Hillary i grøfta

07.05.2008 @ 11:23
Siste runde i primærvalgene sendte Hillary Clintons valgkampmaskin i grøfta.

En knepen seier i Indiana og et stortap i Nord-Carolina gjør at bare et mirakel kan redde Hillary Clinton. Barack Obama mangler under 200 nye delegater for å sikre seg de magiske 2025 delegatene han trenger på demokratenes landsmøte i august.


Nederlaget for Clinton i Nord-Carolina var knusende: Med 56 prosent av stemmene fikk Barack Obama 58 nye delegater, mens Clinton fikk 42, basert på foreløpige tall. I Indiana vant Clinton med usle 22000 stemmers overvekt. Det ga henne 37 nye delegater, mot 33 til Obama. Ren matematikk viser at Clinton ikke har mulighet til å vinne nok delegater til å gå forbi Obama i de seks primærvalgene som er igjen.


Clintons eneste håp er å overtale de vel 800 superdelegatene i partiet til å støtte henne. Superdelgatene er guvernører, fagforeningspamper og andre partitopper som stiller med ubundet mandat på landsmøtet. Så langt har hun støtte fra vel 270 av dem. Hvis hun ikke gjør det bedre ved de neste seks valgrundene enn hun har gjort så langt, må Clinton overtale åtte av ti superdelegater til å stemme på henne for å få nok delegater. Rundt 250 av dem har allerede sagt de støtter Obama. Med nattens runde i bakhodet kan det like gjerne skje at superdelegatene forsøker å overtale Clinton til å gi seg.

Clinton forsøker også å overtale demokratene til å la stemmene fra primærvalgene i Michigan og Florida telle med. Clinton vant klart begge steder, men delstatene fikk valgene underkjent av partiledelsen som straff for å ha framskyndet valgdatoen. At partiet skal snu for å hjelpe Clinton er enda mindre sannsynlig etter den lite overbevisende seieren i Indiana.


Bensin på bålet

05.05.2008 @ 10:51

Hillary Clinton lokker med kutt i bensinavgiften foran valgene i Nord-Carolina og Indiana.


I de siste dagene har Hillary Clinton lokket velgerne med løfter om å kutte bensinavgiften i tre måneder, et forslag hun har stjålet fra republikaneren John McCain. På NBCs "Meet the Press" søndag gikk Barack Obama klart mot forslaget: - Dette stemte jeg for mens jeg var delstatssenator i Illinois. Det eneste som skjedde var at oljeselskapene hevet prisen tilsvarende, og stakk fortjenesten i lommen, sa han.

Forslaget er populært blant velgerne, som sliter med rekordhøy bensinpris. Men noen av dem lurer på om ikke løftet fra Hillary er en ny type biodrivstoff: Valgflesk i flytende form. Spørsmålet er bare om det er nok til å snu valgvinden for Clinton.På den siste målingen fra CBS og New York Times leder  Obama med 12 prosentpoeng på Clinton blant demokratene. Dermed øker han forspranget foran primærvalgene i North Carolina og Indiana tirsdag.

Målingen er tatt opp etter at Obama klart tok avstand fra sin tidligere åndelige mentor,  den eksentriske pastoren Jeremiah Wright.  Obama leder også klart på lokale målinger i North Carolina før primærvalget tirsdag.  Målingen for CBS/New York Times  viser også at velgerne har fått igjen troen på at Obama kan slå McCain til høsten. 

Trøsten for Hillary Clinton er at like mange av velgerne tror hun kan slå McCain. Clinton har dessuten omtrent like stor oppslutning blant uavhengige velgere som Obama. Hun ligger også an til å vinne i Indiana tirsdag. Men et Hillary-tap i North Carolina vil være å helle bensin på bålet i Obama-leiren. Da hjelper det lite for Clinton å kreve lavere bensinavgift.


Vinn og forsvinn

23.04.2008 @ 08:43
Velgerne i Pennsylvania ga Hillary Clinton hjertestarten hun trengte for å fortsette valgkampen. Men hun har langt igjen for å ta igjen Barack Obama. 

På forhånd hadde ekspertene spådd at Hillary Clinton måtte vinne med tosifret margin over Barack Obama i Pennsylvania i natt. Med 55 prosent oppslutning til seg selv og 45 prosent til Obama greide hun det med et nødskrik.

Men seieren ga henne bare en håndfull ekstra valgdelegater til demokratenes landsmøte. De 158 delegatene med bundet mandat fra Pennsylvania fordeles proposjonalt mellom Clinton og Obama. Dermed har fortsatt Obama et klart flertall av delegater i ryggen.


Hillary Clinton kan trøste seg med at hun fikk 250.000 flere stemmer enn Obama i Pennsylvania. Dermed ble Obamas forsprang  i avgitte stemmer på nasjonalt plan halvert. Men seieren har kostet Clinton omtrent hele valgkampkassen.


 Neste runde i primærvalget er Indiana og Nord-Carolina. Mot cash-maskinen Obama stiller blakke Hillary Clinton med et stort handicap. Nord-Carolina har hun allerede gitt opp, og i Indiana blir det kamp på kniven.

Skal Clinton greie å vinne nominasjonen, må hun greie å overbevise et stort flertall av de 800 superdelegatene som stiller på landsmøtet uten bundet mandat om at hun er den mest valgbare kandidaten. Men sannsynligheten for at hun greier det, er minimal. Derfor har seieren i Pennsylvania  en bitter ettersmak for Clinton: Den kan være seieren som viste at hun kan vinne slag, men ikke krigen.


Siste stopp for Hillary

22.04.2008 @ 08:03

Hillary Clinton vinner trolig primærvalget  i Pennsylvania i dag, Den dårlige nyheten for henne, er at seieren kan bli uten betydning.

 Pennsylvania er et mini-USA, med både gamle industribyer  i vest,  IT-mekkaer og store forsteder i øst, og jordbruksland i midten. I utgangspunktet favoriserer velgermassen Hillary Clinton. Men selv om hun  leder på så godt som alle målinger, er ikke forspranget stort nok. Før dagens valg, har Barack Obama rundt 1650 valgdelegater, mens Clinton har vel  1500.  

Dersom Pennsylvania virkelig skulle være avjørende for Clinton, må hun sope inn så godt som samtlige av de 158 delegatene fra Pensylvania. Det kommer ikke til å skje. 

Hillary har fortsatt et halmstrå: nemlig at hun får flere stemmer totalt på nasjonal basis enn Barack Obama. Men i så fall må hun vinne med rundtd 20 prosentpoeng i  Pennsylvania. Det kan hun bare drømme om.  

Trøsten for Hillary er at en seier i Pennsylvania ikke alltid er av det gode: I 2004 slo  John Kerry George Bush  i Pennsylvania, men tapte likevel valget totalt. Det samme skjedde med Al Gore i 2000. 


Heis flagget for Carsten

15.01.2008 @ 10:40

Av Ole Berthelsen

Det er uvirkelig at Carsten Thomassen er borte. Dagbladet-journalisten var en av de reporterne i Norge som kunne mest om Afghanistan. Derfor er det både tragisk og ironisk at han skulle bli drept nettopp i Kabul.

 

Risiko
Drapet kommer til å prege norsk media i lang tid. Ikke bare fordi Carsten var den han var, men fordi hendelsen tvinger oss andre journalister til å tenke gjennom hva vi holder på med. Er det riktig å reise til områder der vi risikerer å bli angrepet selv?

 

Jeg er ikke i tvil om at Carsten selv ville ha svart ja.  Å forklare hva som skjer i Afghanistan og andre konfliktområder er ikke bare viktig, men nødvendig for at vi skal forstå verden rundt oss og hvordan den påvirker vår egen hverdag. Dessuten risikerer norske soldater, hjelpearbeidere og diplomater livene sine i Afghanistan hver dag. I fjor ble de to norske soldatene Tor Lau-Henriksen og Kristoffer Sørli Jørgensen drept.  I går var det Carstens tur. Samtidig ble flere sivile afghanere drept og en norsk UD-ansatt hardt skadd.


Først sørge
Mange kommer til å ha triste dager i tida som kommer. I kondolanseprotokollen som ble lagt ut på dagbladet.no i går kveld til var det i morgentimene allerede kommet inn over 4000 hilsener til Carsten.

 Men nettopp derfor skal vi ikke glemme at han hele tida jobbet for å få fram det han selv mente var viktig for leserne sine. Det gjorde han i Kabul den tragiske dagen i går også.

Nå skal vi sørge. Senere skal vi heise flagget for Carsten og det han sto for.

Månelanding 08

01.01.2008 @ 21:37
  Jens Stoltenbergs nyttårstaler legger sterke føringer på politikken i året som kommer. Derfor var det grunn til å spisse ørene foran årets seanse. Stikkord for talen var de tre k-ene: Kunnskap, Klima og Krigen i Afghanistan. 

I fjor sto klima-månelandingen øverst på lista. I år måtte klima vike for kunnskap. At norsk skole har sklidd ned den den nedre halvparten av rankinglista har gått rett hjem på Statsministerens kontor. Jens Stoltenberg har innsett at en månelanding forutsetter at man vet hvor månen ligger. Det er først og fremst skolenes ansvar. 

 Høy og mørk
Derfor var det ikke tilfeldig at statsministeren  først tok for seg skolen i årets tale. Samtidig ble klimaproblemene - ikke minst internt i regjeringen - skjøvet ned til andre plass. Etter å ha parkert pilotanlegget for gassrensing på Mongstad før jul, var det ikke annet å vente. Stoltenberg lurte på om pedagogenes reformiver har gått for langt, og lovte (enda en) evaluering av de mange reformene. Men skal han få kjøtt på beinet, må han vise vilje til å ta noen politiske grep. 

Statsministeren pekte på at Kina utdanner dobbelt så mange på universitetsnivå som USA hvert år, men unnlot å knytte satsingen på kunnskap her hjemme til løfter om mer forskning. Det lover dårlig for forskningsminister Tora Aasland, selv om partikollegaen og skoleminister Bård Vegar Solhjell kan spille høy og mørk.  

Klimakameler

 I SV er det mer sprengkraft i uenigheten om Afghanistan enn bruduljene om klimapolitikken eller selvfølgeligheten mer kunnskap i skolen. Derfor blir den tredje av de tre k-ene - Krigen i Afghanistan - trolig den vanskeligste for regjeringen i 2008. Arbeiderpartiet kan ikke leve med en svekket norsk innsats i Afghanistan, særlig ikke etter at prestisjeoperasjonen i Sudan ble lagt på hylla. I nyttårstalen varslet Stoltenberg økt satsing på  bygging av det sivile samfunnet i Afghanistan. Men om dette er nok for SV gjenstår å se. Partiet har behov for å vise fram noen seire i regjeringssamarbeidet etter å ha brukt store deler av 2007 på å svelge fete og skitne klimakameler mothårs med rumpa først. 

Het vår
Allerede til uka holder regjeringspartiet SV sin Afghanistan-konferanse. Der er liten grunn til å tro at konferansen ender med full oppslutning om regjeringens linje, for å si det forsiktig. Samtidig rykker stortingsvalget neste år stadig nærmere. Det varsler en het vår for Stoltenberg II-regjeringen.

Facebook, Facebook, Facebook

11.05.2007 @ 11:22
Av Ole Berthelsen

Ap-general Martin Kolberg vurderer et nytt slagord etter at han fikk sin egen fanklubb på Facebook.

 

Alle nordmenn med respekt for seg selv (det vil si 200.000 så langt) er på Facebook. Selv Aps partisekretær Martin Kolberg har fått øynene opp for nettets muligheter etter at han ble gjort oppmerksom på at han har hele to fanklubber på nettstedet.


- Høyrepartiene driver et systematisk dobbeltspill, hevder Aps partisekretær Martin Kolberg.
- Så vil jeg si - uten fakter: Fagbevegelsen,
 fagbevegelsen, fagbevegelsen, gjentok
Martin Kolberg under Ap-landsmøtet i april.
Foto: Ole Berthelsen


  Kolbergs famøse kommentar "Fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen" er i ferd med å få en rival. Vi spår at Kolberg på neste Ap-landsmøtet lanserer "Facebook, Facebook, Facebook"

 Hett på Sørlandet
Fredrik Strømstad så liten grunn til å feire torsdag, til tross for seieren over Vålerenga. Tvert i mot var Start-stjernens gloser ikke det man forbinder med det blide Sørlandet. I følge han selv skyldtes raseriutbruddet en strekk i låret.  Men vi kjenner den virkelige grunnen: At laget hans slo Vålerenga er en mager trøst når du må bite i gresset overfor Martin Kolberg. I motsetning til Kolberg, har ikke Fredrik Strømstad noen fanklubb på Facebook - ennå.

 Brustad-polet

Misunnelse i Ap-leiren  over Kolbergs suksess kan være grunnen til at helseminister Sylvia Brustad er i støtet for å gjenreise Brustad-bua. Hun støtter Vinmonopolet s forslag om å spre inntil 90 minipol på 25 kvadratmeter i distriktene for å styrke oppslutningen om statsmonopolet. Veien ligge åpen for at Brustabuas mor får sin egen fanklubb på Facebook.

 
Sivs år som mann
Under Frp-landsmøtet på Hell i helgen feirer Siv Jensen ifølge Nettavisen sitt første år som mann. Selv ikke en laber meningsmåling i Aftenposten fredag ødelegger for landets eneste kvinnelige partiformann. Vi spår at Jensen snart har sin egen fanklubb, kanskje til og med før Sylvia Brustad. 

Al Capone
Etter storaksjonen mot B-gjengen i Norge og Brasil denne uka kunngjorde Oslo politiet med at de vil ramme forbryterne der det svir mest: på pungen.


Tanken er god, men med all respekt å melde ikke akkurat ny: Noen som husker Al Capone? I 1931 ble Chicagos største gangster til slutt dømt - ikke for mord, utpressing eller spritsmugling, men or skattesvik. Capone tilførte ikke verden mye godt. Men eksemplets makt er stor. Når får  "Scarface" sin egen fanklubb på Facebook?


Jens på surfebrettet

02.05.2007 @ 14:23
Av Ole Berthelsen

Mens Jens surfer av sted på klimabølgen, sliter Siv med å komme seg opp på brettet.

 

1. mai talte først Jens Stoltenberg, så Siv Jensen fra samme talerstol i Drammen. Men budskapene var vidt forskjellige: Mens Stoltenberg kalte klimapolitikken en hovedsak i kommunevalgkampen, angrep Jensen de rødgrønne for å frykte markedskreftene.


- Markedet, det er oss, sa Jensen.
   
Stolt
Jensen hevdet de rødgrønne vil ha offentlig monopol på eldreomsorg, og døpte Stoltenberg til "Monopol-Jens". Samtidig angrep hun påstandene fra partisekretær Martin Kolberg om at Frp er populistisk.

 - Hvis det er populisme å lytte til folks hverdagsproblemer og forsøke å løse dem, da er jeg stolt over å lede et populistisk parti, sa Jensen.  


Kupp
Problemet for Frp er at de for en gangs skyld har vært trege til å oppfatte en dramatisk endring som har skjedd blant velgerne. Ifølge en undersøkelse i regi av Norges Naturvernforbund, mener 25,4 prosent av velgerne at miljø er den viktigste saken når de skal velge parti. I desember svarte bare ni prosent av de spurte det samme. 

Undersøkelser bestilt av interesseorganisasjoner må alltid tas med en god klype salt. Samtidig viser Aps framgang på meningsmålingene at Stoltenbergs "klimakupp" under Aps landsmøte i april ga uttelling.

På surfebrettet
Jensen forsøkte da også å gå til motoffensiv i Drammen ved å hevde at flere Frp-forslag om kutt i CO2-utslippene var blitt nedstemt i Stortinget. 

Likevel sliter Siv Jensen med å komme seg opp på surfebrettet for å ri på klimabølgen. I Drammen argumenterte hun med at det offentlige - og ikke lønnsmottakerne - må betale for kostnadene ved utslippskuttene. Men velgerne vet at det i såfall betyr at de uansett må punge ut, med mindre ikke Oljefondet døpes om til "Klimafondet". Alternativet er at ikke noe blir gjort. Med det sterke miljøfokuset som hersker blant velgerne akkurat nå, er det ikke noen valgvinner.

Motbud
Derfor må Siv Jensen enten satse på at klimabølgen roer seg før valget, eller komme med et saftig motbud til de rødgrønnnes satsing. Begge deler er risikabelt. Trøsten for Frp er at alle opposisjonspartiene sliter med å finne svar på de rødgrønnes klimaløfter. Dermed har Siv Jensen fortsatt rom for å selge klimasaken til et sultent marked av velgere.


Back to the 80s

27.04.2007 @ 02:10
Av Ole Berthelsen

Ikke før har Boris Jeltsin tatt kvelden før tsar Vladimir og Stein Lillevolden slår til. 


Torsdag rykket Oslo by tilbake til 1980-tallet. Russlands president Vladimir Putin kuppet Natos utenriksministermøte ved hjelp av et isgufs fra Moskva. I sin tale til nasjonen slo Putin fast at Russland vil legge avtalen om konvensjonelle styrker i Europa - den såkalte CFE-avtalen - på is til Nato-landene ratifiseres den.

 

Star Wars
Plutselig var det hjertevarme Nato-møtet blitt til kald krig mellom Nato-medlemmene på den ene siden, og Russland på den andre. for gamle travere minnet dagen stygt om kjølige stunder under Den kalde krigen.

 

Årsaken til Putins knallharde tale var Bush-administrasjonens plan om et rakettforsvar i Europa til bruk mot "røverstater" som Iran og Nord-Korea. Amerikanernes overdrevne tro på raketter som kan skyte ned andre raketter, stammer fra 1950-tallet, men ble aktualisert da Ronald Reagan presenterte sin "Star Wars"-visjon i 1983.

 

Ti raketter
Reagan så for seg en paraply av rombaserte laservåpen drevet av atombomber (!) og raketter skutt opp fra bakken som ville pulverisere sovjetiske atomraketter før de nådde USA eller Nato-land. Snart 25 år senere er visjonen redusert til en plan om ti raketter uten stridshoder, utplassert i Polen, og med en radar i Tsjekkia.

 

Latterlig
USAs utenriksminister Condoleezza Rice hevdet torsdag at påstanden om at rakettforsvaret kan true Russland er "latterlig". Det forhindrer ikke Putin og utenriksministeren hans Sergej Lavrov i å slå alarm.

 -         Historien forteller oss at utplassering av et forsvarssystem, fører til et offensivt svar, sa Lavrov, og truet med mottiltak dersom planen blir satt ut i live. 

 Lillevolden
Samtidig med sabelraslingen på Nato-møtet, samlet blitzere seg ved Rådhuset med nedrevne trafikkskilt og andre improviserte våpen for å storme middagen for utenriksministrene i Rådhuset. Og hvem andre enn 80-talls-ikonet Stein Lillevolden sto bak megafonen?  

Lillevolden slo gjennom under husokkupasjonene i Oslo på begynnelsen av 1980-tallet, og er en av de få som fortsatt kler betegnelsen yrkesdemonstrant.  Ansiktet har blitt mer markert, men gulrotbuksene er fortsatt på plass. I motsetning til de kalde krigerne Putin og Lavrov har han også beholdt håret. 

Aksjonen mot Rådhuset endte med at blitzerne ble slått tilbake av politiet. Men etterpå kunne nostalgiske 80-tallsfan kjenne eimen av tåregass i Oslo sentrum, før de dro hjem og satte på LP-plata (!) "Back to the 80s" med Tramteateret.


 Hvem sa at verden ikke går framover?

En amerikansk tragedie

17.04.2007 @ 11:23
Av Ole Berthelsen

Mandagens skolemassakre i Virginia ryster amerikanerne. Men dessverre er massedrap ved hjelp av skytevåpen kke uvanlig i USA. Så sent som i oktober skjøt en trailersjåfør ned seks småjenter i en skoleklassse i nabostaten Pennsylvania før han skjøt seg selv. Samme år skjøt en 13-åring mot en lærer i Missouri, men våpenet klikket.

Under massakren ved Columbine High School i 1999, ble 12 studenter drept.

Liberale
Kommentatorer peker gjerne på at retten til å bære våpen ligger i amerikanernes sjel, og i grunnloven.  Men forklaringen er neppe så enkel. For det første pågår en politisk kamp mellom nordstatspolitikere som ønsker strengere våpenkontroll, og sørstatene, som tradisjonelt har svært liberale regler.

For det andre var gjerningsmannen i Virginia en student fra Sør-Korea. At han skulle være opptatt av den amerikanske grunnloven og retten til å bære våpen, er lite sannsynlig.

Enklere enn bilkjøp
Derimot har han hatt svært lett tilgang på våpen. Væpnet med en ni millimeter pistol og en 22-kaliber pistol, skjøt den unge mannen ned studenter og lærere i kaldt blod, før han til slutt skjøt seg selv i hodet.

Uansett hvilket motiv gjerningsmannen hadde, var det å skaffe seg våpen svært enkelt. Reglene for å anskaffe seg våpen er hver enkelt delstats ansvar å regulere.  I Virginia er fullt mulig å kjøpe håndvåpen fritt over disk, uten bæretillatelse og uten opplæring.

Derfor kommer massakren til å få debatten om de liberale våpenlovene til å blusse opp, slik den gjorde etter Columbine-massakren. Men åtte år etter Columbine er det fortsatt letter å kjøpe en pistol enn en bil mange steder i USA. 

Ingen selvfølge
32 ble drept i massakren ved Virginia Tech-universitetet mandag før gjerningsmannen skjøt seg selv. Håpet må være at de drepte ikke døde forgjeves, og at massakren vil legge nytt press på politikeren for å innføre strengere våpenregler. Forhåpentligvis vil reglene for å skaffe seg våpen bli innskjerpet. Men det er ingen selvfølge.

Geldof
I 1979 skjøt og drepte 16-åringen Brenda Spencer to lærere med rifle ved en barneskole i San Diego. Ni elever ble skadd i skytingen, før Brenda gikk hjem igjen. Senere forklarte hun at hun "hatet mandager". Kommentaren inspirerte Bob Geldof til å skrive stjernehiten "I Don't Like Mondays". Men låten aldri noen hit i USA.

Erfaringene fra Columbine-massakren tyder  dessverre at tragedien i Virgina mandag neppe blir den siste skolemassakren amerikanerne får oppleve.

Nachscpiel med Venstre-vri

14.04.2007 @ 09:32

Av Ole Berthelsen

I Venstre er det stor takhøyde om dagen - selv på nachspielet.

  Fredag var dagen for de store omfavnelsene på Venstres landsmøte på SAS-hotellet på Bryggen i Bergen. Sponheim fikk stående applaus fra landsmøtesalen etter åpningstalen sin, til tross for at han roste både SV, Gerd-Liv Valla og EU. Etterpå ga han sin 2. nestleder Olaf Thommessen en ordentlig bjørneklem. 

image5

  Umenneskelig
Høydepunktet fredag var likevel nachspielet hos lederen for Oslo Venstre, Ola Elvestuen. I liberal ånd hadde Elvestuens Business Suite minst fire meters takhøyde på det høyeste. Selv om det var altfor lite til å romme de rundt 50 gjestene som etter hvert pakket seg sammen, er nachspielet verdt å få med seg. Her var Odd Einar Dørum, veteranen Leon Bodd, 1. nestleder Trine Skei Grande og etter hvert også Olaf Thommessen.

Tradisjonen går tilbake til 1968, da  landsmøtene ennå var alkoholfrie. Det var en umenneskelig belastning for journalistene, noe Oslo Venstre forstod. Dermed ble Venstre-nachspielet født.

image7

Trangt om plassen, men høyt under taket. Verten Ola Elvestuen i forgrunnen.

Veteraner
Sånn er i hvert fall historien, ifølge Ola Elvestuen under årets nachspiel. Men han hadde problemer med å fullføre velkomsthilsenen sin. Etter bare et par setninger ble han avbrutt av parti-veteranen og nei-mannen Odd Einar Dørum og Aftenposten-veteranen Lars Hellberg. De startet sine politiske karrierer som leder for henholdsvis Unge Venstre og Unge Høyre i Trondheim på 1960-tallet.  Den gangen var forresten Dørum en svoren tilhenger av det daværende EEC.


TIl slutt fikk likevel Elvestuen ønsket velkommen, til Hansa-øl, kartongvin og drinker. 
 

Lever
I talen sin tidligere på dagen røpet Lars Sponheim at han var "mektig imponert" over EU, og at han ikke så bort fra at han kunne bli ja-mann før neste landsmøte. Dermed kan det se ut som at nei-folkene i partiet er en utdøende rase.

 

De får trøste seg med at om EU-motstanden dør, kommer Venstre-nachspielene til å leve. Da Nettavisen forlot åstedet var det "stinn brakke". Både dobbeltsenga og forgangen måtte tas i bruk for å få plass til alle. I poliitkken har ikke venstrefolk så stort gulv å danse på, klemt som de er mellom de rødgrønne og høyrepartiene. Slik var det på nachspielet også. Da er det godt det er høyt under taket.


HUMMER OG CAMPARI

31.03.2007 @ 09:58
Av Ole Berthelsen

Hvor mye blir "En Giske"?
Trond Giske vil ikke uten videre gi statsgaranti til OL i Tromsø. Han frykter hva tallet "En Giske" kan bli.  

Fredag greide idretts-Norge å samle seg - med formannens dobbeltstemme -  bak kravet om at Tromsø bør få OL i 2018. Trond Giske understreker at regjeringen ikke vil gi Tromsø-OL statsgaranti uten videre. 

Kake
I Senterpartiet var det vill jubel etter at Tromsø vant. Sp flagget sin støtte til Ishavsbyen allerede for to år siden. Derfor var det kanskje ikke så rart at de hadde både pressemelding og kake med "Tromsø 2018" på marsipanlokket klar i det avgjørelsen ble kjent. Det var et dristig spill, gitt at Tromsø vant 7-6 i Idrettsstyret. 

Kommafeil
OL-nyheten overskygget fullstendig nyheten om at NHO og LO torsdag  var blitt enige om en ramme på 4,5 prosent for årets lønnsoppgjør. Dermed fikk LO-leder Roar Flåthen se femtallet  under årets oppgjør, men på feil side av kommaet.

For Trond Giske er det gangetabellen, og ikke kommaene, som er problemet med en ny norsk OL-søknad. Lillehammer-OL skulle i utgangspunktet koste en drøy milliard. Det endte på vel sju milliarder, enda økonomisk ansvarlige bønder sto bak.

Alle vet at nordlendingene er av et annet kaliber: Når lønningen kommer, kjøper man kasser med wienerbrød og et silkeskjerf til kona.  Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities mener et norsk OL vil koste hver skattebetaler 10.000 kroner. Det blir mange wienerbrød, det.

Sutrete damer
Men ikke alt handlet om OL i uka som gikk. Valgforsker Frank Aarebrot mener kvinner sutrer seg til lederstillingen.

- Maset med å få flere kvinner inn i lederstillinger - hvor de kan gå på do i sjefsetasjen, pynte seg med titler og kjøre fine biler - er et luksusproblem i kvinnesaken, sier han til Ukeavisen Ledelse.

De neste dagene bør Aarebrot holde skarp utkikk etter tissetrengte damer i fine biler når han krysser veien i  Bergen by de neste dagene. Å bremse med høye hæler kan være en prøvelse.


Rødvin
En annen som også var i hardt vær, var kunnskapsminister Øystein Djupedal. Etter å ha skjelt ut partikollegaen Snorre Valen under landsmøtet på Gardermoen, ble det kjent at han hadde kommet med homsehets overfor Høyre-rådgiveren Kaj-Martin Georgsen og daværende finansminister Per-Kristian Foss. 


- Normalt oppfatter jeg SV-ere som hyggelige mennesker over et glass rødvin. Djupedal er et unntak fra denne regelen, sa Foss til Nettavisen.

Spade

Men den som kunne trenge marsipankake denne uka, var  ulykkesfuglen Thomas Myhre. Med sine to gigatabber mot Tyrkia onsdag, skrev han seg inn i "Bjarte Flem Hall of Fame" (Flem var Tromsø-keeperen som kastet ballen i eget mål). "Jeg har bare lyst til å finne en spade" sa Charlton-keeperen etter kampen.

 

Komplott
Travkusken Atle Hamre er i hardt vær etter å ha blitt anklaget for utpressing av forretningsmannen Willy Willhelmsen i Kristiansand. Hamre hevder overfor Nettavisen at han er utsatt for et komplott. I 2002 ble han dømt til fem års fengsel for utpressing mot eks-rederen Thor Christensen. Vi håper Hamre har rent mel i havreposen denne gangen.


Fred, frihet og alt gratis

27.03.2007 @ 10:26
Av Ole Berthelsen

Hvis Jens gjør jobben sin, kan vi snart kjøre til påskefjellet på kinesiske CO2-kvoter.

 

Mandag undertegnet  statsminister Jens Stoltenberg en såkalt rammeavtale om klimasamarbeid mellom Norge og Kina. I klartekst betyr det at Norge vil gjerne hjelpe Kina med å redusere CO2-utslippene sine ved hjelp av norsk teknologi og norske penger.

image4

Holder han jordens klimaproblemer i hånden, eller er det bare skuebrød?

Tanken er god: Å redusere utslipp i Kina er mye billigere enn å kutte utslippene i Norge. Samtidig har framstøtet en ubehagelig eim ved seg. Hvorfor skal Norge hjelpe Kina med penger når landet har mer enn nok av dem?

 

Folkemuseet
Under besøket i Beijing var Stoltenberg innom en såkalt hutong-bydel, der innbyggerne fyrer med kullbriketter. Stoltenberg viste til og med fram en kullbit for å vise hva verdens klimaproblemer handler om.

 

Men bydelen Stoltenberg besøkte er mer å regne som en Beijing-variant av Folkemuseet i Oslo.  De fleste hutong-bydelene er allerede revet til fordel for høyblokker. Nå jobber myndighetene i Beijing med å frede enkelte gamle områder for å vise hva byen en gang var.

 

Vaskemaskin
Samtidig viser miljøproblemene seg fra en helt annen side i Kina. Utbyggingen av byene og økt levestandard krever enorme mengder strøm og vann når tidligere bønder får seg leiligheter og vaskemaskin. Derfor er det ikke helt tilfeldig at president Hu Jintao er på besøk i Moskva mens Stoltenberg er i Beijing. Akkurat nå er det å sikre Kina mer olje og gass viktigere enn å redusere CO2-utslippene.

 

Kola
Med 1,3 milliarder innbyggere og en årlig vekst på rundt ti prosent, er Kina allerede en gigant i verdensøkonomien. Derfor blir det norske tilbudet om å subsidiere tiltak for ren energi i Kina i beste fall en dråpe i havet. I  verste fall blir det en ren sovepute.

 

Framstøtet kan minne om de norske forsøkene på å redusere utslippene fra nikkelverket på Kola. Mens eierne soper inn milliarder, fortsetter Norge å betale de samme eierne millioner for rensetiltak. Er det god miljøpolitikk?

 

Valgår
I løpet av våren skal de rødgrønne spikre målene for de norske CO2-kuttene. Alle er enige om at en stor del av kuttene må skje gjennom kjøp av CO2-kvoter i utlandet. Spørsmålet er hvor stor andelen blir. Til syvende og sist kommer vi ikke forbi at vi selv må stå for størsteparten av kuttene dersom klimapolitikken skal ha noen mening.

 

 I praksis betyr det hårete tiltak som færre påskebiler på veiene og færre flyreiser til varmere strøk. Denne ubehagelige sannheten er det lett å glemme i et valgår. Da er det enklere å glede seg over at kineserne gjerne vil ta i mot norske penger for å kutte sine utslipp. Dermed kan vi nyte påsken i visshet over at noen andre tar seg av utslippene.

 

Don't mention the war

24.03.2007 @ 09:11

HUMMER OG CAMPARI:


Av Ole Berthelsen

 SV har sluttet fred med seg selv om Afghanistan. Men det finnes flere kriger på Gardermoen. 


Torsdag satt delegatene på SV-landsmøtet til tre kvarter over midnatt for å diskutere noen av de 101 forslagene til uttalelser som er kommet inn.

 

Over halvparten av tida ble brukt på om horekunder bør straffes. Saken er en varm potet for partiet, der partileder Kristin Halvorsen og nestleder Audun Lysbakken står på hver sin side.


image2 


Kristin Halvorsen og Audun Lysbakken før åpningen av landsmøtet torsdag.
Foto: Ole Berthelsen/Nettavisen


Mot normalt

Halvorsen mener et forbud vil drive sextrafikken inn i de lukkede rom, og ramme kvinnene hardest. Lysbakken mener menneskehandelen med kvinner bare kan stoppes gjennom et forbud.

 

Begge brukte første dag av landsmøtet til å understreke at tida der SV var et fløyparti revet av indre krig, er forbi. Lysbakken hevder uenigheten om sexkjøp er en helt normal sak på et landsmøte, men striden om sexkjøp setter et pikant spørsmålstegn ved påstanden

 

Mot sentrum
Saken blir avgjort søndag. Da avgjøres også den viktigste saken på landsmøtet, nemlig nestlederstriden. I utgangspunktet lå det an til et jevnt løp mellom statssekretær Bård Vegar Solhjell og Ingrid Fiskaa. I løpet av landsmøtet kan Solhjell ha fått et lite overtak.

 

Solhjell står fram som den mest moderate kandidaten, mens Fiskaa er opprørernes favoritt.  I februar deltok hun i protesten mot sin egen regjering mot norsk deltakelse i Afghanistan.

 

I løpet av uka har opprøreren blitt mer avslepen, og tydelig beveget seg mot sentrum. Nå støtter hun helhjertet opp om regjeringsprosjektet.




 

Enig og tro
Fiskaas rusletur mot sentrum har trolig sammenheng med at Kristin Halvorsen har overbevist landsmøtedelegatene om at det aller viktigste for SV akkurat nå, er å stå samlet om regjeringsprosjektet. Å protestere mot norske soldater i Afghanistan eller gasskraftverket på Mongstad, er ikke det som samler poeng på Clarion Hotell Oslo Ariport.

 

Det taper Ingrid Fiskaa mer på enn Bård Vegar Solhjell. Hvis delegatene ikke lenger føler at de må ha inn en opprører for å holde Kristin Halvorsen i ørene, kan løpet være kjørt for Fiskaa.

 

En annen sak som har blitt tydelig under landsmøtet er at Kristin Halvorsen har mer behov for en som kan avlaste henne som partileder, enn en som skal holde henne i ørene. Til den jobben er Bård Vegar Solhjell helt klart en bedre kandidat enn Fiskaa. Det kan også bli konklusjonen landsmøtet lander på. Men SV er kjent for å overraske.

 

Tillit
Lørdag legger miljøvernminister Helen Bjørnøy fram SVs miljøstrategi framover. Etter kranglingen om utslippsreduksjoner, Mongstad og Kårstø, har det vært roligere rundt Bjørnøy. En undersøkelse fra TNS Gallup viser at velgernes tillit til SV som miljøparti er redusert. Her får Bjørnøy en oppgave å fyre opp stemningen på landsmøtet.


Alle elsket Raymond

21.03.2007 @ 08:37

Av Ole Berthelsen

Ved hjelp av sin statssekretær, har Jonas Gahr Støre testet klimaet i Midtøsten. Det var glohett.

 

Statssekretær Raymond Johansens fredsturné i de palestinske områdene og Israel startet bra: Møtet med den palestinske statsminister Ismail Haniyeh mandag ble sett på som et gjennombrudd.

 

-         Alle elsker Raymond, skrev Dagbladet.


image1 

Raymond Johansen hilser på ismail Haniyeh i Gaza mandag. Foto: Scanpix.

Det var før Johansen kom til Jerusalem. Da var det slutt på moroa. Israelerne avlyste alle møter med den norske utsendingen. Begrunnelsen var en ett år gammel lov som nekter myndighetspersoner å møte noen som har møtt representanter for Hamas.

 

Satser
Dermed viste israelerne tydelig hva de mente om den norske tilnærmingen til palestinerne.  Men nesestyveren behøver ikke være så blodig som den virket. De siste ukene har utenriksminister Jonas Gahr Støre satset mye prestisje i Midtøsten. Norge var det første landet som anerkjente den nye palestinske regjeringen. Da ville det være rart om ikke Norge også skulle møte Hamas-statsministeren Haniyeh.

 Ingen bombe
For noen uker siden møtte utenriksminister Jonas Gahr Støre Condoleezza Rice i Washington. Her ga han Condi en omfattende beskrivelse av kontaktene Norge hadde. Norge har også svært tett kontakt med EU-landene. Derfor kom neppe den norske anerkjennelsen som noen bombe. 
 

Det som kanskje er mer overraskende er med hvilken selvtillit norsk UD opptrer i Midtøsten om dagen. Det tyder på at Støre vet han har støtte for satsingen. Det er talende at verken USA eller EU-landene har kritisert den norske anerkjennelsen av den palestinske regjeringen, eller Johansens møte med Hamas-lederen Haniyeh. Tirsdag møtte også en amerikansk utsending i Jerusalem den palestinske finansministeren.

 

- Provoserer
Derimot var opposisjonen hjemme ramsalt i sin kritikk.

 

-         Norge provoserer Israel, mente Frps utenrikspolitiske talsmann Morten Høglund., mens KrF-leder Dagfinn Høybråten hevdet Norge har valgt side i konflikten.

 

 Tradisjonelt er regjeringen opptatt av å ha full støtte i Stortinget i utenrikspolitikken. Nå tar Støre seg råd til å få kjeft. Det betyr at regjeringen mener det er noe å hente på framstøtet i Midtøsten.

 

 I gamle dager tok gruvearbeidere med seg kanarifugler på jobb for å sjekke at luften var OK. Raymond Johansen kom opp igjen, riktignok kort i pusten og med ruskete fjær, men i live.


UKENS HUMMER OG CAMPARI

16.03.2007 @ 16:43

HUMMER OG CAMPARI

 
Biskopal homsenekt 


Av Ole Berthelsen


Oslo-biskop Ole Christan Kvarme havnet i hardt vær etter at han nektet den homofile presten Svein Josefsen jobb som vikar i Bryn Kirke i Bærum. Kvarme mener det ikke bør komme som noen overraskelse at han nekter en homofil prest jobb. Det er vanskelig å være uenig med Kvarme på det punktet. Kirkeminister Trond Giske mener likevel Josefsen har krav på jobb.

- Jeg vil oppfordre han om til å søke seg en ny stilling, få saken behandlet i bispedømmerådet og bli ansatt på normalt vis, svarte kirkeminister Trond Giske.

Sklitakling
 Torsdag skrudde Svein Gjedrem opp renta med en kvart prosent. Fredag deltok sentralbanksjefen på Nett-treff i NA24. Her kom også svaret på hvorfor han er på rentetokt.
 

-         Jeg synes generelt at det begynner å bli for få unge norske talenter på norske tippeligalag. Lagene forsømmer rekrutteringen. Det var mye bedre på 90 tallet i forkant av gullalderen for norsk fotball, skrev Gjedrem.

Da slet norsk økonomi fortsatt med ettervirkningen av krakket på slutten av 1980-tallet og et heftig rentenivå. Drar Gjedrem renten opp et prosentpoeng til, har ikke norske klubber råd til annet enn å satse på egne talenter. En slu sklitakling, Gjedrem!

 Tortur og tilståelser
Onsdag ble det kjent at terrormistenkte Khalid Mohammed skal ha innrømmet at han deltok i planleggingen av 11. september-angrepene. Men hva er tilståelsen verdt?  At han skal ha blitt torturert i løpet av fangeskapet, kom ikke som noen bombe. Blant annet ble han spent fast på et brett og senket ned i vann. Såkalt "waterboarding" er ifølge CIA ikke tortur.  


Samtidig ble det kjent at Zimbabves opposisjonsleder Morgan Tsvangirai havnet på intensivavdelingen etter et vennlig avhør av sikkerhetspolitiet. Etter CIAs hardhendte behandling av Mohammed, er vi ikke sikre på om brudd på hjerneskallen kan omtales som tortur.

 Gøy på landet
Torsdag åpnet Senterpartiets landsmøte på Lillehammer. Fredag hevdet Sp-leder Åslaug Haga at det er fetere å bo i Groruddalen enn på Frogner, fordi naboene er hyggeligere med hverandre. Frogner har aldri vært noen Sp-bastion, men det er heller ikke Groruddalen. Så får vi se om Sp får reist kjerringa i Groruddalen etter Hagas flørt.

 Aksjer
 Torsdag startet Vårens Vakreste Eventyr hos NHO. Nyslått LO-leder Roar Flåthen og NHO-sjef Finn Bergesen hadde for en gangs skyld felles grunn til å frykte debatten om lederlønninger. Blant topplederne som hanker inn solide aksjegevinster, er påtroppende TV 2-sjef Alf Hildrum. Når han forlater A-pressen, har aksjeinvesteringen på rundt fem millioner i selskapet blitt til en hyggelig gevinst på rundt 25 millioner.  

 Forbannet
Marthe Ydalus på Vang skole i Ringerike  ble forbannet da hun fikk høre at skolen ville legge ned leirskoleordningen. Sjetteklassingen ringte sporenstreks Stortinget, og fikk snakke med lederen for kirke, utdannings- og forskningskomité  Ine Marie Eriksen Søreide (H), meldte NRK. Nå lover Ringerike Høyre å ta saken opp i kommunestyret. Kanskje Hildrum har noen kroner å avse?


Bistand i grøfta

06.03.2007 @ 11:00

Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Og i grøfta står en norsk lastebil.

 

Slik kan TV 2-dokumentaren om de norske M6-lastebilenes skjebne i Afrika oppsummeres. Dokumentaren er en trist historie. Ikke bare fordi de fleste av de 40 år gamle lastebilene står og samler rust, men fordi tanken bak dem var så god.


Se innslag på TV 2 Sumo her
 

Ildsjelen Jan Egeland sørget for å sende rundt 200 utrangerte militære lastebiler mens Malawi og flere andre land var truet av en sultkatastrofe. Hva var bedre enn å sette norsk overskuddsmateriell inn i hjelpearbeidet?

 

Fem liter på mila
I ettertid er det lett å se at prosjektet ikke var så god idé likevel. I Sør-Afrika gjorde at det tok lang tid å få lastebilene på veien. Når de omsider kom i drift, brøt flere av dem sammen etter kort tid. Motorer som krever fem liter på mila er heller ingen vinner, særlig ikke når lokale krefter kan tilby større og mer moderne kjøretøy som er atskillig rimeligere i drift. Fire og et halvt år etter hjelpeaksjonen, er de hvite bilene redusert til et miljøproblem.
 

Vinn-vinn
Men den tidligere Røde Kors-generalen Egeland skal ha for forsøket. Og TV 2 fortjener kreditt for å ha avslørt lastebilenes skjebne. Nå er det på tide å lære av prosjektet.

 

Lærdommen er at fattige land ikke trenger antikke norske lastebiler. Samtidig finnes det mange eksempler på de ikke nødvendigvis trenger norsk high-tech heller. En felles tanke bak disse to innfallsvinklene er å skape en vinn-vinn-situasjon. På vanlig norsk betyr det: Hvordan Norge kan få mest mulig ut av hjelpen vi likevel gir til utviklingsland?

 

CO2
Erfaringene viser at det ikke nødvendigvis er den riktige måten å gjøre ting på. Den rødgrønne regjeringen har signalisert at den aktivt vil bruke norsk teknologi i bistanden, ikke minst innen energi. Det vil gi Norge stor innflytelse innen en viktig sektor, og samtidig hjelpe norske selskaper.

 

I april drar utviklingsminister Erik Solheim på en "miljøreise" til Sør-Afrika, Zambia og Tanzania. På programmet står blant annet besøk ved prosjekter som kan nøytralisere norske CO2-utslipp. Regjeringen bør være svært forsiktig med denne tilnærmingen. Det er flott om skogplantingsprosjekter i Afrika kan bidra til å oppfylle norske kvotekrav, men ikke nødvendigvis det beste for Afrika. Erik Solheim bør også tenke på hvordan han kan få lastebilvrakene hjem i gjen.


Ukens Hummer og Campari

23.02.2007 @ 14:35
Av Ole Berthelsen

Mens klønete stafett-svensker trynet da de forsøkte "en Anja Pärsson", tok Åslaug Haga ”en Bjørnøy” på sin egen oljeminister.  

 

Til tross for norsk dobbelt  gull i Sapporo,  var det Kongen som sto i sentrum denne uka. Selv hardbarkede republikanere fikk en klump i halsen da en beveget kong Harald avduket statuen av moren sin, Märtha, onsdag.

Pepper
Mens folket hyllet Kongen, ryddet Sp-leder Åslaug Haga på kammerset. Etter at olje- og energiminister Odd Roger Enoksen flagget at rensingen av gass fra Kårstø godt kunne vente noen år, fikk han pepper fra SV. Før festmiddagen på Akershus, tok Haga  "en Bjørnøy" på sin partifellen Enoksen.  


Kravet om rensing av Kårstø-gassen så raskt som mulig står fast, fastslo Enoksen og Haga i en felles pressemelding. "Senterpartiet vil ikke lukte på andre løsninger", sa Haga til ANB.


Dermed kopierte Haga VM-øvelsen ”hvordan kle av sin egen statsråd”.  Miljøvernminister Helen Bjørnøy fikk samme behandling av partileder Kristin Halvorsen da hun flagget at Norge burde kutte CO2-utslippene med 20 prosent.

   

Utakk
For Kongen endte uka med særdeles dårlig nytt. Staten har bestemt å ta fra han båtplassen på Bygdøy, skriver Dagens Næringsliv. Det er takken for å være gavmild: I sin tid var det nettopp Kongen som ga bort øya Killingen til Staten.  TIl alt overmål skal Kongelig Norsk Seilforening ta over båtplassene på Killingen. Forhåpentligvis forbarmer KNS seg over sin egen beskytter. 

 

Rus og lus
Forrige ukes sjokkmelding om at Britney Spears hadde barbert skallen sin, ble fulgt opp av nyheten om at frisyrevalget skyldtes akutt angst for lus. Og vi som trodde hun var lagt inn for avrusing.

 

Som Satan
Fredag kunne Norge feire en ny triumf i Sapporo. Ikke på grunn av egen innsats, men fordi klønete svensker ødela sjansene for stafettgull til Søta Bror.

- Jeg forsøkte å ta en Anja Pärsson-sving, men falt som satan, sa Peter Larsson etter sitt andre fall.

Han burde tenkt på at Pärsson også kjørte ut i Åre.

Kake
Fredag ettermiddag innstilte SVs valgkomité opprøreren Ingrid Fiskaa som ny  nestlederkandidat. Kristin Halvorsens kronprins, statssekretær Bård Vegar Solhjell fikk bare to av sju stemmer. Sist lørdag demonstrerte Fiskaa mot sin egen regjerings beslutning om å ende spesialsoldater til Afghanistan. Vi vil tro at valgkomiteen ikke får kake fra Halvorsen denne helgen.


Kan vi stole på Bush?

14.02.2007 @ 08:08

Av Ole Berthelsen

USAs påstander om at Iran står bak mesteparten av volden i Irak må tas med en stor bøtte salt.
 

I løpet av de siste ukene har Bush-administrasjonen hevdet at Iran leverer avanserte våpen til sjiamuslimske opprørere i Irak. Senest søndag  presenterte amerikanske militære ”bevis” på en pressekonferanse i Bagdad.


Bevisene det dreide seg om var bombedeler de amerikanske militære hevder stammer fra Iran. Bombene brukes til å sprenge pansrede kjøretøyer. Iran skal også ha levert granatkastere og raketter til å skyte ned fly.


Skutt ned
Samtidig er nettet fullt av  videoer av amerikanske helikoptere som blir skutt ned. Flere av disse videoen stammer fra grupper som hevder de representerer al-Qaida i Irak. Noen av disse videoen ble brukt som illustrasjon på den iranske trusselen. Men å hevde at al-Qaida har alliert seg med sjiamuslimene i Irak, er like feil som påstanden om at Saddam Hussein samarbeidet med al-Qaida. Flere av nedskytingene har dessuten blitt gjort ved hjelp av enkle rakettdrevne granater - ikke avansert luftskyts.


Al-Sadr
George W. Bush har flere ganger tidligere hevdet at Iran står bak angrep i Irak. Nylig ble fem iranske diplomater arrestert, anklaget for å ha hjulpet opprørere. Iran har også en støttespiller i militsen til sjiamuslimen Moqtada al-Sadr. Problemet er at de fleste angrepene mot amerikanske styrker og sivile irakere utføres av grupper med tilknytning til det tidligere Saddam-regimet eller ekstreme sunnigrupper.


Ramadi

Blant disse er sprengningen av moskeen i Ramadi i fjor, som for alvor fikk fart på borgerkrigen i landet. Senere er flere hundre mennesker drept i bombeaksjoner rettet mot sjiamuslimske bydeler i Bagdad. Mandag - på årsdagen for sprengningen i Ramadi - ble 90 mennesker drept i flere bombeaksjoner. Irakiske myndigheter anklaget al-Qaida-grupper i Irak for å stå bak angrepene.


I regjering
 Det amerikanske nettstedet FAIR (Fairness and Accuracy in Reporting) peker på at sjiamuslimene er solid representert i regjeringen og nasjonalforsamlingen gjennom to største sjiamuslimske politiske partiene Supreme Council for the Islamic Revolution in Iraq (SCIRI) og Dawa-partiet til statsminister Nouri  al-Maliki. (ekstern lenke ). Sjiamuslimene har flertall både i nasjonalforsamlingen og i parlamentet. Dermed har de felles interesser med amerikanerne om å få regjeringen til å fungere, ikke å falle sammen.

Motforestillinger
For snart fire år siden invaderte USA Irak på grunnlag av noe som i ettertid viste seg å være en bløff. Da er det et tankekors at vestlige medier fortsetter å rapportere påstander fra amerikanske militære kilder uten større motforestillinger. Problemet forsterkes ved at det er umulig for journalister å bevege seg i Irak uten militær eskorte.


Samtidig har USA satt inn et massivt press mot Iran for å stanse landets atomprogram.  Bush-administrasjonen bruker borgerkrigen i Irak aktivt som et påskudd for å øke presset. Gitt forhistorien til invasjonen av Irak, bør mediene være ekstra påpasselige med å sjekke påstandene som kommer fra Pentagon. Skepsisen har begnyt å bre seg langt inn i den amerikanske kongressen. Da er det på tide at norske medier også tar problemet på alvor.


UKENS HUMMER OG CAMPARI

09.02.2007 @ 15:41

Frieles Clinton-kupp


Av Ole Berthelsen

Bergens-ordfører Herman Friele har kapret ”verdens mest celebre nålevende kjendis” til Bergen. Noe for Se og Hør?

 

Sportslig sett ble uken en blandet opplevelse. Først blåste alpin-VM i Åre nesten bort. Så gikk det i dass i Kroatia. – Skit hele veien, mente Erik ”Panzer” Hagen etter 1-2-tapet. 

Da var det mer dreis over skiskytterne. Linda Grubbens gull på 15-kilometeren i Anterselva smakte gull.


  Hildrum
Onsdag sprakk nyheten om at Alf Hildrum blir ny TV 2-sjef etter Kåre Valebrokk. Hildrum, som er styreleder for TV 2, avviser at han hadde seg selv på blokka da søkerbunken ble vurdert.

-         Den biten var komplisert, innrømmet Hildrum.

Mini Jacobsen har et enklere forhold til jobbsøknader. Sekunder etter at Rune Bratseth sa opp jobben som sportsdirektør i Rosenborg, var Mini på banen.

- Jeg er den ideelle kandidaten, hevder han ubeskjedent.


Klam klem
Ikke før statsminister Jens Stoltenberg troddde han var kommet klar av klimaklemma, fikk han en klam omfavnelse av Frps Siv Jensen.


-         Ap er på riktig spor, mente hun etter at Stoltenberg hudflettet Frps miljøpolitikk torsdag.


-         Han snakker om oss, men inni hodet sitt har han et stort bilde av Kristin Halvorsen, mener Jensen.

  

Fru Mæland
Men Jensens klamme klimaklem kunne ikke måle seg med ordfører Herman Frieles Clinton-kupp torsdag.  I Ap-leiren var det sure miner: De hadde nemlig også tenkt å kapre Clinton. Friele hadde imidlertid et ess i ermet: En byrådsleder ved navn Monica.


-         - Fra nå av heter hun fru Mæland, understreker Friele.


Sirkus Se og Hør
Vi spår at Se og Hør ganske sikkert kommer til å hoste opp en annen Monica med Bill i byen. Kjendisbladet har behov for å reise kjerringa etter kanonaden i boka "En vanlig dag på jobben" av Se og Hør-avhopperen Håvard Melnæs.

 

Her kommer det fram at Se og Hør fridde til eks-stripperen Renate Barsgård på vegne av Sven O. Høiby. Sven O. ville gjerne gi sin Renate en hest i morgengave. Det ble det ikke noe av. Se og Hør steilet også over at han ville ha Sputnik som forlover. Da blir hele bryllupet et rent sirkus, mente de.

  
Vi ser fram til Sirkus Bill i Bergen.
  
 


Ukens Hummer og Campari

02.02.2007 @ 16:16

Reddet av dommedag

Av Ole Berthelsen

Hva er verst: Å bli kledd av i Stortinget, eller få stussen sin smurt ut på en bloggside?

 

 

Tirsdag fikk Liverpool-stjernen John Arne Riise  et tupp i baken av Charlotte Fredriksen.  I romjula la modellen ut et bilde av hekken til eks-kjæresten.  «Har du ikke sett den bleike rompa (sic) til John Arne Riise, så har du nå muligheten, skriver Charlotte.  ”Takk for mail og god jul!” fortsatte hun, uten å forklare hva Riise hadde gjort for å gjøre seg fortjent til æren.


Mandag ble det klart at Gerd-Liv Valla ikke lenger skal lede Aps valgkomité. LO-lederen var ifølge eget utsagn ikke skuffet over vrakingen. 

Samme dag ble det klart at advokat Jan Fougner utnevnt som leder av utvalget som skal granske Ingunn Yssens påstander om at hun ble mobbet ut av LO-jobben Arbeidsrettseksperten Fougner tar minst 2600 kroner per time pluss moms i honorar. Slik er det å jobbe med tarifflønn. 

Leieboer fra helvete
Varer granskningen lenge nok, kan Fougner tenkes å melde seg på i kampen om Norges dyreste hus. Torsdag ble det kjent at eiendomsutvikleren Tore Lie fra Stavanger sikret seg herligheten for 155 millioner kroner. Det tilsvarer drøyt tre års Yssen-gransking.

 

Samtidig møtte finansakrobaten Christer Tromsdal Frp-toppen Henning Holstad i retten. Holstad vil gjerne fortsette å bo i Tromsdals penthouse-lelighet på Aker Brygge, mens Tromsdal ikke trives like godt med sin ”leieboer fra helvete”.

Vernet område
Etter overhøvlingen i Stortinget onsdag, er Helen Bjørnøy svært nær å komme på listen over vernede områder. Kristin Halvorsen tok første spadestikket da hun anklaget opposisjonen for å drive ren mobbing av miljøvernministeren.

- Det var aldri slik i min skolegård at de som mobbet mest hadde mest å fare med, snarere tvert imot, sa en ilter Halvorsen til Nettavisen etter spørretimen.

Respekt
Dessverre for Bjørnøy ,er det ikke alltid slik at den som kommer til skolegården med mora si på slep, nødvendigvis får gjenreist respekten.

Derimot fikk Bjørnøy reist kjerringa fredag da FNs klimaforskere varslet dommedag. Miljøvernministeren mente rapporten satte "de siste dagers spill" i sin rette sammenheng.

- Hver dag er en sjelden gave, svarte hun skjelmsk da hun ble spurt om hun var glad rapporten var kommet.


Ukens Hummer og Campari

26.01.2007 @ 16:12
 

Av Ole Berthelsen

Ap serverer gjerne Frp strateginotatene sine. Men tør Trond Giske "ta en Trøim"?

 

Årets fjerde uke ble preget av forbrødring og forsøstring. Fredag ble det slutt på sykehusstreiken etter at Akademikerne ble enige med arbeidsgiverne i NAVO. Ifølge NAVO oppnådde de streikende nesten ingenting, mens Akademikerne hyller resultatet som en stor seier.

  

Homofil
Onsdag åpnet statsminister Jens Stoltenberg det nye lekselesingssenteret ved moskeen Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat i Oslo sammen med blant andre Høyres byrådsleder i Oslo, Erling Lae og sangfuglen Gunnlaug Gilje Svela.  Dette er ikke første gang Ap og Høyre samarbeider i lokalpolitikken, men ganske sikkert første gang at en erklært homofil og ei jente har fått plass på talerstolen i en moské samtidig. 
 

Ap-arven
Torsdag kunne TV 2 avsløre at Frp ”arvet” et strateginotat fra Ap etter å ha inntatt Sundvolden hotel. Aps generalsekretær Martin Kolberg og lulturminister Trond Giske gjorde gode minner til slett spill.

- Det var ikke noe hemmelig dokument, sa  Kolberg.

 - Jeg håper de leser det, sa Giske.

- Jeg sletter hele greia nå, sa Frps Petter N. Myhre.

 

Vi er rørt over storsinnet. Men kan vi stole på politikerne?


Aksjer
 At man ikke kan stole på journalister, er en gammel sannhet. John Fredriksens frontmann Tor Olav Trøim har tatt konsekvensen, og kjøpt ti aksjer i Dagens Næringslivs morselskap for å kunne stille avisen til ansvar på generalforsamlingen.

 -          Som aksjonær i et selskap har du rett til å kreve å få tatt opp hva du ønsker på generalforsamlingene, sier Trøim til nettstedet. 
 

Etter at ansettelsen av ny NRK-direktør er i boks, hevdet Frps Ulf Erik Knudsen at han ”var glad vi slapp en Ap-pamp”.

 Vi regner  med at kulturminister Trond Giske ”tar en Trøim”, og kjøper seg kraftig opp i TV 2 før Kåre Valebrokk takker for seg.



PR
PR-rådgiver Sten R. Helland sier han hjalp Gerd-Liv Valla med opplegget rundt pressekonferansen fredag 19. januar. I ettertid kan vi vel slå fast at pressekonferansen ble en ”Skavland II”-opplevelse. Setter du den på CV-en, Helland?

 


Bush-flørt på overtid

24.01.2007 @ 08:19

Av Ole Berthelsen

President Bushs invitasjon til demokratene er som å sende ut invitasjonen dagen etter festen.

Under sin tale til nasjonen natt til onsdag greide ikke president Bush å sjarmere demokratene i Kongressen, til tross for sin gjentatte ”Madame Speaker” til den første kvinnelige lederen av Senatet, Nancy Pelosi.


I talen strakte Bush ut en hånd til demokratene.


- Vi kan greie å bli enige, og oppnå store ting for det amerikanske folket, sa han.


Se video på TV 2 Sumo her

Se hele talen her på TV 2 Sumo

Les hele talen her

Nøler
Spørsmålet er hvor alvorlig ønsket er ment.  Tidligere i måneden  lanserte Bush sin nye Irak-strategi, og ga demokratene en orientering om hva han hadde bestemt.  Bush tok heller ikke hensyn til den tverrpolitiske Baker-kommisjonen, som rådet presidenten til å samarbeide med Iran og Syria om en løsning i Irak.


Derfor nøler demokratene med å ta i mot presidentens utstrakte hånd.


- Hvis ikke han er i stand til å gjøre det riktige i Irak og for økonomien, vil vi vise ham hvordan det skal gjøres, sa senator Jim Webb i sitt svar.


Webb er fersk i Senatet, men har tidligere vært marineminister under republikaneren Ronald Reagan. Han har også en sønn som er marinesoldat i Irak.


11. september
Oppbyggingen av Bushs tale understreker demokratenes poeng. Den første delen handlet om innenrikspolitikk og økonomien. Bush lovte at han vil gi økt skattelette ved kjøp av helseforsikring, og lette på restriksjonene for innvandrere. Samtidig vil han redusere bensinbruken med 20 prosent innen ti år.

Først mot slutten av talen kom Bush inn på Irak. Da hadde han først vært grundig innom yndlingstemaet sitt, nemlig krigen mot terror.


Bush advarte mot at kaos truer Irak dersom ikke USA sender flere soldater.

- Å tillate dette å skje, vil være å ignorere lærepengen fra 11. september, og invitere til tragedie. Ingenting er viktigere enn at USA lykkes i Midtøsten, og lykkes i Irak, sa Bush.

Holder kursen
Problemet for presidenten er at stadig færre amerikanere er enige i at krigen mot terror kan vinnes i Irak. På en meningsmåling som kom tirsdag var Bush like upopulær som Nixon før han gikk av. 

Det har liten innvirkning på Bush. I løpet av sine seks år i Det hvite hus har han vist at han holder kursen når han først har bestemt seg. Talen natt til onsdag var en ny bekreftelse.

Flere meningsmålinger viser at et stort flertall av amerikanerne går mot presidentens strategi. Motstanden er bastant blant demokratene, og går langt inn i det republikanske partiet. Dersom Bush likevel turer fram i Irak, vil det ødelegge muligheten for å få til kompromissene han trenger på hjemmebanen.


Ingen halleluja for Valla

18.01.2007 @ 22:04
Av Ole Berthelsen

SUNDVOLDEN HOTEL  (Netttavisen): På Krokskogen sang Ap-ledelsen "Halleluja" torsdag kveld. Men det var ikke for Gerd-Liv Valla.

En person manglet da Ap-ledelsen var samlet til stratgiseminar på Sundvollen ved Tyrifjorden torsdag. Mens sentralstyremedlem og LO-leder Gerd-Liv Valla gjorde seg usynlig i Folkets hus, var resten av Ap-ledelsen fast bestemt på å diskutere strategien framover.

Generalsekretær Matin Kolberg hadde den kilne oppgaven å snakke om partiarbeidet, uten å snakke for mye om det alle tenkte på. Ifølge partikilder nøyde han seg med noen minutters generelt prat, der konklusjonen var at Valla-saken ikke angikk Ap, men Fagbevegelsen, Fagbevegelsen,Fagbevegelsen.

Hampetau
Det forhindret ikke at det strategene brukte mest energi på ikke å snakke om, var  Valla-saken  Statsminister og partileder Jens Stoltenberg var like taus som tidligere i uka. Resten av Ap-ledelsen ble skjermet fra journalistene av et fem centimeter tjukt hampetau.

Innimellom fikk enkelte heldige journalister noen minutters audiens hos partisekretæren, eller med stortingsrepresentant Rolf Terje Klungland, den eneste i stortingsgruppen som har åpent har våget å kritisere Valla.

Verken Kolberg, Klungland eller de mange anonyme Ap-kildene som uttalte seg, tok Valla i forsvar. Tvert i mot var de fleste klare på at Vallas sjanser til igjen å bli leder for valgkomiteen som skal nominere kandidater til sentralstyret er lik null.

Eidsvåg
Før middagen fikk stortingspolitikerne og resten av Ap-ledelsen musserende vin og oppmuntrende toner fra rockepresten Bjørn Eidsvåg. Kulturminister Trond Giske passet på å bruke det kulturelle innslaget til nødvendige samtaler  i telefonen.

- Det er så my masing om OL, klaget han.

Han hadde ikke fått med seg at Sp-leder Åslaug Hagas utspill om OL i Tromsø var en vennlig gest for å avlede debatten om LO i Oslo. 

Halleluja
Til bords underholdt Aps egen Tove Karoline Knudsen med allsang av sin egen versjon av "Halleluja":

- Det var en gang, det va i fjor,
det va en sang som blei et kor
det syng om mot og kraft og framtidstru, ja
Og veien skapes mens vi går
vi trur på fire nye år
og ser mot Soria Moria - halleluja!!, ljomet Ap-koryfeene.

Gerd-Liv Valla ble ikke nevnt i sangen. Men så er heller ikke siste verset skrevet, og det kan ta litt tid før reaksjonene på Vallas beklagelse i Dagsavisen fredag når Sundvollen. 

Da middagen var over og baren åpnet, ble Nettavisens utsendte kastet ut. Det siste han hørte før han ble kastet ut i vinternatten var «Jenter, nå skal vi drekke».

Halleluja.

Stjerneskudd mot Det hvite hus

17.01.2007 @ 16:18

Av Ole Berthelsen

Barack Obama kan sitte med nøkkelen til Det hvite hus når George W. Bush pakker sammen .  Tirsdag tok Obama det første formelle skrittet for å bli kandidat ved presidentvalget neste år.

I en video på hjemmesiden sin, forklarte han at han har fylt ut de nødvendige papirene som vil gi ham muligheten til å samle inn penger til en presidentkampanje.  Se innslag fra Nyhetskanalen her 

Irak
Men den svarte senatoren fra Illinois har en lang vei fram til det hvite hus. Først må han overbevise demokratene om at han er den beste kandidaten for dem. Så må han vinne hjertene til et flertall av de amerikanske velgerne. 

For Obama peker mange ting rett vei: Selvbiografien ”Håpets mot” ligger på bestselgerlisten i USA, og 45-åringen har blitt demokratenes nye yndling. Den mislykkede krigen i Irak gjør også at han har en stor skive å skyte mot i sin kritikk av president Bush.

Ung
Krigen gjør også at republikanerne har vanskeligheter med å samle seg.  At president Bush er mer upopulær enn noen sinne, gjør ikke jobben med å finne en god etterfølger lettere for dem. Men Obama har også store utfordringer. Skeptikerne peker på mangelen på politisk erfaring. Kan en 45-åring med sju år i delstats-senatet i Illinois og bare to år i Senatet  bli president?  Obama er attpåtil kjent som en liberaler, og har innrømmet at han brukte kokain i ungdomsårene.

Historien kan gi en pekepinn: Arkansas-guvernøren Bill Clinton var bare 46 da han ble valgt til president i 1992. John F. Kennedy var 43 da han ble valgt, mens Theodore Roosevelt bare var 42 da han ble president  etter at forgjengeren William McKinley ble skutt i et attentat i 1901. William Jeennings Bryan var bare 36 år da han ble demokratenes presidentkandidat i 1896, men tapte mot McKinley . 

Rase
Med sin afro-amerikaske bakgrunn (faren er fra Kenya), må Obama bryte en barriere blant hvite velgere. Den er ikke uoverstigelig. Men ironisk nok kan ha få problemer med å samle stemmer blant den svarte.

-          Han får ikke like stor støtte blant svarte som blant hvite. Det er en følelse av at hvis de hvite liker han så godt, kan han ikke være noe for oss, sier radioverten George Wilson, som selv er svart, ifølge AFP.


Clinton
Den største utfordringen for Barack- Obama er  Hillary Clinton. Siden hun ble valgt inn i Senatet i 2000, har hun systematisk utvidet støttebasen sin. Fra å bli sett på som en outsider, har selv newyorkerne begnyt å tine i forhold til henne,  noe som kom klart fram da hun ble gjenvalgt til Senatet i fjor høst.  

En meningsmåling i USA Today fra Gallup gir Clinton 29 prosent oppslutning blant demokrater og uavhengige velgere som kan tenke seg å stemme på en demokrat. 18 prosent sier de foretrekker Obama.

Washington
Et annet problem for Obama er at han er svært vag på hva han egentlig vil.

-          Det største problemet vi har i landet er hvor smålig politikken er. Lederne våre i Washington ser ut som de ikke greier å samarbeide på en fornuftig måte, sier han i videoen.  

- Vi må forandre politikken, og samle oss om interessene vi har felles og som angår alle amerikanere, fortsetter han. 

Det er omtrent det samme som George W. Bush sa før han ble valgt for første gang i 2000.  Trøsten for Barack Obama er at det er ett år til primærvalgene, og 18 måneder til presidentvalget. Det gir han god tid til å finne ut hva han ønsker å gå til valg på. Men at det politiske stjerneskuddet treffer Det hvite hus på første forsøk, er ikke selvsagt.

hits