Av Ole Berthelsen
Er prøvesprengningen i Nord-Korea i ferd med å gjøre president Bushs ”Ondskapens akse” til virkelighet?
Fortsatt mangler mange svar etter prøvesprengningen mandag. Ekspertene er ennå ikke enige om det faktisk var en atombombe som eksploderte, selv om mye tyder på det.
For president George W. Bush kom nyheten svært ubeleilig. Fire år etter at han lanserte Nord-Korea, Irak og Iran som deler av den samme ”Ondskapens akse”, har han hendene fulle med hvert enkelt av dem.
Bombeklubben
Selv om alle de tre landene setter enda flere grå hår i hodet på Bush, er de langt fra del av en ondskapens akse, slik Bush hevdet i sin famøse tale til nasjonen i januar 2002.
Bush-administrasjonen har rett når den hevder at Nord-Koreas prøvesprengning øker risikoen for at flere land kan bli atommakter, men ikke på den måten Bush tror. Risikoen for at Nord-Korea selger en fiks ferdig bombe – eller teknologien som trengs - til terrorister, er mindre enn at andre land ser sjansen til å utvikle våpen på egen hånd. Her er både Sør-Korea, Japan, Taiwan, Iran, Egypt og Saudi-Arabia kandidater til å bli medlem av den ekslusive Bombeklubben.
Belønning
Det underliggende problemet er at atommaktene med USA i spissen ikke har vært villige til å skrote sine egne atomvåpen. Dermed kan de vanskelig hevde at verden en tryggere plass uten kjernefysiske ladninger. Samtidig har USA gjort det vanskelig å samle det internasjonale samfunnet i kampen mot spredning av atomteknologi. Gjennom invasjonen av Irak i 2003 sa Bush-administrasjonen klart fra at den ikke hadde tenkt å føye seg for FN.
Nå arbeider USA døgnet rundt for å samle Sikkerhetsrådet om en knallhard resolusjon mot Nord-Korea. I Sikkerhetsrådet gjelder fortsatt skillet mellom de som har atomvåpen, ved at atommaktene fortsatt er belønnet med en permanent plass.
Nederlag Trolig vil de 15 medlemmene av Rådet bli enige om en pakke med sanksjoner. Utfordringen er å være akkurat tøff nok til at regimet føyer seg, og samtidig unngå total kollaps. Spørsmålet er om det er mulig. Nord-Korea har vist tidligere at landet ikke bryr seg om press. Det er liten grunn til at landet gir etter nå. Dersom sanksjonspakken er for pinglete, kan Iran se muligheten til å fortsette sitt atomprogram uten frykt for konsekvensene. Da kan plutselig to av de tre landene i den famøse Ondskapens akse ha skaffet seg atomvåpen på tre år, mens det tredje landet er i full oppløsning. Det vil være et nederlag som svir for president Bush.