli mer miljøvennlig på giganthytta si.


- Det er ikke slik at vi ikke skal svømme i svømmebasseng og leve normalt om 50 år. Vi skal bare gjøre det litt smartere, hevder Ulvang.

 

Torsdag kunne Romanias kulturminister melde at grev Draculas slott i Transylvania er til salgs. Lederen for de lokale myndighetene mener imidlertid at et eventuelt kjøp er et sjansespill. Say no more.

 

Joobsøknad
Fredag kunne Aftenposten melde at hver fjerde velger vil stemme Frp ved kommunevalget. For statsminister Jens Stoltenberg kan det virke enda mer skremmende enn å spekulere i eiendom i Transylvania. Samtidig kan han seg over en kanonmåling tidligere i uka. For sikkerhets skyld la han og halve regjeringen ut på en signingsferd over det ganske land.

 

Den tidligere statsministeren i Afghanistan, Qalb al-Din Hikmatyar, innrømmet at han hjalp Osama bin Laden med å flykte fra Afghanistan til Pakistan under amerikanernes offensiv mot Tora Bora i 2001.   Ingen god jobbsøknad for et comeback i politikken.

 

Ufo
Ellers melder gruppen "UFO-Norge" at antallet UFO-observasjoner gikk sterkt ned i 2006. I løpet av hele året fikk kun 68 rapporter om uidentifiserte flygende objekter.


En person i Levanger-området skal ha sett en skikkelse på 1,2 meter iført knallblå drakt som steg om bord i et fartøy med tre ben utenfor Samvirkelaget på Ytterøya. Politiet har problemer med å sikre bevis i saken,  i og med at episoden skal ha skjedd allerede på 1980-tallet.

 

Ny front for Bush

10.01.2007 @ 09:16
Av Ole Berthelsen

President Bush vil sende flere soldater til Irak og åpner en ny front i Somalia. Det lover ikke godt for Norge.
 

Natt til torsdag la presidenten fram sin lenge varslede strategiplan for Irak. Kjerne i planen er at han øke antallet amerikanske soldater i Irak med 20.000. Mye tyder på at økes ved at de som allerede er der får lenger tjeneste.

 Begge deler er stikk i strid med flertallet i Kongressen ønsker.  Demokratene  føler de har et sterkt mandat, fordi kongressvalget i fjor høst først og fremst handlet om Irak. De ønsker en strategi for hvordan de amerikanske styrkene kan reduseres og etter hvert sendes hjem. 

Stø kurs
Et særmerke for Bush-administrasjonen helt siden 2001 har vært at Bush holder kursen når han først har bestemt seg.  Han har også gitt generalene sine klar beskjed om at han ikke ønsker en strategi for å redusere tapene, men for å vinne. Oversatt til norsk, betyr det at han ikke er villig til å gå særlig langt for å  komme demokratene  i møte. Dermed ligger det an til at Bush åpner en ny front på hjemmebane når

han skal tvinge gjennom sin nye strategi.
Kampfly
I Irak har den groteske henrettelsen av Saddam fyrt opp hatet mot USA enda mer. Onsdag måtte USA sette inn kampfly over hovedstaden. Det rimer dårlig med målet om å overlate ansvaret for sikkerheten i Irak til den irakiske regjeringen og etter hvert trekke de amerikanske soldatene ut. Tvert i mot har borgerkrigen i Irak rammet hovedstaden for fullt.


Statistikken over drepte i Irak er også urovekkende. I løpet av 2006 økte antall drepte amerikanske soldater fra vel 100 til nærmere 200 i måneden. Antall sivile som ble bortført og drept ble over tredoblet, fra 586 i januar til 2180 i november.

Al-Qaida
Bush har hele tiden framstilt krigen i Irak som en fortsettelse av krigen mot terror som startet med  invasjonen av Afghanistan. Natt til tirsdag åpnet USA en ny front i terrorkrigen ved å angripe antatte al-Qaida-leire i Somalia. Som Nettavisen skrev tirsdag, var foranledningen til angrepet jakten på somalieren Hassan Turki - som USA hevder bidro til angrepene mot USAs ambassader i Tanzania og Kenya i 1998.

 Protest
At islamistene er jaget på flukt vil neppe bidra til å få Somalia på fote igjen. Det understreket også statssekretær Raymond Johansen tirsdag da han protesterte mot det amerikanske angrepet. Men for Bush er kampen mot terrorister overordnet. Derfor kan vi vente oss nye angrep dersom USA finner det nødvendig. 

  Afghanistan
Trefrontskrigen i Irak, Somalia og i på hjemmebane gjør at fokuset på den fjerde fronten, Afghanistan, blir skjøvet enda mer i bakgrunnen. Det er skummelt for Norge, som har Afghanistan som førsteprioritet blant utlandsoperasjonene. Mandag sa forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen at Norge vil øke innsatsen i Afghanistan.

Fred
Spørsmålet er om Bush-administrasjonen er i stand til å holde fokuset på Afghanistan så lenge han sliter med  krig på tre andre fronter. Det lover ikke godt. Norge ønsker også å bidra til fredsprosessen i Somalia. Men den er uansett i det blå dersom USA fortsetter angrepene.

Torsdag deltar utenriksminister Jonas Gahr Støre på et Midtøsten-møte i Madrid. Fredsprosessen der er det knapt noen som husker lenger. Aller minst George W. Bush.

Hummer og Campari

05.01.2007 @ 11:58

Av Ole Berthelsen

 

Mens Jens sikter mot månen, kan navnekrangelen mellom Statoil og Hydro velte Norges største fusjon. Velkommen til Hat-Oil.

 

I nyttårstalen sin mandag lanserte statsminister Jens Stoltenberg visjonen om en gigantisk forskningsinnsats for CO2-rensing. – Dette skal bli Norges versjon av president Kennedys Apollo-program, hevdet Stoltenberg.

 

Men Jens kom raskt ned på jorda etter VGs oppslag om at han leide privatfly for skattebetalernes regning for å besøke partifeller i Sverige.


 Noroil
 
Visjonen om CO2-rensing druknet også i røykskyene fra duellen om navnet på det nye Statoil/Hydro-selskapet. Mens flere i Regjeringen skal være innstil på å beholde Statoil-navnet, insisterer Hydro-sjef Eivind Reiten på at det nye selskapet må få nytt navn.

 

  I en uformell avstemning før jul kåret NA 24s lesere Noroil som det beste alternativ med 22 prosent av stemmene. 21 prosent mente Statoil-navnet bør beholdes. Det mer lyriske Hatoil  fikk bare fire prosent av stemmene.

 

  Tull og tøys
Krangelen om NRK-lisensen raser også videre. Før jul hevdet Dagens Næringsliv at omleggingen av lisensavgiften fører til at lisensbetalerne må betale for to ekstra måneder.


-         Tull og tøys, hevder kulturminister Trond Giske. Men opposisjonen er ikke overbevist, og vil ha ny behandling i Stortinget for å få klarhet i saken.

 

 

Giske fikk også pepper for ikke å ha sendt krans da artisten og komponisten Kenneth Sivertsen ble begravet. Kulturdepartementet forsvarte seg med at de heller ikke sendte krans da sangeren Jan Werner døde.

  

Mens selv NRKs barne-TV slapp ikke unna en tøff start på nyåret. En uke etter at John Fredriksen mistet kona si, framstilte NRK shipping-giganten med påtegnede briller som den onde borgermesteren i NRKs eventyrby.

Skremsler
Flere enn NRK kan trenge gode nyttårsforsetter.  Ifølge en undersøkelse er hver femte nordmann for feit. Samtidig lanserer helseminister Sylvia Brustad en ny kampanje mot røyking. Forskning viser nemlig at skrekkampanjen i 2002 og 2003 virket, opplyser Sosial- og helsedirektoratet.


 Skilsmisser
NHO-direktør Finn H. Bergesen kunne sole seg i glansen fra finansfiffen og topp-politikere under NHOs årskonferanse i Oslo torsdag. Blant middagsgjestene var Celina Midelfart og Frp-dronningen Siv Jensen.

Bergesen kunne trenge en oppmuntring. Utspillet om at skilsmisse ikke er grunn til å sykemelde seg, møtte sterke reaksjoner. Senere angret NHO-sjefen på kommentaren.

  

 

 

Kometer
Hoppkometen Anders Jacobsen berget Norges ære i Innsbruck torsdag. Ifølge Jacobsen løsnet det da han skjønte at han ikke hadde smilt hele uka.
 

Eks-pornokometen Aylar smilte ikke da Aktuell Rapport la ved to timer historisk materiale av glamour-modellens sengeakrobatikk i sin siste utgave. - Jeg har lagt dette bak meg for lenge siden, og det er utrolig ille når dette blir dratt frem igjen gang på gang, sier en fortvilet Aylar til Side 2.

 

Den pikante dvd-en kom på et følsomt tidspunkt. Ifølge rykter vurderer TV 2 å invitere Aylar til å bli med på ”Skal vi danse”. Vi spår likevel at Aylar ”står han av”, som de sier nordpå.


Hvor er lisensen min, Giske?

04.01.2007 @ 08:34

Av Ole Berthelsen

I løpet av de siste 14 dagene har kulturminister Trond Giske, NRKs styreleder Hallvard Bakke og  NRK-sjef John G. Bernander forsøkt å forklare at omleggingen av lisensinnbetalingen ikke fører til to måneder ekstra lisens, slik Dagens Næringsliv har hevdet.

Forvirret
Ifølge Giske vil ikke omleggingen føre til ekstra lisens for noen. Men dersom saken er så opplagt som Giske, Bakke og Bernander vil ha det til, er det pussig at det skal ta så lang tid å oppklare selvfølgelighetene. Tirsdag brukte Giske og Bernander 30 minutter på å forklare mysteriet. Etterpå sa Bernander at han skjønte godt at folk var forvirret (!).

Sandberg
Vi setter pris på at forvirringen er bragt opp på et høyere nivå. Men så lenge den fortsatt råder,  må Stortinget inn i bildet. Alle endringer i statsbudsjettet skal innom Finanskomiteen, men komiteen så ikke saken fra Kulturkomiteen før den ble vedtatt på Stortingets siste møte før jul. Plenumsmøtet ble ellers husket for Frps Per Sandbergs inspirerte tale etter tre akevitt og en øl. Men den handlet om landbruk, og ikke om lisens.


Nå bør kulturminister Trond Giske komme seg på talerstolen, og gi en klar og entydig forklaring på hva omleggingen av lisensinnkrevingen betyr.


Med hodet p skafottet

30.12.2006 @ 11:46
 

Henrettelsen av Saddam Hussein ga George Bush julefreden han trengte, men fikk millioner av muslimer til å rase mot USA.

 

George W. Bush ønsker å åpne det nye året ved å ha lagt et stort problem bak seg, nemlig hva som skulle skje med Saddam Hussein. Men Bush har fortsatt hodet på skafottet i Irak. Samtidig med henrettelsen av Saddam er USA i ferd med å runde 3000 falne i Irak.

Farligere
Saddams død gjør det ikke enklere for USA å trekke seg ut med æren i behold. I stedet frykter både Amnesty og norske myndigheter at henrettelsen kan føre til mer vold i Irak.

- Saddam kan vise seg å være farligere død enn levende, mener statssekretær Raymond Johansen.

 

Slaktet
Når det er sagt: Selv de mest ihuga motstanderne av dødsstraff har problemer med å sørge over Saddam. Men timingen av henrettelsen var i god Bush-stil katastrofal. Noen timer etter hengningen, startet muslimer over hele verden feiringen av høytiden Eid. Under Eid slakter muslimer et rituelt offerlam. Sammenfallet i tid ble lagt merke til i Midtøsten.

 

-         Ble han slaktet som en annen sau, spurte en palestiner i Gaza da han fikk høre om henrettelsen.

 

Sov
Bush selv mener Saddams død er en milepæl i Irak, men innrømmer at den ikke kommer til å stoppe volden i Irak.


 -          Å få han dømt vil ikke stanse volden, men henrettelsen er en milepæl på Iraks vei mot et bærekraftig demokrati som kan beskytte seg selv, sa Bush i en uttalelse som ble lagt ut på nettsidene til Det hvite hus etter henrettelsen.  

Selv valgte Bush å sove seg gjennom passeringen av milepælen, til tross for at klokken bare var 22 i Det hvite hus da hengningen skjedde.

  

Krekar
 Henrettelsen setter også bom for de andre rettssakene Saddam sto overfor. Særlig gjelder det gassingen av kurdere i byen Halabja i Nord-Irak på slutten av 1980-tallet, og massakrene på sjiamuslimer i Sør-Irak etter Golf-krigen på 1990-tallet.

 

Samtidig må Stoltenberg-regjeringen vurdere hvordan henrettelsen virker inn på den planlagte utsendelsen av mulla Krekar. Ifølge Amnesty International er Saddams død mindre viktig for Krekar-saken enn de titalls henrettelsene som er gjennomført i Irak de siste par årene. Likevel gir henrettelsen av Saddam vann på mølla til de som mener Krekar må få bli i Norge. Det rammer også Bush-administrasjonen, som gjerne skulle sett at Krekar var ute av Norge før Bush er ute av Det hvite hus om to år.


Hummer og Campari

15.12.2006 @ 15:52

Av Ole Berthelsen

Etter en lang nyhetsuke kan vi slå fast at alkohol i stortingssalen og kameraer i dusjen ikke passer sammen.

Tirsdag fortvilet Vibeke Skofterud over at et nakenbilde av henne var lagt ut på nettet.

- For noen patetiske folk. Jeg føler meg hjelpeløs, sa  langrennsesset til Her og Nå.


Promille og sjikane

Frp-representant Per Sandberg brukte kraftigere lut etter avsløringen av at han hadde  inntatt Stortingets talerstol med tre akevitt og en øl under skjorten tirsdag.

- Det er noen feige stortingsrepresentanter  som har tipset åtselsdyrene i VG, hevdet Sandberg.

Frp-formann Siv Jensens pressekonferanse i Stortinget torsdag for å forsvare Sandberg. ble et oppgjør om promille og sjikane i rommet der Stortingets utvidede utenrikskomité vanligvis møtes.

Fredag avslørte statsminister Jens Stoltenberg at selv han nok har drukket  før møter i Stortinget.

Krekar
Fredag kom Dagbladet med Newsweek-avsløringen om at USA skal ha vurdert i sende spesialsoldater til Oslo for å bortføre mulla Krekar . Det setter diskusjonen om å sende norske spesialsoldater til Afghanistan i et spesielt lys. Hvis USA har soldater nok til å hente en enslig mulla i Oslo, skulle man tro de hadde nok folk i Afghanistan også.

Korrupsjon
I Bærum er en vedlikeholdssjef hektet for korrupsjon.  Tidligere i høst innrømmet eiendomssjef Morud i Oslo kommune at han hadde unndratt rundt 90 millioner kroner. Er det rart Åslaug Haga sliter med å skaffe nok penger til kommunene?


Renter og fyllejoik
Onsdagens renteheving har ikke påvirket julehandelen. Ifølge Statistisk sentralbyrå får det heller neppe konsekvenser for boligprisene. Ola Nordmann møter jula og nyåret like optimistisk som før.


I Tromsø dukket det opp bisarre detaljer fra eks-UP-sjefen Einar Holands viderverdigheter etter at han havnet i grøfta 2. september.  Etter utforkjøringen dro han på fest.

- En av festdeltakerne skulle lage en joik til meg. Hver gang han joiket skulle jeg drikke, fortalte Holand i retten.

Vi kan bare understreke advarselen nå i disse akevitt-tider: Joik, alkohol og Stortingssalen hører ikke sammen. Og husk: ingen kameraer i dusjen.


I maktens klamme armhule

08.12.2006 @ 09:42
Av Ole Berthelsen

Etter ukas ”hvem kjenner Ari”, er det naturlig å runde av uken med et besøk i maktens klamme armhule, nemlig Presselosjens  julebord.

 

Etter en uke med fokus på journalisters bånd til kjendiser og politikere, var det torsdag duket for Presselosjens julebord i Oslo. Til tross for alle advarsler om konsekvensene av forbrødring og forsøstring mellom makten og maktens voktere, var oppmøtet upåklagelig. Her var Frp-formann Siv Jensen, visepresident Carl I. Hagen med sin kone, elskerinne og sekretær Eli, Høyre-leder Erna Solberg, Venstre-leder Lars Sponheim og finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen, for å nevne noen.

 

Den uflidde
Den uflidde, usympatiske og kortvokste VG-reporteren Eirik Mosveen omtalt i Eli Hagens famøse epos, var også til stede. Det samme var kollegaen Elisabeth Skarsbø Moen og Dagsavisen-journalist Kjell- Erik Kallset. Begge fikk pepper i Nettavisen torsdag og Aftenposten fredag for ikke å ha ”outet” Ari Behn som Ap-velger etter Trond Giskes førtiårslag på Ormøya for tre uker siden.


Den Upperste
I løpet av kvelden ble Eli Hagen kåret til ”Årets Upperste” av Upper Ten-general Torkjel Berulfsen, for anledningen forsterket med Nytt på Nytts Jon Almås som medkonferansier.

 Etter overrekkelsen av premien – en magnum Upper Ten - var Berulfsen svært nær å forgripe seg på Eli Hagen da han forsøkte å fjerne mygg-mikrofonen fra brystet hennes. Til slutt grep Jon Almås elegant inn og fjernet mikrofonen på en litt mer diskret og bluferdig måte enn det Berulfsen la opp til. 
  Koteletter
Det eneste skåret i gleden i Det Medisinske selskap torsdag, var at Ari ikke var der. Merkelig nok var det heller ingen fotografer eller TV-kameraer til stede. Presselosjens julebord er nemlig ment som et pustehull for jegerne og de jagede. Kanskje er det derfor det ble servert fisk, og ikke blodrødt kjøtt. 
 

Til gjengjeld fikk Ari-vennen Trond Giske – som heller ikke var der - unngjelde grundig for sine nyanlagte koteletter.  – Kinnskjegget aspirerer til åpning av Lierne-festivalen, mente presselosjens glattrakede leder Kjetil B. Alstadheim.

  

Nærmere Gud
Kvelden åpnet med at den nyutnevnte stabssjefen ved Statsministerens kontor, Karl Erik Schjøtt-Pedersen fortalte en serie finnmarksgroviser med religiøst tilsnitt.

 

Etter torsken lurte takk for maten-taler Siv Jensen på om vitsene skyldtes at ”Schjøtt-en” føler seg nærmere Gud i 15. etasje på Statsministerens kontor, eller om han fortsatte flørten Ap har innledet med KrF.

 Polonese

Under konjakken etter røykepausen lurte Kristin Halvorsens torpedo og statssekretær Roger Sandum på om ikke han kunne bomme finansministeren for noen kroner. Selv hadde han bare kredittkort med seg. Saken ble stilt i bero da hele selskapet ble utkommandert til polonese (opprinnelig «polonaise» for «polsk», en sakte vals av polsk opphav).

 

Carl og Eli var selvskrevne ledere av polonesen, med Scjødt-en på slep. Etter noen innledende runder var det tid for journalistene og politikerne å holde hendene i broderlig og søsterlig forening i polonesens høydepunkt: Når toget av festdeltakere entrer tunnelen dannet av medgjestenes klamme armhuler.

 

Makt
Med Kristin Halvorsen og Carl I. Hagen på en side, og en skokk VG-journalister på den andre kan man virkelig snakke om å entre maktens korridor. Nettavisens utskremt våget ikke se opp da han passerte Eli og Carl, av frykt for at Eli skulle bli forulempet en gang til.

 

Så var det klart for dans. For å unngå flekker på slipset og på rullebladet, forlot Nettavisens medarbeider lokalet før baren åpne for alvor. Vi kan bare tenke oss slutten. Men den blir ganske sikkert lekket til riksmediene når festdeltakerne får summet seg om to-tre uker.


Cheney flakser videre

06.12.2006 @ 08:13
Av Ole Berthelsen

Dagen etter valgnederlaget 7. november kunngjorde George W. Bush at forgjengeren Donald Rumsfeld trakk seg. Natt til onsdag godkjente Senatets forsvarskomité Robert Gates som ny forsvarsminister. Han fortalte det kongressen ønsker å høre: USA vinner ikke krigen i Irak.

Byttet i Pentagon var høyst nødvendig for en etterlengtet kursendring i Irak. Onsdag legger det kongressoppnevnte Baker-utvalget fram risset til hvordan kursendringen kan skje, først og fremst gjennom en kontrollert tilbaketrekning, og økt samarbeid med Iran og Syria.

Slåsshansken
 Samtidig har Bush trukket nominasjonen av John Bolton som FN-ambassadør etter å ha fått klar beskjed om at han aldri ville bli godkjent av Senatet. Til det har Bolton fungert for ofte som Bush-administrasjonens slåsshanske, først som USAs forhandler med Nord-Korea, senere i FN.

Selv om Bolton etter hvert greide å samarbeide bedre med sine kolleger i FN enn da han begynte, kunne et kollektivt lettelsens sukk høres over store deler av FN-bygget da han trakk seg.

- Jeg har ingen kommentar til at han går av. Men dere kan skrive at jeg smilte da jeg sa det, gliste FNs visegeneralsekretær Marc Malloch Brown.

Still winning
Den evige vinner John Bolton og Donald Rumsfeld laget bråk på hvert sitt område. Men arkitekten bak Bush-administrasjonens «foroverlente» politikk, visepresident Dick Cheney, blir sittende til Bush går av etter valget i 2008. Cheney er kjent som mannen som aldri gir seg. New York Times-spaltisten Maureen Dowd har gravskriften klar for Cheney: «her ligger Dick Cheney – still winning».

Derfor er det ikke selvsagt at Bush-administrasjonen kommer til å stå for en dramatisk kursendring i Midtøsten de neste to årene,  til tross for demokratisk flertall i kongressen. Tvert i mot kan det fortsatt komme negative overraskelser.  Vi krysser fingrene.

Valla og Vrherre

01.12.2006 @ 10:53
Av Ole Berthelsen

 

LO-leder Gerd Liv Valla har ikke bare direkte linje til Jens. Nå vil hun ha direkte linje til Vårherre også.

 

Bomben som Valla kom med på Gol torsdag kan vanskelig tolkes annerledes.


-         LO vil beholde statskirken, kunngjorde Valla, tre dager før LO-sekretariatet vedtar den formelle anbefalingen til LO-forbundene.  

  

Ved å knesette at LO vil ha statskirke sørger hun for å holde kanalen åpen ikke bare til Statsministerens kontor, men til Vårherre selv i tilfelle regjeringen for eksempel skulle finne på å ville utnevne biskoper som ikke faller LO i smak.

 

Samtidig passet hun på å understreke at Jens kan vente seg flere ubehagelige telefoner fra Youngstorget hvis regjeringen kommer med nye ideer som LO ikke liker.

 

-         - Jeg kan love at om det kommer nye tåpelige forslag, da kommer jeg til å bli illsint igjen, sa hun til statsministeren.

 

Tause Birgitte
I Kulturdepartementet vakte det oppsikt etter at Trond Giske døpte sin egen departementetsråd ”Tause Birgitte” under et seminar tidligere i måneden.

  
Departementsråd  Helge Sønneland sier han ikke tok seg nær av betegnelsen, og Giske selv hevder han bare sa det som en spøk da Sønneland skulle dele ut noen vinflasker.  

Giske slipper imidlertid å kikke på telefonen. Sønneland går snart over i jobben som europarådgiver for statsråden.  

 
Krekar
Tidligere i uka foreslo Frp å endre loven slik at at mulla Krekar kan bures inne til han kan bli sendt ut av landet. I så fall har kanskje Trond Giske et ledig kontor å låse han inn på til utvisningen kan skje.  

Kaker
Kakekaster Jon Waagard angrer på sitt famøse stunt mot finansminister Kristin Halvorsen i fjor. Men angeren satt ikke dypere enn at han satte pris på et stykke marsipankake under pausen i rettssaken torsdag. 


Hastverk
Frps tidligere innvandringspolitiske talsmann Per Sandberg har fått andre ting enn Krekar å tenke på etter at han ble tatt i 100 kilometer i timen i en 60-sone i Målselv.

 

- Det er rett og slett flaut, pinlig og mektig irriterende, mer irriterende for meg enn noen annen, sier Sandberg, som nå leder Stortingets transportkomite.

  

Sandberg er ikke alene om å ønske større fart i nord. Fredag la Regjeringen fram den etterlengtede Nordområdestrategien. Nyheter var det ikke så mye av, noe statsminister Jens Stoltenberg også inrømmet

 

-         Det var ikke vår mening at planen skulle legges ut på NRKs hjemmesider for 14 dager siden, sa han.

 

Nygaardsvold
I tillegg til Stoltenberg var det hele tre statsråder til stede: utenriksminister Jonas Gahr Støre, kommunal- og regionalminister Åslaug Haga og kunnskapsminister Øystein Djupedal.

 

Lederen av ekspertutvalget for Nordområdene, universitetsrektor Jarle Aarbakke, pekte på at det ikke har vært så mange statsråder samlet i Tromsø siden 1940. Sammenlikningen var kanskje ikke helt heldig, gitt omstendighetene i juni 1940. Vi får håpe regjeringen får større handlingsrom i Nordområdene enn det Nygaardsvold-regjeringen hadde etter flukten fra Tromsø.


Hummer og Campari

24.11.2006 @ 08:42

Av Ole Berthelsen

 

Vi trodde Eli Hagen regjerte luftrommet over Norge denne uka. Men det var før SVs kamptog "Joint Strike Train" kom på banen.

  

Uka begynte som den sluttet: Mer Eli Hagen. I boka ”Gift med Carl” tar fru Hagen for seg Ari Behn, prins Charles og Erna Solberg, for å nevne noen i alfabetisk rekkefølge. Eli klager over at hun blir mobbet på grunn av håret. Til gjengjeld får en navngitt VG-journalist så hatten passer. "Liten, uflidd og usympatisk" lyder karakteristikken i boka.

 

Mandagens pressekonferanse på Bristol ble en seanse full av følelser. Til gjengjeld var pr-verdien optimal. Aldri har så mange skrevet så mye om så lite. Boksalget går så det suser ifølge Dagbladet, mens Aftenposten hevder hun ikke har solgt en eneste bok på grunn av manglende strekkoder. Noen pikante avsløringer av Finanskomiteens tur til Bankok på 80-tallet spritet opp også opp det politiske innholdet.

   

Akkurat i det Eli Hagen var på vei inn i skyene, dukket en utfordrer opp i horisonten. Onsdag vedtok SVs stortingsgruppe at kjøpet av kampfly bør utsettes. Samferdselspolitisk talsmann Hallgeir Langeland mener pengene i stedet kan brukes på høyhastighetstog.

 

Det tok ikke mange timene før begrepet ”kamptog” var på alles lepper.  Kombinasjonen av høy hastighet, under-radaren-egenskaper og uforutsigbar trasé passer midt i blinken for geriljakrig i  Norge. Konseptet byr på en liten utfordring i Barentshavet, men vi spår at ”Joint Strike Train” blir en vinner på SVs landsstyremøte i helgen. 

Tidligere på dagen måtte utenriksminister Jonas Gahr Støre forsvare regjeringens EØS-politikk. "Er det EØS-motstanderne som styrer regjeringens politikk?" undret Høyre-leder Erna Solberg.
 

Andre har viktigere ting å tenke på. Etter å ha måttet svelge skuffelsen over at bryllupet til Tom Cruise bare var juks, får James Bond-fansen endelig litt ekte vare etter alle ”Mission Impossible”-filmene. I helgen er det ”Casino Royal” og Daniel Craig som ruler.


For de som ikke liker Bond, er det også håp, ifølge Nettavisen: Taliban har tatt seg vinterferie. Så nå er det bare å ta på seg ”ølbrillene” og gi seg byen i vold.

 

Riktig god helg.


Bonusuke og pizzahelg

18.11.2006 @ 10:21
Av Ole Berthelsen

Uka begynte med en sjokkert tysker og sluttet med en sjokkert Telenor-sjef.

Uwe Rössler fikk hakeslipp av å bli kastet som trener fra Lillestrøm.

Det var ikke så vanskelig å forstå, gitt at klubben tross alt fikk fjerdeplass i årets serie. For etterfølgeren Tom Nordli betyr alt dårligere enn bronseplass til neste år et totalt nederlag.

En annen som fikk hakeslipp mandag var forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Mens statsråden var på møte i Brüssel, klinket forsvarssjef Sverre Diesen til. I Oslo Militære Samfund advarte han at med dagens forsvarsbevilgninger gikk det mot styrt avvikling av Forsvaret.
- Jeg deler ikke en slik elendighetsbeskrivelse, svarte Ström-Erichsen Likevel har hun fortsatt tillit til sin frittalende forsvarssjef.

Runddansen om million-opsjonene til konsernsjef Jon Fredrik Baksaas og resten av Telenor-ledelsen fortsatte mandag. Rødgrønne politikere varslet oppvask. Onsdag ble det avslørt at den første Stoltenberg-regjeringen sa ja til opsjonene i 2001. Under time etter at saken ble publisert, ble Stoltenberg konfrontert med opplysningene i Spørretimen. Det kan man kalle instant mediakrati.


Finansminister Kristin Halvorsen fulgte opp torsdag i Dagbladet med å si at ingen bør tjene mer enn statsministeren. Det falt en del tunge næringskoryfeer tungt for brystet.


Ekteparet Eli og Carl I. Hagen har også vært i vinden. I den interne konkurransen om oppmerksomheten var det utvilsomt Eli som vant. - Jeg fryktet at Carl ville innlede et forhold til Siv Jensen, røper hun i sin nye bok. Oppstusset rundt bekymringen beviser at assosiasjonen til sex og makt er uimotståelig for oss dødelige, selv om det er falsk alarm.

Fredag tok endelig Telenor-sjefen til motmæle etter stormløpet mot opsjonsavtalene.

- Jeg hadde gjort en dårligere jobb dersom jeg ikke hadde hatt denne lønnspakken, sier han til Dagens Næringsliv.   Statoil-sjef Helge Lund har ikke opsjoner. Til gjengjeld kan han hanke inn inntil halvparten av årslønnen i bonus dersom han får maksimal effekt av bonusavtalen. – Jeg får ikke uttelling med mindre jeg leverer, sier Lund til Aftenposten.  


Bråket om bonusene fikk kanskje norske  toppsjefer til å ligge lavt i helgen. Det var kanskje like greit. Mattilsynets rapport fra flere  luksusrestauranter som  trist lesning. Babettes gjestehus i Oslo ble stengt, mens  Bølgen og Moi fikk pepper for dårlig kjøleforhold.

God helg, og lykke til med pizzaen.


Et jordskjelv for Bush

08.11.2006 @ 07:49
Av Ole Berthelsen

George W. Bush kunne leve med at demokratene erobret Representantenes hus. At Senatet også røk, er det en katastrofe for republikanerne.

 Jeg skrev tidligere mandag at med tanke på de mange  skandalebefengte republikanerne som er på vei ut av Representantenes hus, er det ikke sikkert president George W. Bush er så lei seg over det varslede valgnederlaget der tirsdag. 

Verre er det hvis demokratene også får flertall i Senatet. Det vil bety et politisk jordskjelv for presidenten.
Torsdag ble det klart at demokraten Jim Webb seiret i Virginia,og dermed sikret demokratene flertall. Webb vant med noen tusen stemmer. Til alt overmål var han republikaner for inntil ett år siden.


At demokratene fikk flertall i Representantenes hus var ingen bombe. Meningsmålinger tydet på at amerikanerne ønsket å bruke mellomvalget til å sende en tydelig protest til Det hvite hus. Først og fremst er de lei krigen I Irak. Men korrupsjonsskandalene i Kongressen har også kostet republikanerne dyrt.


 Med den  kommende ledereren  i Representantenes hus, Nancy Pelosi, får president George W. Bush en tøff negl å bryne seg på. Ikke bare er Pelosi liberaler og aborttilhenger. Hun har også sagt tydelig fra om hva hun mener om republikanerne. 

-         De lar seg ikke stoppe av penger, sannheten eller anstendighet. De sier hva som helst om hvem som helst. De angriper, og dere må slå tilbake, advarte hun. 

 For George W. Bush kan Pelosi likevel bli et kjærkomment skifte bort fra hans egne partifeller som har hatt en hang til å vikle seg inn i pikante sexhistorier eller korrupsjonssaker.  Mandag morgen inviterte han henne på lunsj.

Bush er også pinlig klar over at demokratene nå sitter på pengesekken. Det vil blant annet få store konsekvenser for krigføringen i Irak.

En trøsst for Bush i forhold til Representantenes hus er at maktskiftet i Representantenes hus på sikt kan styrke republikanerne foran presidentvalget i 2008. En sittende president i sin andre og siste periode er per definisjon en “lame duck”. Med demokratene i ledelsen av Representantenes hus, har George W. Bush en god unnskyldning dersom forslag han kommer med blir topedert av Kongressen. Mye av aggresjonen i forhold til Irak er også hentet ut i god tid før presidentvalget.

For nordmenn og andre utlendinger er tirsdagens valg en demonstrasjon av noe mange har glemt siden Bush tok over: USA representerer mange avskygninger, og amerikanerne har evne til å snu seg rundt raskt.

Samtidig sementerte kongressvalget todelingen av amerikansk politikk. Mens velgerne straffet Bush-administrasjonen på landsbasis, støttet de mange konservative forslag på delstatsnivå. Virginia er ett eksempel. Mens Jim Webb gjorde et mye bedre valg enn det noen hadde ventet, ble det klart flertall for et forslag om at delstatsgrunnloven skal forby ekteskap mellom homofile. De neste to årene i USA blir spennende, også for nordmenn.

Den enes dd

06.11.2006 @ 13:35

Den enes død


Av Ole Berthelsen
 

Dødsdommen over Saddam er dårlig nytt for de som håper på å få mulla Krekar ut av Norge.

 
Dersom Saddam Hussein blir hengt, kan trolig integreringsminister Bjarne Håkon Hanssen  glemme å sende mulla Krekar til Irak. Utvisningen har allerede vært utsatt fordi forholdene i Irak blir sett på som for utrygge for mulla Krekar og andre som måtte reise til landet.  


Saddam får trolig anke dommen, men om han unngår galgen er uklart. Saken har vært en symbolsak som skulle vise at Irak er i ferd med å bli et land med en fungerende sentralregjering og selvstendige domstoler. Dersom omverdenen presser på for at dommen han omsider har fått skal omgjøres til fengsel, kan det skape enda mer uro.

Tilsvarende gjelder for mulla Krekar Krekar. I likhet med Saddam-saken vil neppe irakerne uten videre kjøpe argumentet fra Norge om at Krekar ikke må få dødsdom dersom han sendes tilbake. I så fall kunne det virke som nok et ydmykende knefall for utlandet. Bush-administrasjonen vil heller ikke sitte stille å se på at en de har høyt på listen over farlige terrorister ikke skal dømmes på linje med andre forbrytere i Irak.

 

Fortsetter Irak veien mot oppløsning, vil det være kurderne som bestemmer over Krekars skjebne hvis han blir sendt tilbake. De kan trolig overtales til å omgjøre en eventuell dødsdom til livsvarig fengsel. På den annen side vil det ikke være mulig å sende Krekar tilbake til et land i full borgerkrig.

 

Under Bondevik-regjeringen skrev Nettavisen at Krekar trolig kom til å være lenger i Norge enn daværende flyktningminister Erna Solberg ville bli i regjeringskvartalet. Den spådommen slo til. Dersom Solberg kommer i regjering igjen etter valget i 2009, risikerer hun å møte Krekar og seg selv i døra på nytt uten å kunne gjøre annet enn å si hei.


Stre i kamuflasjebukser

25.10.2006 @ 08:27
Av Ole Berthelsen

Regjeringens nei til spesialstyrker til Afghanistan er en studie i kamuflasjeteknikk. Men lar SV seg lure neste gang?

Beslutningen om ikke å sende norske spesialsoldater til Afghanistan er tilsynelatende en seier for et hardt skviset SV etter nederlaget i gasskraftsaken. I virkeligheten vant partiet slaget, men tapt krigen om Afghanistan-styrkene. 

Har lært
I Stortinget tirsdag sikret utenriksminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Anne-Grete Strøm Erichsen seg ryggdekning for å sende både spesialsoldater eller andre soldater til Sør-Afghanistan ved en senere anledning.

Jonas Gahr Støre innrømmet at det ikke var smart av regjeringen å kunngjøre beslutningen om spesialsoldatene i Stortingets vandrehall, uten en gang å informere Stortingets utvidede utenrikskomité.

Regjeringen har lært, sa Støre.

Ryggdekning
Dermed hadde han foretatt det rituelle knebøyet for Frp-formann Siv Jensen. Men meldingen til regjeringspartneren SV var like klar.

- Det er ikke noen prinsipiell motstand i regjeringen mot å delta i Sør- Afghanistan. Det er heller ikke noen prinsipiell motstand mot å delta med i ISAF-styrker i Sør-Afghanistan, sa forsvarsminister Strøm-Erichsen.

 Regjeringen har altså langt fra satt bom for å sende soldater til sør, slik SV ønsket. Tvert i mot har Støre og Strøm-Erichsen sikret seg ryggdekning både i regjeringen og Stortinget for å kunne si ja dersom Nato på nytt ber om norske styrker til Sør-Afghanistan.

Taktisk
Den henvendelsen kan komme raskere enn vi aner. Situasjonen i sør er kritisk. I virkeligheten henger hele Natos fredsprosjekt i landet på utviklingen i sør. Derfor blir det i praksis umulig for Norge å si nei dersom Nato kommer med en ny henvendelse til neste år.

Onsdag er første arbeidsdag for de norske MTB-ene i Libanon. For regjeringen er det et tankekors at oppdraget overskygges av Afghanistan, der Norge har vært med siden 2001. Det viser at fredsoppdrag tar lang tid, og at det neppe er siste gang Jonas Gahr Støre må trekke i kamuflasjebukser for å holde  regjeringen samlet om den norske innsatsen i utlandet. Spørsmålet er om SV lar seg presse til et taktisk tilbaketog neste gang.

Norge svikter Nato

19.10.2006 @ 04:28
Av Ole Berthelsen

Å si nei til å sende soldater til Sør-Afghanistan er en farlig beslutning.  Kunngjøringen i Stortingets vandrehall onsdag om at Norge ikke vil sende spesialsoldater til Sør-Afghanistan ble mottatt med sjokk hos opposisjonen. Det er fullt ut forståelig.  

- Norge bør si nei til forespørselen fra Nato. Det foregår en brutal krig der som går hardest ut over sivilbefolkningen, mener SVs Ingrid Fiskaa. 

At nettopp SV står bak regjeringens merkelige beslutning, er det liten tvil om. Norge har gjort seg flid med å være best i Nato-klassen når det gjelder å stille opp med soldater til Nato-operasjoner. Derfor har Stoltenberg-regjeringen vært klar på at Norges engasjement i Afghanistan har førsteprioritet.  

For tida er de vel 500 norske soldatene plassert i Nord-Afghanistan. Problemet for SV og resten av regjeringen er at Norges deltakelse der  står og faller på hva som skjer i sør. Å tro at Norge kan drive fredelig nasjonsbygging i nord mens Afghanistan rakner i sør, er naivt og farlig, noe angrepene mot de norske soldatene i Mamaina tidligere i år viste.  

I august tok Nato over ansvaret for hele den internasjonale militæroperasjonen i Afghanistan. Natos generalsekretær er forståelig nok skuffet over Norges nei. For Natto er det viktig å ikke kritisere ”de beste landene i klassen” som Norge, Canada og Nederland. At Nato-ledelsen likevel velger å gå ut offentlig, viser at Norges nei faller generalsekretær Jaap de Hoop Ssheffer tungt for brystet.  

At regjeringen valgte å gjøre beslutningen kjent i Stortingets vandrehall, uten å informere Stortingets utvidede utenrikskomité på forhånd, er mildt sagt merkelig.  SV har tidligere lovt at mer av utenrikspolitikk skal diskuteres i åpent storting, i stedet for den eksklusive utvidede utenrikskomiteen. Onsdag valgte regjeringen i stedet å droppe begge, til fordel for en hasteinnkalt pressekonferanse i  vandrehallen. Det smaker ikke mye av å ta Stortinget med på råd, og gir opposisjonen massevis av ammunisjon.

Genistrek fra Nobelkomiteen

13.10.2006 @ 12:14

Av Ole Berthelsen

Årets fredspris til Muhammad Yunus og Grameen Bank var en kontroversiell genistrek fra Nobelkomiteen.

Forbauselsen var stor da Nobelkomiteens formann Ole Danbolt Mjøs fredag kunngjorde at økonomiprofessoren Muhammad Yunus og Grameen Bank får årets fredspris. Serveren til Grameen Bank ble raskt overbelastet da en horde av journalister og nysgjerrige forsøkte å finne ut hva banken holder på med.

Alle forhåndstips gikk i retning av at denne gangen måtte det være fredsmekleren Martti Athisaari og Aceh-provinsen sin tur. Både Athisaari, frigjøringsbevegelsen i Aceh og Indonesias president Bangban Yudhoyuno ble sett på som selvskrevne kandidater.

Verken Yunus eller Grameen Bank, som han startet i 1976, var blant de samme ekspertenes forhåndstips, selv om Yunus har vært nominert flere ganger.

Med egne hender
At Aceh-provinsens fortjener en fredspris er det liten tvil om. Fredsavtalen som ble undertegnet etter tsunamikatastrofen i 2004 står som en modell for hvordan tidligere fiender kan forplikte seg til å jobbe sammen. Derfor vil mange rynke på nesen over årets tildeling. Men mange andre prosjekter er også viktige, som for eksempel betydningen av smålån til fattige som ønsker å komme seg ut av elendigheten med egne hender.  Det har Nobelkomiteen gjort veldig tydelig med årets tildeling. Samtidig setter komiteen åsøkelyset på sammenhengen mellom konflikt og mangel på økonomisk utvikling.

Test
På 1970-tallet ga Muhammad Yunus fra Bangladesh ga sitt første mikrolån på 27 dollar til en fattig familie som laget møbler av bambus. Familien hadde tidligere måttet låne penger av griske pengeutlånere fordi ingen banker tok risikoen ved å låne ut til fattige.  I 1976 stiftet Yunus Grameen bank for å teste sin egen teori om at slike mikrolån kan få fattige ut av fattigdom. Eksperimentet ble en enestående suksess. Banken, som er eid av låntakerne, har lånt ut over fem milliarder dollar siden starten. 97 prosent av de over seks millioner låntakerne er kvinner. Det aller meste av pengene har blitt betalt tilbake, og virksomheten har spredt seg over store deler av Bangladesh.

Dette har Nobelkomiteen bitt seg merke i.

- Varig fred kan ikke oppnås uten at store befolkningsgrupper finner måter å komme seg ut av fattigdommen på. Mikrokreditter er et slikt middel. Utvikling nedenfra fremmer også demokratiet og menneskerettigheter, heter det i begrunnelsen fra Nobelkomiteen.

Kontroversiell
Komiteen har også tidligere tatt vist at den er opptatt av å vise forholdet mellom fattigdom og konflikt, blant annet gjennom tildelingen av prisen til miljøforkjemperen Wangari Mathai i 2004.


Det var en langt mer kontroversiell tildeling enn årets pris. Aceh-provinsen fortjener også fredsprisen, men denne gangen var det Mohammad Yunus og mikrokredittene sin tur. For Nobelkomiteen må det være en lettelse å ikke gi prisen til en opplagt forhåndsfavoritt. Samtidig har den greid å kople sammenhengen mellom fattigdom og konflikt, og kvinners betydning for økonomisk utvikling i fattige land. Det står det respekt av. Derfor er årets pris en modig tildeling.


Omkamp om Ondskapens akse

10.10.2006 @ 16:16


 


Av Ole Berthelsen

Er prøvesprengningen i Nord-Korea i ferd med å gjøre president Bushs ”Ondskapens akse” til virkelighet?

 

Fortsatt mangler mange svar etter prøvesprengningen mandag. Ekspertene er ennå ikke enige om det faktisk var en atombombe som eksploderte, selv om mye tyder på det.

 

For president George W. Bush kom nyheten svært ubeleilig. Fire år etter at han lanserte Nord-Korea, Irak og Iran som deler av den samme ”Ondskapens akse”, har han hendene fulle med hvert enkelt av dem.

 

Bombeklubben
Selv om alle de tre landene setter enda flere grå hår i hodet på Bush, er de langt fra del av en ondskapens akse, slik Bush hevdet i sin famøse tale til nasjonen i januar 2002.  


Bush-administrasjonen har rett når den hevder at Nord-Koreas prøvesprengning øker risikoen for at flere land kan bli atommakter, men ikke på den måten Bush tror. Risikoen for at Nord-Korea selger en fiks ferdig bombe – eller teknologien som trengs - til terrorister, er mindre enn at andre land ser sjansen til å utvikle våpen på egen hånd. Her er både Sør-Korea, Japan, Taiwan, Iran, Egypt og Saudi-Arabia kandidater til å bli medlem av den ekslusive Bombeklubben.

 

Belønning
Det underliggende problemet er at atommaktene med USA i spissen ikke har vært villige til å skrote sine egne atomvåpen. Dermed kan de vanskelig hevde at verden en tryggere plass uten kjernefysiske ladninger. Samtidig har USA gjort det vanskelig å samle det internasjonale samfunnet i kampen mot spredning av atomteknologi. Gjennom invasjonen av Irak i 2003 sa Bush-administrasjonen klart fra at den ikke hadde tenkt å føye seg for FN.

 

Nå arbeider USA døgnet rundt for å samle Sikkerhetsrådet om en knallhard resolusjon mot Nord-Korea. I Sikkerhetsrådet gjelder fortsatt skillet mellom de som har atomvåpen, ved at atommaktene fortsatt er belønnet med en permanent plass.


Nederlag
 Trolig vil de 15 medlemmene av Rådet bli enige om en pakke med sanksjoner. Utfordringen er å være akkurat tøff nok til at regimet føyer seg, og samtidig unngå total kollaps. Spørsmålet er om det er mulig. Nord-Korea har vist tidligere at landet ikke bryr seg om press. Det er liten grunn til at landet gir etter nå. Dersom sanksjonspakken er for pinglete, kan Iran se muligheten til å fortsette sitt atomprogram uten frykt for konsekvensene. Da kan plutselig to av de tre landene i den famøse Ondskapens akse ha skaffet seg atomvåpen på tre år, mens det tredje landet er i full oppløsning. Det vil være et nederlag som svir for president Bush.

resdrap eller sykehustabbe?

04.10.2006 @ 11:11

Trippeldrapssaken avslører både et vaklende helsevesen og et kvinnesyn som står for fall.

 Den trippeldrapsiktede 30-åringen Shahzad Khan hadde en lang histore som psykiatrisk pasient bak seg før han drepte de tre søstrene sine Sobia (27), Saadia (24) og Nafisa (13) på bestialsk måte søndag.

Familien hadde også vært rammet av vold i flere år. Eldstesøsteren Sobia ble nær drept av ektemannen da hun ville skilles. Broren Shahzad Khan er kjent som svært oppfarende, ustabil og voldelig. Likevel fungerte han som familieoverhode i lange perioder når faren var i Pakistan.  Siden drapene søndag har det kommet fram stadig mer rystende detaljer i saken. Eldstesøsteren skal ha ønsket å flytte hjemmefra, mens Saadia skal ha nektet å være med til Pakistan av frykt for å bli tvangsgiftet. Det hadde hun grunn til. Storesøster Sobia ble tvangsgiftet med fetteren sin i Pakistan. Hun våget ikke si nei av frykt for å bli drept.  

Samtidig har Khan en lang historie bak seg med mentale problemer og rus. Khans forsvarer hevder at broren forsøkte å få Khan tvangsinnlagt, men at det ikke lyktes. Nå skal  Fylkeslegen i Akershus granske om Khan fikk tilstrekkelig psykiatrisk behandling. Det er meget mulig at Khan var alvorlig syk før drapene. Likevel er det også klart at måten søstrene ble behandlet på i tida før drapene tyder på et tragisk og antikvert menneskesyn blant mennene i familien som innvandrermiljøene må ta på alvor.

 Inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen har varslet at regjeringen vil komme med forslag for å bekjempe tvangsekteskap. Trippeldrapssaken gjør spørsmålet enda mer aktuelt. Samtidig bør helseminister Sylvia Brustad undersøke hvordan en åpenbart ustabil person kunne bli vurdert som for frisk til å få behandling.  

Omkamp om Muhammed

03.10.2006 @ 12:25

Flere redaktører burde ha trykket Muhammed-tegningene, mener Presseforbundets leder Per Edgard Kokkvold. I forordet til Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekks bok ”Truet av islamister” går Kokkvold langt i å anklage norske redaktører for å ha vært feige under karikaturstriden.

 

-          Mange av ytringsfrihetene tradisjonelle forsvarere har vært påfallende tause, skriver han, og peker på at flere av avisene som trykket faksimiler av tegningene lot være å støtte Selbekk da det sto på som verst.

 

-          Hvor var disse redaktørene da den norske stat gjorde Vebjørn Selbekk til syndebukk, da den norske regjering fortalte verden at bare et lite fundamentalistisk kristent magasin hadde trykket Muhammed-tegningene? spør Kokkvold.

 

Under en pressekonferanse i Oslo mandag der Selbekk presenterte boka, sa Kokkvold at det kanskje hadde vært bedre om mange flere aviser hadde trykket tegningen, for å gi en klar beskjed til muslimske miljøer at trykkefriheten må vernes.

 

Det er ikke nødvendigvis sikkert at det hadde vært så lurt mens protestene herjet. Men Kokkvold har et poeng i at mange norske redaktører var påfallende tause. Spørsmålet er hva de gjør neste gang en tilsvarende sak dukker opp.

 

Vebjørn Selbekk er mest opptatt av at regjeringen talte med to tunger i saken.

- Ved å late som at bare Magazinet hadde trykket tegningen, skjøv de ansvaret over på meg, mener han.

Han har et poeng i at UD var svært forsiktige med å påpeke at tegningene faktisk var trykket både i Jyllandposten og flere norske aviser før Magazinet gjorde det.


- Jeg har aldri lagt all skyld på Magazinet. Deres dekning sto i en særstilling, men jeg har aldri sagt at de hadde all skyld,  sier utenriksminister Jonas Gahr Støre til Nettavisen.

Kanskje har karikaturstriden likevel fått både redaktører og statsråder til å tenke seg om. For debatten var det uansett befriende å se TV 2-dokumentaren mandag om Magazinet-redaktøren som sto midt i striden. TV 2 viste også tegningene, uten at det har fått grytene til å boble verken i Norge eller utlandet. I Damaskus, der ambassaden ble svidd av, var det mandag rolig. Det er kanskje den beste testen på at den nye runden med Muhammed-tegningene var nyttig, nødvendig og ufarlig. Slik sett fortjener magazinet-redaktøren takk for å ha skrevet en bok som fikk debatten i gang igjen i Norge.


Mysteriet DNB NOR

02.10.2006 @ 08:55
Nok en gang slakter DNB Nors kunder sin egen bank, viser en undersøkelse fra Epsi presentert i mandagens Dagens Næringsliv. Her får storbanken jumboplass når 2580 kunder skal si hva de mener om banken sin.  På en skala fra 0 til 100 får DNB 64 poeng av brukerne sine. Skandiabanken og Handelsbanken får henholdsvis 79 og 73 poeng. Midt mellom ligger lokale sparebanker med 75 poeng.

Tidligere i måneden ble DNB NOR kåret til de beste banken i Norden av finansmagasinet Global Finance. Magasinet la vekt på blant annet lønnsomhet, geografisk dekning, kundetilfredshet (vår utheving), og produktinnovasjon. 

Klagesangen fra DNB-kundene har fått klokkene til å ringe i konserledelsen, selv om selskapet har lagt fram rekordresultater flere år på rad.  For DNB er det alvor når en kundegruppe som representerer 1,25 millioner DNB-brukere slakter sin egen bank, særlig når misnøyen stiger fra i fjor til i år. Samtidig fortsetter de fleste av de samme kundene ekteskapet, til tross for fristelsene hos Skandiabanken eller Handelsbanken.

 

DNB NOR kan ikke regne med at dette fortsetter inn i evigheten. Samtidig har banken greid å tilby totalpakker som omfatter både lån og lønnskonto. Det har tydelig motvirket et kundeopprør mot absurde gebyrer på tjenester kundene kan få gratis andre steder. Og her ligger mysteriet bak DNB NORs suksess: Hvordan få kunder til å bli i den samme banken de dømmer nord og ned? Det bør få klokkene til å ringe hos misfornøyde DNB-kunder.


Hurtigruteministeren

29.09.2006 @ 14:49

Odd Eriksen (51) ble helt og kjendis da han hjalp til med å overmanne asylsøkeren som forsøkte å styrte Kato Air-flyet over Bodø i 2004. Derfor var han en spennende overraskelse da Jens Stoltenberg presenterte regjeringen etter valgseieren i 2005.

Men noe av det som gjorde Eriksen til en overraskelse i 2005, var nettopp hans talent for å være anonym. Før Kato Air-episoden hadde han sittet i tre perioder på Stortinget uten å gjøre noe særlig av seg. Å være utspillspolitiker er et dårlig utgangspunkt for å bli minister. Men å tilsynelatende ikke ha hjertesaker man brenner for, er heller ikke bra.

Året som næringsminister var heller ingen glansperiode for Eriksen. Fredag innkalte statsminister Jens Stoltenberg til pressekonferanse for å kunngjøre bytte av næringsminister.

Den tidligere industriarbeideren fra Mosjøen begrunnet selv avgangen med hensynet til familien. Det har vi stor forståelse for. Samtidig ville Nordland Arbeiderparti ha Eriksen som ny fylkesrådsleder. Hastverket rundt avgangen til en statsråd ble altså bestemt av nominasjonsmøtet til et av Aps fylkeslag. At Stoltenberg tar hensyn til lokalpolitikken, er et godt tegn, men forklaringen er ikke nødvendigvis den eneste.

Det er ingen hemmelighet at Eriksens departement ikke har vært den mest skinnende juvelen i regjeringens smykkeskrin i året som gikk. Som statsråd var Eriksen nesten usynlig. At han sørget for at nettolønnsordningen for sjøfolk ble gjeninnført, hjalp godt for Hurtigruten - og for populariteten i kystfylket Norland. Han er også stolt av å ha skaffet over en milliard til næringslivsrettet forskning. Det er bra, men langt fra banebrytende for en minister i en flertallsregjering. Og hvor ble det av den lenge varslede eierskapsmeldingen?

Før han gikk av, rakk Eriksen å melde at det ikke er aktuelt å redusere den norske stats andel i SAS, selv om svenskene skulle selge seg ut. Det blir i såfall en het potet for den nyslåtte næringsministeren Dag Terje Andersen. Den tidligere tømmerhuggeren og landbruksministeren har i likhet med Eriksen også et bein solid plantet i LO. Men kanskje unngår han å komme på kant med rørsla slik Eriksen gjorde.

Andersen får uansett et bedre utgangspunkt enn sin forgjenger ved at han arver et fikst ferdig statsbudsjett - og ikke et som er spikret sammen av en borgerlig regjering. Budsjettet blir til syvende og også den endelige dommen over Odd Eriksen. Så får vi se om han brukte verktøykassen eller smykkeskrinet da han satte det sammen.


Israel-ambassadr i klemme

27.09.2006 @ 08:56

Israels Norges-ambassadør Miryam Shomrat hadde ingen god dag på jobben mandag. I et NRK-intervju  sa Shomrat at hun savnet støtte fra Kongehuset etter skytingen mot synagogen forrige søndag.

Kommentaren falt ikke i god jord. Framtredende jøder som Jo Benkow og forstanderen for det jødiske trossamfunnet i Oslo, Anne Sender, mener ambassadøren ikke representerer norske jøder. Selv statsminister Jens Stoltenberg reagerer. Snart er det bare kong Harald som ikke har vært på banen.

Ambassadørens forsøk på oppklaring tirsdag var heller ingen innertier.

- Det er med forferdelse jeg har registrert at noen av svarene mine om skytingen mot synagogen søndag for en uke siden har blitt presentert i media som kritikk av Hans Majestet Kongen. Jeg vil understreke at det er fjernt fra meg å gjøre noe slikt. Jeg har aldri villet kritisere kong Harald eller dronning Sonja eller den kongelige familie, skrev hun.

Men sitatet hun kom med om kongehuset er vanskelig å misforstå.

- En gest fra Kongehuset sist fredag under den jødiske nyttårsfeiringen hadde vært på sin plass under enhver omstendighet, sa hun i intervjuet med NRK.

At det israelske utenriksdepartementet hevder hun ble feiltolket, viser at Shomrat har støtte hjemmefra ved utspillet, og at den israelske regjeringen føler den har fått for lite støtte fra Norge. Forsøket på brannslukking tirsdag gjør det ikke lettere å tale Israels sak i Norge.

 Før invasjonen av Irak i 2003 truet den daværende amerikanske ambassadøren John Doyle Ong med at norsk motstand mot invasjonen   kunne  få følger for vennskapet mellom Norge og USA.  Det sementerte den norske motstanden mot krig. Miryam Shomrats kommentar har helt unødvendig dreid fokuset bort fra synagoge-skytingen til oppgitthet over ambassadøren. Det er dårlig diplomatisk håndverk.

Svingslag og blveiser

22.09.2006 @ 10:18
 

En rask oppsummering av nyhetsbildet denne uka handler om uheldige møter: Nokas-tiltalte Dan Pettersen skulle ønske han aldri hadde møtt Thomas Ingebrigtsen. Statsminister Jens Stoltenberg skulle ønske han aldri hadde gått i tospann med LO-leder Gerd-Liv Valla om sykelønnen, og Rosenborg skulle ønske de aldri hadde hørt om Sandefjord.

 

Likevel var det avsløringene av terrorplanene mot den israelske og den amerikanske ambassaden torsdag som ble snakkisen fredag. Dette er andre gang noen blir siktet etter ”terrorparagrafen” 147 A. Den første var mulla Krekar. Mistanke om en mulig terrorhandling gir politiet vide fullmakter. Samtidig viste Krekar-saken at det er svært vanskelig å få folk dømt for handlinger de ikke har utført.

 

En knyttneve i Stavanger satte tonen for Nokas-saken denne uka. Dan Pettersen ble sur på medtiltalte Thomas Ingebrigtsen etter at ”banken i skogen” viste seg å være tømt, og gikk til angrep med hele rettssalen som vitne.

 

I Sverige våknet svenskene opp til konservativ valgseier mandag. Etter ti år som statsminister må Göran Persson gi fra seg makten til Moderaternas leder Fredrik Reinfeldt. Forresten, må og må, fru Blom. Persson kunne ikke skjule mangelen på skuffelse etter nederlaget. Nå ligger veien åpen for hans lenge etterlengtede rettrett til sitt nye herskapshus på Torp.

 

I New York våknet statsministerkollega Thaksin Shinawatra opp til nyheten om statskuppet i Thailand tirsdag. Nyhetsverdien falt uotver uka da det ble klart at  kuppmakernehadde lykkes, og at palassrevolusjonen hadde null og niks og si for turisttrafikken. Tvert i mot: Plutselig fikk Bankok en ny severdighet: Presidentpalasset omringet av stridsvogner.

 

I Ungarn har det boblet i flere dager. Men her ser det ut til at statsminister Ferenc Gyurosany har kontroll, til tross for avsløringen av opptaket der han sier rett ut at han har løyet til befolkningen.

 

Hjemme er statsminister Jens Stoltenberg fortsatt på dypt vann etter sykelønnsfadesen. På en måling for NRK får AP under 25 prosent oppslutning. I tillegg murrer det om gasskraft med eller uten rensing: Med tomme vannmagasiner og skyhøye strømpriser i horisonten er det nærmest politisk selvmord av regjeringen å si nei til bygging av kraftverket på Mongstad.

 

På den andre siden truer ledende SV-ere med at oppstart uten CO2-rensing kan velte regjeringssamarbeidet. I helgen holder partiet landsstyremøte i Oslo. Der kan vi regne med tunge tak for partileder og finansminister Kristin Halvorsen.

 

Synes hun det blir tøft, kan hun trøste seg med at noen alltids har det verre. Etter at arbeids- og integreringsminister Bjarne Håkon Hanssen frontet regjeringens sykelønnsblemme, fikk trønderstatsråden Lerkendal-sjokk torsdag. Når Rosenborg blir banket 5-2 på hjemmebane av cup-bomben Sandefjord, er det på tide å ta helg.


Bye, Bye Persson

18.09.2006 @ 14:46

Bye, Bye Persson

 

Etter en ukes langspurt greide den borgerlige alliansen med Moderaterna i spissen å fravriste sosialdemokratene nøklene til regjeringskontorene i Stockholm.

 

Ut fra Göran Perssons innsats i valgkampen var det kanskje på tide. Han har framstått som daff og til tider sur. Moderat-lederen Fredrik Reinfeldt på sin side har framstått som ung og sulten. Mens Persson avsluttet valgkampen lørdag ettermiddag, brukte Reinfeldt kvelden og søndagen til å oppildne valgmedarbeiderne til å stå på til siste sekund.

 

Klissvåt forening
 I tillegg greide Reinfeldt å samle de borgerlige partiene under en paraply. Under feiringen på  Moderaternas valgvake natt til mandag tokhan på seg statsmannsminen.

 

-         Jeg vil være en statsminister for hele Sverige, understreket han.

 

Utgangspunktet er bra. Feiringen på Sergels Torg i sentrum av Stockholm natt til mandag var slående. Midt i den digre fontene vasset moderat-fans, kristeligdemokrater, senterpartister og Folkparti-tilhengere i klissvåt forening.

 

Utfordringer
Spørsmålet er om idyllen holder når klærne er tørre. Reinfeldt har tre store utfordringer han må takle:

 

- Vil han greie å lede koalisjonen like lett som han regisserte idyllen med de andre borgerlige partilederne under Moderaternas valgvake natt til mandag?

 

- Hvordan vil koalisjonen gjøre løftene i valgkampen til praktisk politikk?

 

-         Greier han å holde løftet om å bli en statsminister for hele landet, eller vil frontene bli skjerpet?

 

Går videre

Sosialdemokratene på sin side har også noen tøffe tak å ta.

  

- Vil de greie overgangen fra regjeringsparti i tolv år, til opposisjonsparti?

 

- Greier de å finne en mer folkelig leder enn Göran Persson når han går av i mars neste år?

 

-         Greier venstrepartiene å bli enige om en felles opposisjonspolitikk?

 

Trolig har både Sverige og sosialdemokratene godt av et skifte. Det var ingen trist statsminister som møtte journalister mandag morgen på vei til Riksdagen for å si han går av.

 

-         Livet går videre, sa Persson.

 
Skepsis
Nå kan han endelig trekke seg tilbake, tre år etter at han første gang sa han ville gå. Etter drapet på arvtakeren Anna Lindh høsten 2003 la han planene på hylla.  

Siden da har økonomien gått oppover, men velgerne var likevel skeptiske til om sosialdemokratene fortsatt burde lede. Det skyldtes kanskje først og fremst at Persson ikke greide å overbevise seg selv om at han fortsatt var den rette. Slik vinner man ikke valg på.


Har Bush tapt terrorkrigen?

11.09.2006 @ 14:28

Fem år etter terrorangrepene 11. september risikerer George W. Bush at terroristene som sto bak overlever hans egen presidentperiode.

I tida etter angrepene 11. september 2001 har Bush-administrasjonens strategi vært foroverlent. Ved å ta initiativet skulle terroristene tas før de kommer med nye angrep. I løpet av de første månedene etter 11. september fulgte verden USA. Taliban-regimet i Afghanistan ble styrtet, og al-Qaida-lederen Osama bin Laden ble jaget på flukt sammen med Taliban-lederen mulla Omar.

Trolig er fortsatt både Osama bin Laden og mulla Omar i live. Samtidig har det tidligere Taliban-regimet styrket sin stilling i Sør-Afghanistan. De første norske soldatene er allerede flyttet fra Nord-Afghanistan til sør for å forsterke Nato-styrken i området. Trolig vil flere komme etter. Det betyr at norske soldater fortsatt er direkte involvert i den krigen som George W. Bush erklærte 11. september 2001.

I mellomtida har Bush-administrasjonen mistet mye støtte. Invasjonen av Irak, avsløringen av fangemishandlingen i Abu Ghraib-fengselet i Irak og de hemmelige fengslene i andre land førte til at støtten ute og hjemme raste. Det hjalp ikke at visepresident Dick Cheney i helgen insisterte på at det var riktig å invadere Irak.

I USA er dødstallene fra Irak en stor politisk belasting. I skrivende stund er nærmere 3000 amerikanske soldater drept. Det tilsvarer nesten antall drepte i World Trade Center for fem år siden. Samtidig har undersøkelser spikret fast at terroristene som er aktive i Irak i dag, kom dit etter invasjonen. Dessuten utgjør de en forsvinnende liten styrke i forhold til de tusenvis av tidligere regjeringssoldater og den sjiamuslimske militsen som angriper den amerikansk-ledede styrken.

Mens terrorangrepene utløste en nærmest ukuelig vilje til å bekjempe terroristene, har de mange tapene i Irak gjort amerikanske velgere desillusjonerte. Det kan gi demokraten flertall i Kongressen etter valget 7.  november. Valget er først og fremst et lokalvalg, der lokale saker står i forgrunnen. Men dersom nok familier i en liten by opplever at sønner og døtre kommer døde hjem fra Bagdad, er også Irak en lokalsak.

Til forskjell fra Irak-invasjonen støttet Norge krigen mot Afghanistan. Samtidig har uenigheten om invasjonen av Irak skapt et merkbart skille i forholdet mellom Norge og USA. Skepsisen mot Bush-administrasjonen er merkbar langt inn i de miljøene som vanligvis har vært positive til USA.

Tidsskriftet Economist skrev tidligere at alle kriger som er erklært mot substantiver er nesten umulige å vinne. Krigen mot terrorismen er ett eksempel, krigen mot narkotika ett annet.Spørsmålet er om Bush-administrasjonen ønsker – og greier – å bedre forholdet til sine allierte de siste to årene før presidentvalget i 2008. Hvis ikke blir krigen mot terror en stadig mer ensom krig, både for USA og for alle land som frykter nye terrorangrep.


Hyspent for Enoksen

25.08.2006 @ 12:51

 Høstens budsjett er første anledning regjeringen har til å sette sitt eget stempel på pengebruken. Nå har debatten utad kokt ned til ett spørsmål: Hva har regjeringen tenkt å gjøre med de galopperende strømprisene?

 

Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen har ikke noen patentløsning, bortsett fra at han ikke har tenkt å gjenta kravet han så varmt talte for som opposisjonspolitiker: Å frita husholdningene for avgift på nettleien for de første 10000 kilowattimene av årsforbruket.

 

Som statsråd har han lært seg å pakke budskapet inn i vatt, for å bruke et fristende bilde. "Regjeringen arbeider med en rekke tiltak", er alt han vil si, men hinter i retning av mulige tilskudd til pelletsovner og justeringer av botilskuddet.

 

Uansett er det ikke aktuelt å innføre tvungen regulering av nivået i kraftmagasinene. Det kan føre til enda dyrere strøm, mener Enoksen. Å kutte i avgiftene - som han selv tidligere talte så varmt for - er heller ikke aktuelt.
 

-         Dersom vi subsidierer strømmen ved for eksempel å redusere avgiften på nettleien, risikerer vi  at forbruket øker, hevder han.

Dermed er vi forbrukere prisgitt kraftprodusentene og prisen på importmarkedet. Den norske produsentene hevder på sin side at de fullt ut er i stand til å regulerer markedet på egen hånd. Hvis det betyr å doble prisen på kraft uten å bli straffet av kundene sine, har de rett.

Enoksen understreker også at det også må komme ny produksjon på plass. Det rimer dårlig med forrige ukes melding fra miljøvernminister Helen Bjørnøy, som ikke vil tillate gasskraftverk på Mongstad uten CO2-rensing. På kort sikt er regjeringen villig til å akseptere mobile kraftverk som forurenser mye mer enn det et gasskraftverket på Mongstad vil gjøre.  


Til tross for at statsråden Enoksen møter den tidligere opposisjonspolitikeren Enoksen i døra, kan han trolig ta helgen med ro. Vår spådom er at statsminister Jens Stoltenberg bruker helgen til å skjære gjennom. Strøm er ikke en vare man kan velge bort. Derimot kan man velge bort regjeringer, når den tid kommer. Dette er Stoltenberg pinlig klar over.

Det betyr i klartekst at SV må gi seg i forhold til gasskraft uten rensing. I tillegg må Enoksen få på plass kortsiktige tiltak for å sikre kraftforsyningen - les midlertidige gasskraftverk. Da er spørsmålet hva SV vil kreve i stedet, og hvor mye det vil koste på statsbudsjettet. Uansett kan vi forbrukere se fram til en dyr høst.


Hagen i glasshuset

23.08.2006 @ 11:57

Avsløringen i NA 24 Propaganda  av at tidligere Frp-leder Carl I. Hagen fikk penger av Se og Hør i forbindelse med den famøse ”Hjemme hos”-reportasjen i 2003, er pinlig for Stortingets visepresident.

 

Hagen, som selv sitter i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, har tidligere ikke vært knepen med kritikken av andre politikeres pengedisposjoner.

-Arbeiderpartiets representanter er "kjøpt og betalt", hevdet Hagen fra Stortingets talerstol våren 2005. Foranledningen var det Hagen kalte "samrøret" mellom Ap og LO.


Nå inrømmer Hagen at han og kona Eli brukte Se og Hør for å markedsføre huset ektepartet solgte på Bestum i 2003.  

- På det tidspunkt hvor vi hadde bestemt oss for å selge og kjøpe et annet sted å bo, mottok vi et godt tilbud fra Se og Hør om en slik reportasje som kunne virke positivt for våre salgsmuligheter, inkludert at vi fikk et honorar som var vanlig for Se og Hør å betale ulike grupper av "kjendiser" for slike reportasjer, skriver Hagen i en kommentar på Frps hjemmesider. 


Hagen hopper elegant over at det den største forskjellen på politikerkjendiser og andre kjendiser er at de førstnevnte representerer velgerne, og ikke bare seg selv. Dermed stilles det helt andre krav til redelighet, noe Hagen ikke har vært sparsom med å framheve.

I samme kommentaren forsøker Hagen å bortforklare honoraret med at han "som andre politikere som en tid var faste spaltister i Se og Hør, mottok honorarer for disse,.”

Som  medlem av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité siden 2001 og nåværende visepresident i Stortinget, er det urovekkende at Hagen ikke greier å skille mellom honorarer på 5000 kroner politikere har fått for å skrive kommentarer, og honorarer for ”Hjemme hos”-reportasjer, der beløpet  lett kan ganges med 20.

Saken blir ikke mindre merkelig av at Hagen uten blygsel innrømmer at han så store fordeler ved å la Se og Hør markedsføre huset sitt.

-   -        Det ble en meget god og hyggelig presentasjon av vår eiendom på Bestum, skriver han.

  At Hagen  til alt overmål stilte opp samtidig med at han talte varmt i Stortinget for at publikasjoner som Se og Hør burde få momsfritak, gjør saken enda mer betenkelig. Det er ingen grunn til å tro at Hagen lot seg kjøpe av Se og Hør. Momsfritaket ble det heller ingenting av. Men visepresidenten stiller seg laglig til for hogg.  I likhet med Hagen har vi har liten sans for samrøret mellom Ap og LO. Derfor er det synd at en som har stått i front for kritikken mot "samrøre" så til de grader sauser det til for seg selv.

For Hagens del har skaden allerede skjedd. Men han kan gjøre situasjonen noe lettere for seg selv ved å opplyse hvor mye han fikk i honorar, og så betale det tilbake. Før man bruker Se og Hør til å selge huset sitt, bør man sjekk at det ikke er av glass.

Sviket mot Libanon

18.08.2006 @ 08:54
 Løftene om 3500 soldater FN-soldater til Libanon er et svik mot Libanon og en oppskrift på ny krig.  

Torsdag kveld ble rundt 50 FN-land enige om å sende til sammen 3500 soldater til Libanon. Det er under en fjerdedel av de 15.000 soldatene som ble lovet i Sikkerhetsrådet. Resten av styrken skal komme etter hvert, men løftene som ble gitt torsdag var i beste fall lunkne. 

 

Norge sender fire motormissiltorpedobåter, (MTB), men ingen bakkestyrker. Det norske bidraget er forståelig, men også symptomatisk for viljen til å sende soldater til Libanon.  Frankrike, som skal lede Libanon-styrken, sender i første omgang bare 200 soldater. Hoveddelen av styrken skal komme fra Bangladesh. I tillegg har blant annet Malaysia Indonesia og Nepal tilbudt styrker.

 

Vitsen med å sende FN-styrken er å sørge for å hindre fortsatte krig i Sør-Libanon. Da må Hizbollah-geriljaen avvæpnes. Samtidig må styrken sørge for at Israel stopper militæroperasjonene i Sør-Libanon.

 

Styrken som er lovt så langt vil ikke greie noen av delene. Det vil heller ikke de rundt 15.000 soldatene fra den libanesiske hæren som skal utplasseres i Sør-Libanon.

 

Trolig er det bare et spørsmål om tid før Israel vil true med nye aksjoner i Sør-Libanon dersom Hizbollah ikke blir avvæpnet. Hvis FN ikke raskt sørger for å få nok soldater på plass, er det åpent for nye kamper og nye tragedier. Møtet i New York torsdag kveld lover ikke godt.

 

Begrunnelsen fra forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen om hvorfor Norge nøyer seg med å sende fire MTB-er, er at det allerede er rundt 500 norske soldater i Afghanistan, og at rundt 220 soldater trolig skal sendes til Darfur. Det er forståelig, men hjelper ikke Libanon. Det landet hadde trengt, var en oppfyllelse av løftene Sikkerhetsrådet har gitt tidligere. I stedet risikerer innbyggerne å bli kastet inn i en ny krig. Det har de ikke fortjent.


Farlige forbindelser

16.08.2006 @ 14:32

Den planlagte FN-styrken i Libanon får en nærmest håpløs oppgave i Sør-Libanon. Derfor er det lurt at Norge tar seg tid før det sendes soldater.

 

I løpet av noen dager skal de første soldatene fra den nye FN-styrken være på plass i Sør-Libanon. Til sammen skal rundt 15.000 utenlandske soldater og 15.000 libanesiske soldater overvåke våpenhvilen.

 

Hvordan soldatene skal opprettholde freden, er ikke klart. Hizbollah dyrkes som helter i Libanon, og vil neppe la seg avvæpne uten videre. Det ligger heller ikke i mandatet for FN-styrken, og Libanons hær er altfor svak til å sette hardt mot hardt.

 

Samtidig har Hizbollah kommet styrket ut av krigen og den første skjøre freden. Hizbollah-lederen Sjeik Hassan Nasrallah lover 10.000 dollar (vel 60.000 kroner) til alle som har mistet hjemmene sine. Støtten er ment som hjelp til utgiftene det første året.

 

-         Gjenoppbyggingen kan fullføre seiren, sier han.

 Konstasten til Israel er stor. Der er det ikke seiererens frukter som er tema, men hvem som har skylden for et mislykket felttog. De israelske styrkene raserte store deler av Libanon, men greide ikke å hindre at Hizbollah skjøt raketter mot Nord-Israel. Israelerne greide heller ikke å ta livet av Nasrallah. Til alt overmål har det blitt avslørt at den israelske hærsjefen Dan Halutz var opptatt med å selge unna aksjer bare timer etter at to israelske soldater ble bortført i grenseområdene mot Libanon. Bortføringen utløste krigen i Libanon. 
 Samlet peker alt i retning av en nærmest håpløs og farlig oppgave for FN-styrken. Israel truer med nye angrep i Libanon dersom ikke Hizbollah blir oppløst. Kravene fra Israel trekker teksten i FN-resolusjonen svært langt. Mens resolusjonen krever "avvæpning av alle væpnede grupper i Libanon", hevder Israel at den forutsetter at Hizbollah blir "oppløst" ("dismantled"). Det vil neppe skje, gitt at Hizbollah både er et poltiisk parti og en væpnet gruppe.
 

Norge har allerede flere hundre soldater i Afghanistan, og har lovet et hundretalls soldater til Darfur. Derfor er det ikke aktuelt å sende mange mann til Libanon. I skrivende stund er det ikke en gang klart om Norge vil sende en eneste soldat. Dersom det blir sendt soldater eller offiserer, er det livsviktig at mandatet for FN-styrken er krystallklart. Derfor er det også lurt at regjeringen tar seg god tid til å vurdere hva styrken egentlig skal gjøre. Hvis ikke, risikerer soldatene å havne i kryssild mellom israelske soldater og Hizbollah-krigere, slik Unifil-soldatene kom under ild da Israel invaderte Libanon i 1982. Det er en lekse vi ikke trenger å lære flere ganger.

 


Sm ord gir stor krig

28.07.2006 @ 15:56

To små ord og ett kongressvalg gjør at libanesere og israelere kan se en blodig uke i møte.

 

Siden Israel gikk til angrep på Libanon 12. juli, er landet i ferd med å bli bombet tilbake til steinalderen. Etter vel to ukers angrep er minst 456 libanesere og 51 israelere drept. De fleste av de døde i Libanon er sivile, mens 18 sivile er drept i Israel av rakettangrep fra Hizbollah.

 

Beslutningen fra den israelske regjeringen om fortsette luftangrepene framfor å gå til en storstilt bakkeinvasjon, gjør at dødstallene vil fortsette å stige. Samtidig er nærmere trekvart million mennesker på flukt i Libanon. Mange har ikke noe sted å flykte til på grunn av kamphandlingene. Det gjelder blant annet norske Fatima El Bourge og familien hennes i Bekaa-dalen.  I Nord-Israel løper befolkningen mot  bomberommene flere ganger om dagen på grunn av Hizbollahs-raketter som regner ned. 
 

Under Midtøsten-toppmøtet i Roma onsdag nektet USA å stille seg bak et krav om en ”umiddelbar våpenhvile”. I stedet pukket utenriksminister Condoleezza Rice på at formuleringen måtte være at partene ”umiddelbart må jobbe for en våpenhvile”. New York Times-kommentatoren Helene Cooper peker på at den lille forskjellen i ordlyden betyr at luftangrepene mot Libanon vil fortsette.

 

President George W. Bush er ikke kjent som en ordkunstner. Men i dette tilfelle har han sørget for å gi Israel grønt lys skriftlig for å fortsette bombingen. Det hjelper lite at amerikanske diplomater avviser koplingen som ”skandaløs”. Befolkningen i Libanon kan se fram til nye dager i bomberegnet. Hizbollah-geriljaen på sin side vil sørge for å sende så mange raketter som mulig mot Nord-Israel mens de fortsatt har noen igjen å fyre av.

 

President Bush er overbevist om at kampen mot Hizbollah i Libanon er en del av den globale kampen mot terrorisme som startet etter 11. september-angrepene. Derfor er han villig til å ta den politiske belastningen som ligger i å støtte den massive bombingen.

Men belastningen på hjemmebane er minimal. Det skyldes først og fremst at USA står foran et kongressvalg. I valgår gjør amerikanske politikere seg flid med å unngå å kritisere Israel. Det gjelder ikke minst en av demokratenes frontkjempere, Hillary Clinton. Hun står på gjenvalg som senator fra New York, og ønsker ikke å miste jødiske stemmer på å kritisere Israel. Det samme gjelder den tidligere visepresidentkandidaten Joseph Lieberman fra Connecticut.

 

For befolkningen i Sør-Libanon og i Nord-Israel betyr de to små ordene fra Roma og det kommende kongressvalget i USA at blodbadet i Libanon fortsetter.


Vollviks dieseldrm

26.07.2006 @ 16:46
Av Ole Berthelsen

Vollviks våte dieseldrøm

At Idar Vollvik sparer 17.000 kroner per tank med avgiftsfri diesel, mens naboen med sin 20-hester betaler full pris på bensinen, skyldes en antikvert regel som bør fjernes.

 

Etter noen friske dager med fokus på boligskatt, har sommerdebatten tatt sjøveien. Ifølge Dagsavisen sparer turboinvestor Idar Vollvik 17.000 kroner hver gang han fyller tanken på Fairline-yachten sin med 3000 hestekrefter.

 

Sjakktrekket er at Vollvik kjører diesel på sjøen. Dermed slipper han bilavgiften på nærmere tre kroner literen. Naboen på marinaen (hvis det er plass til flere båter på brygga) må betale full pris dersom han er så uheldig å ha bensinmotor på jollen.

 

Slik blir verden når gamle regler får stå. En gang i tida var det et poeng å skjerme den dieseldrevne nyttetrafikken til lands og til vanns fra avgifter. I dag, når over halvparten av bilene og flesteparten av de større båtene som selges går på diesel, er avgiftsfritaket en anakronisme i sin nåværende form.

Hvis hensikten hadde vært å tvinge båteiere til å gå over til mindre tørste motorer - som dieselmotorene er - kunne det ha noe for seg å bevare avgiften. Men vi har ikke hørt et skvatt fra miljøvernminister Helen Bjørnøy i saken. I stedet er det behovet for billig drivstoff til nyttetrafikken som trekkes fram. Skal nyttetrafikk skjermes, må det skje på andre måter.

 

Idar Vollvik er da heller ikke særlig opptatt av fritaket når han fyller tanken.

 

-         Om det er slik at småbåteiere betaler mer i drivstoffavgift enn meg, synes jeg avgiftene må justeres så de blir mer rettferdige, sier han til Dagsavisen.

 

Dersom Regjeringen skal forfølge den tanken, er det duket for omkamp om skatt. En justering av avgiftene betyr vanligvis at avgiften som er lavest justeres opp.

 

I motsatt fall må Regjeringen innføre en totrinns stige for bensin også, avhengig av om den brukes i båt eller bil. Da kommer mange båteiere til å bli grønne i ansiktet, og ikke på grunn av sjøgang. I stedet vil noen av de spareorienterte bruke heverten for å få billigbensinen over fra båten til bilen.


En deltaker på Nettavisens veggavis mener spørsmålet er mer komplisert enn som så. Han peker på at mange mindre båtmotorer også går på diesel, mens mange store motorer fortsatt går på bensin.


- Er det da så urettferdig at min VolvoPenta 14 hk slipper denne avgiften, mens naboens 225 hk Mercury bensinsluker skal ha avgift, spør han.  
 

Etter å ha fått de fleste av Norges boligeierere på nakken tidligere i uka, kan Regjeringen trøste seg med at det er færre dieselbrukere på sjøen enn det finnes illsinte huseiere. Dermed kan det være lettere å få en avgiftsendring gjennom. På den annen side må selv Idar Vollvik fylle tanken veldig mange ganger før det monner i statskassa.

  

Diskuter saken i Veggavisen.


Selvskudd om boligskatt

25.07.2006 @ 11:46

De rødgrønne gjør sitt beste for å torpedere regjeringsskuta om dagen. Er det badetemperaturene som lokker?

I forrige uke foreslo Senterpartiets Per Olav Lundteigen å fjerne rentefradraget på lån over to millioner kroner. Forslaget, som er ett av flere som Finansdepartementet vurderer foran årets statsbudsjett, ble raskt skutt ned av Finanskomiteens leder Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap).

Tirsdag kom en ny godbit: Finansdepartementet vurderer å innføre skatt på gevinst av salg av bolig, skriver VG. Ifølge avisen har forslaget støttespillere i alle de tre regjeringspartiene. Igjen har Schjøtt-Pedersen fått jobben som ryddegutt.

- Det er ingen planer om en slik beskatning. Finansdepartementet vil i løpet av formiddagen gå ut med informasjon om at det ikke foregår noen planer å beskatte boliger, presiserte han overfor TV 2 Nettavisen.

Litt senere på formiddagen kom den varslede tilbaketrekningen i form av en pressemelding fra Finansdepartementet.

Så sent som i mars i år lekte finansminister Kristin Halvorsen (SV) likevel med tanken om å få flere skattekroner ut av boligeierne. Å skattlegge gevinst ved salg av bolig vil bidra til å synliggjøre husholdningenes kapital. Dessuten vil det kunne virke dempende på prisveksten, skrev hun i et brev til Høyres stortingsrepresentant Peter S. Gitmark.  Flere i Ap skal også være lokket av tanken.

Det er ikke tvil om at bolig representerer et skattehull for mange. Skattbare millionbeløp kan forvandles til noen moderate hundretusener ved å investere pengene i en bolig med lav likningsverdi. Det har gjort boligmarkedet attraktivt for investorer. Da er det bare naturlig at Finansdepartementet følger etter.

Samtidig er det klart at de aller fleste som opererer i boligmarkedet er vanlig folk som trenger et sted å bo. Eventuell gevinst ved salg av boligen går rett i det sorte hullet når man kjøper en ny bolig. I tillegg til kjøpesummen må alle ut med 2,5 prosent dokumentavgift. Inntektene fra denne avgiften har gått til himmels i takt med boligprisene, uten at Finansdepartementet har signalisert vilje til å redusere den.

Skatt på eventuell gevinst av bolig er derfor langt fra noen vinner for de rødgrønne. I stedet får opposisjonen en kjempesvær soft-is aldeles gratis i sommervarmen.

- Skatt på gevinst ved salg av bolig er å skattlegge oppussing, smatter Høyres 2. nestleder Jan-Tore Sanner.

Det underliggende spørsmålet er om regjeringen vil holde løftet fra Soria Moria-erklæringen om ikke å øke skattetrykket utover 2004-nivå, eller om skattene skal økes. Dersom svaret blir det siste, er det naturlig at Finansdepartementet også ser på boligskatten. Derimot er det politisk svært risikabelt av regjeringen å åpne for økte skatter. Det kan bli torpedoen som sender den rødgrønne arken til bunns ved neste stortingsvalg.


Sur agurk fra Lundteigen

20.07.2006 @ 10:08

Mange satte jordbærene i halsen da Sps Per Olav Lundteigen presenterte årets suragurk. Senterpartiets finanspolitiske talsmann vil fjerne rentefradraget på lån over to millioner kroner.

Hvis du har et lån på tre millioner kroner til fire prosent rente, innebærer at du vil tape 11200 kroner i året på forslaget.


-        
For mange koster det ingenting å låne i dag. Når Staten betaler 28 prosent av utgiftene ved å ta opp private lån, får du en veldig vekst i den private økonomien, sier han til VG.
 
Vi har forståelse for at lån til båter eller hytter i tosifret millionklasse kan provosere. Men de aller fleste som låner to millioner kroner gjør det for å få tak over hodet. Det er nettopp derfor de høye boligprisene merkes så godt på økonomien.

Per Olav Lundteigen har tradisjon for å komme med originale forslag og observasjoner. Blant annet har han hevdet at alle bør ha en eiendom som er stor til at gutta kan gjøre et nødvendig ærend i friluft uten å sjenere naboen. Med sitt siste elleville forslag tilbyr Lundteigen en saftig skattesmell til de som ønsker seg samme rimelige rettighet.

 

 I Lundteigens hjemfylke Buskerud er en enebolig i Krokstadelva  på vel 150 kvadratmeter til salgs for 2,240 millioner kroner. Med litt egenkapital kan man snike seg under tomillionerstaket. Men for en barnefamilie som kjøper seg hus for første gang, kan det fort bli dyrt.

 

På Grønland i Oslo selges nye fireroms leiligheter på 70 kvadratmeter til 2,95 millioner. Med nærmere 1000 kroner  i måneden i tapt rentefradrag, blir prisen uoverkommelig for enda flere enn i dag.

 

Problemet med Lundteigens forslag er at han ikke skiller mellom lån til luksus og lån til en basisvare, nemlig bolig. I tillegg kommer naturligvis spørsmålet om det er statens oppgave å bestemme hva folk låner penger til. Vi mistenker Lundteigen for å ha gumlet litt for mange suragurker i løpet av sommeren. Da er det bedre med en kurv søte jordbær. Skynder du deg, Lundteigen, kan du kanskje spandere en kurv på naboen også. Han kan trenge det.


Pusterom for UD

18.07.2006 @ 16:28

UD har fått mye pepper for evakueringen av av nordmenn i Libanon. Men et flertall av TV 2 Nettavisens lesere er ikke enige i kritikken.

 

Siden bombingen av Libanon startet i forrige uke har Utenriksdepartementet fått kritikk fra flere hold for manglende oppfølging av nordmenn i landet.  TV 2 Nettavisen har fått mange eposter og telefoner fra fortvilte nordmenn som enten er i Libanon eller som har slektninger. Kritikken går på manglende oppfølging fra UDs side, og manglende transportmuligheter ut av landet.

 

I en krise av typen Libanon er det umulig for Utenriksdepartementet å gjøre alt riktig. Men mye av kritikken er også berettiget. Når småbarnsfamilier i Bekaa-dalen fortviler over at de ikke kan bevege seg på veiene, og heller ikke har hørt noe fra UD, er det hjerteskjærende. Samtidig har mange nordmenn allerede blitt evakuert. I skrivende stund (tirsdag) har rundt 500 norske blitt hjulpet ut. En gruppe på nærmere 200 forlot Beirut på bilfrakteskipet "Hual Transporter" tirsdag.

 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre forsvarer UDs arbeid med at det er en komplisert oppgave å registrere og håndtere de mange henvendelsene. Det er heller ingen registreringsplikt for nordmenn i utlandet. Derfor hersker det fortsatt stor usikkerhet om hvor mange nordmenn som fortsatt er i Libanon.

 

På den andre siden er det klart at UD har stått overfor en svært vanskelig oppgave. På dansk TV  mandag trakk misfornøyde dansker fram Norge som eksempel.

 

-         Se hvor mye hjelp nordmennene får, lød en kommentar.

 

En uformell meningsmåling blant TV 2 Nettavisens lesere gir også Utenriksdepartmentet poeng for måten krisen har blitt håndtert. På spørsmål om norske myndigheter har taklet krisen i Libanon bra, svarer 40 prosent ”ganske bra” og 29 prosent ””Glimrende”. Bare 30 prosent mener myndighetene har taklet krisen dårlig eller svært dårlig (se resultatet her).


Som alle alle nettmålinger må resultatet nytes med en klype salt. Men det gir likevel en indikasjon på at mange av leserne fortsatt har tillitt til UD.  Oppryddingen etter tsunamikatastrofen i 2004 har gjort beredskapsarbeidet bedre. Spesielt har UD forstått at det er nødvendig å trekke inn ressurser fra politi, helsevesen og andre instanser for at de berørte får den hjelpen de trenger. Det er også åpenbart at kapasiteten til å ta i mot henvendelser fra berørte nordmenn og media fortsatt er begrenset, til tross for etablinger av telefonsenter og krisestab.

Samtidig har UD en stor oppgave foran seg for å få ut de rundt 100 nordmennene som fortsatt befinner seg i Sør- og Øst-Libanon. Særlig de i sør vil være utsatt dersom Israel går til en massiv bakkeinvasjon av Libanon. Det bør gi UD en ekstra puff for å fortsette arbeidet med å få alle de norske ut.

Krigen Israel ikke kan vinne

14.07.2006 @ 11:47

Den massive bombingen av Israel er en fåfengt men farlig aksjon fra Israels side.


Ved å bombe den internasjonale flyplassen i Beirut og blokkere havna i byen vil Israel presse regjeringen i Libanon til å slå ned på den Iran-støttede Hizbolla-militsen som har bortført to israelske soldater.

Men Libanon er en altfor svak stat til å greie å fjerne Hizbolla som selv er solid representert i regjeringen. Det eneste Israel oppnår er å øke spenningen i det allerede eksplosive Midtsten.


Israles statminister Ehud Olmer later som om Libanon kan kaste Hizbolla-militsen på havet hvis den bare gidder. Når det ikke skjer går Israel til angrep. Den samme unnskyldningen ble brukt da Israel invaderte Libanon i 1982. Den gangen var målet å bli kvitt PLO. 


Angrepet denne gangen er et soleklart brudd på folkeretten fra Israels side. Bortføringen av to israelske soldater forsvarer ikke angrep som rammer hele befolkningen. Bombingen kan dessuten utløse en storkrig i Midtøsten.


Blant målene som bombet torsdag var hovedveien mellom Beirut og Syrias hovedstad Damaskus. Det var et klart signal fra Israel om at landet ikke godtar syrisk støtte til Hizbolla.


Hovedstøttespilleren til Hizbolla er imidlertid Iran. President Mahmoud Amedinejad nøler ikke med å kaste bensin på bålet. Han har allerede varslet at et angrep på Syria vil bli sett på som et angrep på hele den islamske verden.


Dessverre har både Iran og Israel interesse av at spenningen i Midtøsten stiger. For iran gir krisen en kjærkommen anledning til å trekke oppmerksomheten vekk fra striden om landets atomprogram. For Israel er det viktig å minne USA om hvilken betydning Israel har som Bush-administrasjonens nærmeste allierte i området.


Torsdag svarte USA ved å legge ned veto mot en resolusjon i Sikkerhetsrådet som fordømte både bortføringen av de israelske soldatene og det israelske hevnangrepet mot Libanon.  


Stoltenberg-regjeringens fordømmelse av angrepet er positivt. Men med USA i ryggen vil Israel trolig fortsette den harde linjen.Det kan i verste fall utløse en mulig storkrig i Midtøsten. Oljemarkedet har allerede tatt tegningen og sendt oljeprisen til himmels. Spørsmålet er om Israel og USA  forstår risikoen før det er for sent.



Derfor lper Jeppe i Pamplona

07.07.2006 @ 12:06
I stedet for å spørre om hvorfor Jeppe drikker, bør man heller spørre om hvorfor han løper med oksene i Pamplona.

PAMPLONA (TV 2 Nettavisen): Fredag ble en 25-åring fra New Zealand alvorlig skadd av en kampokse under okseløpingen i Pamplona. En annen ble lammet fra livet og ned etter å ha blitt truffet av de tamme kuene som følger kampoksene på løpeturen til tyrefekterarenaen.


Til tross for de åpenbare farene ved løpingen, deltar tusenvis av unge og ikke fullt så unge menn under løpingen. TV 2 Nettavisens medarbeider løp selv på begynnelsen av 80-tallet mens han fortsatt var ung og derfor per definisjon udødelig.

Natt til torsdag var jeg med den unge svensken Andreas Elgh (med en h på slutten) som planla sin første løping noen sinne.


-         Kortversjonen av hvorfor jeg vil løpe er at jeg bare lever en gang. Tenker jeg meg nøyere om, blir det vanskeligere, sa han til TV 2 Nettavisen etter inspeksjonen av den 825 meter lange løypa.


Tatt av okse
Da fredagen kom var Andreas på plass, men ble kastet ut av vaktene fordi det var for mye folk på stedet han sto. Om det var et varsel, er ikke godt å si. Noen minutter senere var 48-åringen Steve Ibarra vitne til at en 25-åring fra New Zealand ble truffet av et horn i låret og slept flere meter av gårde.


-         Han var bare en og en halv meter fra meg. Det var en forferdelig opplevelse å se på, sa Ibarra etter løpingen.


Men han hadde ikke tenkt å gi seg med løpingen av den grunn, bare å holde seg unna partiet i Santo Domingo, der løypa er trang og oksene løper svært raskt.


Tragedie og fest
Festivalen i Pamplona ble udødeliggjort av Ernest Hemingway i boka ”Og solen går sin gang”. Senere ble mange nordmenn bitt av basillen etter å ha lest Erling Gjelsviks ”Dødt løp”.

Men både Hemingway og Gjelsviks bøker er egentlig tragedier, pakket inn i en ramme av fest. Det tragiske understrekes av at festen i Pamplona er til ære for martyren San Fermin, som ifølge legenden ble drept ved at okser trakk han levende gjennom gatene til han døde.

Blir skuffet
En annen side ved festen er tyrefektingen, som også er en tragedie, i hvert fall for oksene. Den populære oppfatningen av tyrefekting er at det er en jevn kamp mellom okse og matador. Men går man til arenaen med den innstillingen, er man dømt til å bli skuffet. Oksen kan nok drepe, men slipper aldri levende ut av ringen.

Så hvorfor i h… drar folk til Pamplona? Svaret er enkelt: På overflaten er San Fermin-festivalen en av de artigste og mest hemningsløse festene på den nordlige halvkule. Samtidig har den litt av tragedien ved seg. Og uten det tragiske hadde den ikke vært så tiltrekkende, dessverre. Skål, Jeppe.



Frste innlegg

11.06.2006 @ 10:33

Velkommen til min blogg!


hits