Genistrek fra Nobelkomiteen

13.10.2006 @ 12:14

Av Ole Berthelsen

Årets fredspris til Muhammad Yunus og Grameen Bank var en kontroversiell genistrek fra Nobelkomiteen.

Forbauselsen var stor da Nobelkomiteens formann Ole Danbolt Mjøs fredag kunngjorde at økonomiprofessoren Muhammad Yunus og Grameen Bank får årets fredspris. Serveren til Grameen Bank ble raskt overbelastet da en horde av journalister og nysgjerrige forsøkte å finne ut hva banken holder på med.

Alle forhåndstips gikk i retning av at denne gangen måtte det være fredsmekleren Martti Athisaari og Aceh-provinsen sin tur. Både Athisaari, frigjøringsbevegelsen i Aceh og Indonesias president Bangban Yudhoyuno ble sett på som selvskrevne kandidater.

Verken Yunus eller Grameen Bank, som han startet i 1976, var blant de samme ekspertenes forhåndstips, selv om Yunus har vært nominert flere ganger.

Med egne hender
At Aceh-provinsens fortjener en fredspris er det liten tvil om. Fredsavtalen som ble undertegnet etter tsunamikatastrofen i 2004 står som en modell for hvordan tidligere fiender kan forplikte seg til å jobbe sammen. Derfor vil mange rynke på nesen over årets tildeling. Men mange andre prosjekter er også viktige, som for eksempel betydningen av smålån til fattige som ønsker å komme seg ut av elendigheten med egne hender.  Det har Nobelkomiteen gjort veldig tydelig med årets tildeling. Samtidig setter komiteen åsøkelyset på sammenhengen mellom konflikt og mangel på økonomisk utvikling.

Test
På 1970-tallet ga Muhammad Yunus fra Bangladesh ga sitt første mikrolån på 27 dollar til en fattig familie som laget møbler av bambus. Familien hadde tidligere måttet låne penger av griske pengeutlånere fordi ingen banker tok risikoen ved å låne ut til fattige.  I 1976 stiftet Yunus Grameen bank for å teste sin egen teori om at slike mikrolån kan få fattige ut av fattigdom. Eksperimentet ble en enestående suksess. Banken, som er eid av låntakerne, har lånt ut over fem milliarder dollar siden starten. 97 prosent av de over seks millioner låntakerne er kvinner. Det aller meste av pengene har blitt betalt tilbake, og virksomheten har spredt seg over store deler av Bangladesh.

Dette har Nobelkomiteen bitt seg merke i.

- Varig fred kan ikke oppnås uten at store befolkningsgrupper finner måter å komme seg ut av fattigdommen på. Mikrokreditter er et slikt middel. Utvikling nedenfra fremmer også demokratiet og menneskerettigheter, heter det i begrunnelsen fra Nobelkomiteen.

Kontroversiell
Komiteen har også tidligere tatt vist at den er opptatt av å vise forholdet mellom fattigdom og konflikt, blant annet gjennom tildelingen av prisen til miljøforkjemperen Wangari Mathai i 2004.


Det var en langt mer kontroversiell tildeling enn årets pris. Aceh-provinsen fortjener også fredsprisen, men denne gangen var det Mohammad Yunus og mikrokredittene sin tur. For Nobelkomiteen må det være en lettelse å ikke gi prisen til en opplagt forhåndsfavoritt. Samtidig har den greid å kople sammenhengen mellom fattigdom og konflikt, og kvinners betydning for økonomisk utvikling i fattige land. Det står det respekt av. Derfor er årets pris en modig tildeling.


Kommentarer:
Postet av: avisleser

det er trist at vi ikke har visst dette tidliger, da kunne en mengde kriger ha vært avverget, feks, 1 og 2 verdernskrig, koreakrigen og vietnamkrigen, den 8 år lange krigen mellom Iran og Irak hadde naturligvis ikke brutt ut og USA hadde heller ikke gått inn i Irak. Det er bare litt rart at Erik Solheim ikke bruker mikrolån på Sri Lanka?, da hadde han løst den konflikten også

14.10.2006 @ 20:55
Postet av: litt av en genistrek...

Skjønner ikke helt hvordan dette kan klassifiseres som en genistrek av Nobel komiteen... Men mulig jeg ikke ser "the big picture"

15.10.2006 @ 15:08

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/2331384
hits