Hillary i grfta

07.05.2008 @ 11:23
Siste runde i primrvalgene sendte Hillary Clintons valgkampmaskin i grfta.

En knepen seier i Indiana og et stortap i Nord-Carolina gjr at bare et mirakel kan redde Hillary Clinton. Barack Obama mangler under 200 nye delegater for sikre seg de magiske 2025 delegatene han trenger p demokratenes landsmte i august.


Nederlaget for Clinton i Nord-Carolina var knusende: Med 56 prosent av stemmene fikk Barack Obama 58 nye delegater, mens Clinton fikk 42, basert p forelpige tall. I Indiana vant Clinton med usle 22000 stemmers overvekt. Det ga henne 37 nye delegater, mot 33 til Obama. Ren matematikk viser at Clinton ikke har mulighet til vinne nok delegater til g forbi Obama i de seks primrvalgene som er igjen.


Clintons eneste hp er overtale de vel 800 superdelegatene i partiet til sttte henne. Superdelgatene er guvernrer, fagforeningspamper og andre partitopper som stiller med ubundet mandat p landsmtet. S langt har hun sttte fra vel 270 av dem. Hvis hun ikke gjr det bedre ved de neste seks valgrundene enn hun har gjort s langt, m Clinton overtale tte av ti superdelegater til stemme p henne for f nok delegater. Rundt 250 av dem har allerede sagt de sttter Obama. Med nattens runde i bakhodet kan det like gjerne skje at superdelegatene forsker overtale Clinton til gi seg.

Clinton forsker ogs overtale demokratene til la stemmene fra primrvalgene i Michigan og Florida telle med. Clinton vant klart begge steder, men delstatene fikk valgene underkjent av partiledelsen som straff for ha framskyndet valgdatoen. At partiet skal snu for hjelpe Clinton er enda mindre sannsynlig etter den lite overbevisende seieren i Indiana.


Bensin p blet

05.05.2008 @ 10:51

Hillary Clinton lokker med kutt i bensinavgiften foran valgene i Nord-Carolina og Indiana.


I de siste dagene har Hillary Clinton lokket velgerne med lfter om kutte bensinavgiften i tre mneder, et forslag hun har stjlet fra republikaneren John McCain. P NBCs "Meet the Press" sndag gikk Barack Obama klart mot forslaget: - Dette stemte jeg for mens jeg var delstatssenator i Illinois. Det eneste som skjedde var at oljeselskapene hevet prisen tilsvarende, og stakk fortjenesten i lommen, sa han.

Forslaget er populrt blant velgerne, som sliter med rekordhy bensinpris. Men noen av dem lurer p om ikke lftet fra Hillary er en ny type biodrivstoff: Valgflesk i flytende form. Sprsmlet er bare om det er nok til snu valgvinden for Clinton.P den siste mlingen fra CBS og New York Times leder Obama med 12 prosentpoeng p Clinton blant demokratene. Dermed ker han forspranget foran primrvalgene i North Carolina og Indiana tirsdag.

Mlingen er tatt opp etter at Obama klart tok avstand fra sin tidligere ndelige mentor, den eksentriske pastoren Jeremiah Wright. Obama leder ogs klart p lokale mlinger i North Carolina fr primrvalget tirsdag. Mlingen for CBS/New York Times viser ogs at velgerne har ftt igjen troenp at Obama kan sl McCain til hsten.

Trsten for Hillary Clinton er at like mange av velgerne tror hun kan sl McCain. Clinton har dessuten omtrent like stor oppslutning blant uavhengige velgere som Obama.Hun liggerogs an til vinne i Indiana tirsdag.Men et Hillary-tap i North Carolina vil vre helle bensin p bleti Obama-leiren. Da hjelper det lite for Clinton kreve lavere bensinavgift.


Vinn og forsvinn

23.04.2008 @ 08:43
Velgerne i Pennsylvania ga Hillary Clinton hjertestarten hun trengte for fortsette valgkampen. Men hun har langt igjen for ta igjen Barack Obama.

P forhnd hadde ekspertene spdd at Hillary Clinton mtte vinne med tosifret margin over Barack Obama i Pennsylvania i natt. Med 55 prosent oppslutning til seg selv og 45 prosent til Obama greide hun det med et ndskrik.

Men seieren ga henne bare en hndfull ekstra valgdelegater til demokratenes landsmte. De 158 delegatene med bundet mandat fra Pennsylvania fordeles proposjonalt mellom Clinton og Obama. Dermed har fortsatt Obama et klart flertall av delegater i ryggen.


Hillary Clinton kan trste seg med at hun fikk 250.000 flere stemmer enn Obama i Pennsylvania. Dermed ble Obamas forsprang i avgitte stemmer p nasjonalt plan halvert. Men seieren har kostet Clinton omtrent hele valgkampkassen.


Neste runde i primrvalget er Indiana og Nord-Carolina. Mot cash-maskinen Obama stiller blakke Hillary Clinton med et stort handicap. Nord-Carolina har hun allerede gitt opp, og i Indiana blir det kamp p kniven.

Skal Clinton greie vinne nominasjonen, m hun greie overbevise et stort flertall av de 800 superdelegatene som stiller p landsmtet uten bundet mandat om at hun er den mest valgbare kandidaten. Men sannsynligheten for at hun greier det, er minimal. Derforhar seieren i Pennsylvania en bitter ettersmak for Clinton: Den kan vre seieren som viste at hun kan vinne slag, menikke krigen.


Siste stopp for Hillary

22.04.2008 @ 08:03

Hillary Clinton vinner trolig primrvalget i Pennsylvania i dag, Den drlige nyheten for henne, er at seieren kan bli uten betydning.

Pennsylvania er et mini-USA, med bde gamle industribyer i vest, IT-mekkaer og store forsteder i st, og jordbruksland i midten. I utgangspunktet favoriserer velgermassen Hillary Clinton. Men selv om hun leder p s godt som alle mlinger, er ikke forspranget stort nok. Fr dagens valg, har Barack Obama rundt 1650 valgdelegater, mens Clinton har vel 1500.

Dersom Pennsylvania virkelig skulle vre avjrende for Clinton, m hun sope inn s godt som samtlige av de 158 delegatene fra Pensylvania. Det kommer ikke til skje.

Hillary har fortsatt et halmstr: nemlig at hun fr flere stemmer totalt p nasjonal basis enn Barack Obama. Men i s fall m hun vinne med rundtd 20 prosentpoeng i Pennsylvania. Det kan hun bare drmme om.

Trsten for Hillary er at en seier i Pennsylvania ikke alltid er av det gode: I 2004 slo John Kerry George Bush i Pennsylvania, men tapte likevel valget totalt. Det samme skjedde med Al Gore i 2000.


Heis flagget for Carsten

15.01.2008 @ 10:40

Av Ole Berthelsen

Det er uvirkelig at Carsten Thomassen er borte. Dagbladet-journalisten var en av de reporterne i Norge som kunne mest om Afghanistan. Derforer det bde tragisk og ironisk at han skulle bli drept nettopp i Kabul.

Risiko
Drapet kommer til prege norsk media i lang tid. Ikke bare fordi Carsten var den han var, men fordi hendelsen tvinger oss andrejournalister til tenke gjennom hva vi holder p med. Er det riktig reise til omrder der vi risikerer bli angrepet selv?

Jeg er ikke i tvil om at Carsten selv ville ha svart ja. forklare hva som skjer i Afghanistan og andre konfliktomrder er ikke bare viktig, men ndvendig for at vi skal forst verden rundt oss og hvordan den pvirker vr egen hverdag. Dessuten risikerer norskesoldater, hjelpearbeidere og diplomater livene sine i Afghanistan hver dag. I fjor ble de to norske soldatene Tor Lau-Henriksen og Kristoffer Srli Jrgensen drept. I gr var det Carstens tur. Samtidig ble flere sivile afghanere dreptog en norsk UD-ansatt hardt skadd.


Frst srge
Mange kommer til ha triste dager i tida som kommer. I kondolanseprotokollen som ble lagt ut p dagbladet.no i gr kveld til var det i morgentimene allerede kommet inn over 4000 hilsener til Carsten.

Men nettopp derfor skal vi ikke glemme athan hele tida jobbet for f fram det han selv mente var viktig for leserne sine. Det gjorde han i Kabul den tragiske dagen i gr ogs.

N skal vi srge. Senereskal vi heise flagget for Carsten og det han sto for.

Mnelanding 08

01.01.2008 @ 21:37
Jens Stoltenbergs nyttrstaler legger sterke fringer p politikken i ret som kommer. Derfor var det grunn til spisse rene foran rets seanse. Stikkord for talen var de tre k-ene: Kunnskap, Klima og Krigen i Afghanistan.

I fjor sto klima-mnelandingen verst p lista. I r mtte klima vike for kunnskap. At norsk skole har sklidd ned den den nedre halvparten av rankinglista har gtt rett hjem p Statsministerens kontor. Jens Stoltenberg har innsett at en mnelanding forutsetter at man vet hvor mnen ligger. Det er frst og fremst skolenes ansvar.

Hy og mrk
Derfor var det ikke tilfeldig at statsministeren frst tok for seg skolen i rets tale. Samtidig ble klimaproblemene - ikke minst internt i regjeringen - skjvet ned til andre plass. Etter ha parkert pilotanlegget for gassrensing p Mongstad fr jul, var det ikke annet vente. Stoltenberg lurte p om pedagogenes reformiver har gtt for langt, og lovte (enda en) evaluering av de mange reformene. Men skal han f kjtt p beinet, m han vise vilje til ta noen politiske grep.

Statsministeren pekte p at Kina utdanner dobbelt s mange p universitetsniv som USA hvert r, men unnlot knytte satsingen p kunnskap her hjemme tillfter om mer forskning. Det lover drlig for forskningsminister Tora Aasland, selv om partikollegaen og skoleminister Brd Vegar Solhjell kan spille hy og mrk.

Klimakameler

I SV er det mer sprengkraft i uenigheten om Afghanistan enn bruduljene om klimapolitikken eller selvflgeligheten mer kunnskap i skolen. Derfor blir den tredje av de tre k-ene - Krigen i Afghanistan - trolig den vanskeligste for regjeringen i 2008. Arbeiderpartiet kan ikke leve med en svekket norsk innsats i Afghanistan, srlig ikke etter at prestisjeoperasjonen i Sudan ble lagt p hylla. I nyttrstalen varslet Stoltenberg kt satsing p bygging av det sivile samfunnet i Afghanistan. Men om dette er nok for SV gjenstr se. Partiet har behov for vise fram noen seire i regjeringssamarbeidet etter ha brukt store deler av 2007 p svelge fete og skitneklimakameler mothrs med rumpa frst.

Het vr
Allerede til uka holder regjeringspartiet SV sin Afghanistan-konferanse. Der er liten grunn til tro at konferansen ender med full oppslutning om regjeringens linje, for si det forsiktig. Samtidig rykker stortingsvalget neste r stadig nrmere.Det varsler en het vr for Stoltenberg II-regjeringen.

Facebook, Facebook, Facebook

11.05.2007 @ 11:22
Av Ole Berthelsen

Ap-general Martin Kolberg vurderer et nytt slagord etter at han fikk sin egen fanklubb p Facebook.

Alle nordmenn med respekt for seg selv (det vil si200.000 s langt) er p Facebook. Selv Aps partisekretr Martin Kolberg har ftt ynene opp for nettets muligheter etter at han ble gjort oppmerksom p at han har hele to fanklubber pnettstedet.


- Hyrepartiene driver et systematisk dobbeltspill, hevder Aps partisekretr Martin Kolberg.
- S vil jeg si - uten fakter: Fagbevegelsen,
fagbevegelsen, fagbevegelsen, gjentok
Martin Kolberg underAp-landsmtet i april.
Foto: Ole Berthelsen


Kolbergs famse kommentar "Fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen" er i ferd med f en rival. Vi spr at Kolberg p neste Ap-landsmtet lanserer "Facebook, Facebook, Facebook"

Hett p Srlandet
Fredrik Strmstad s liten grunn til feire torsdag, til tross for seieren over Vlerenga. Tvert i motvar Start-stjernens gloser ikke det man forbinder med det blide Srlandet. I flge han selv skyldtes raseriutbruddet en strekk i lret. Men vi kjenner den virkelige grunnen:At laget hans slo Vlerenga er enmagertrst nr du m bite i gresset overfor Martin Kolberg. I motsetning til Kolberg, har ikke Fredrik Strmstadnoen fanklubb pFacebook - enn.

Brustad-polet

Misunnelse i Ap-leiren over Kolbergs suksess kan vre grunnen til at helseminister Sylvia Brustad er i sttet for gjenreiseBrustad-bua. Hun sttter Vinmonopolet s forslag om spreinntil 90minipol p 25 kvadratmeter i distriktene for styrke oppslutningen om statsmonopolet. Veien ligge pen for at Brustabuas mor fr sin egen fanklubb p Facebook.


Sivs rsom mann
Under Frp-landsmtet p Hell i helgen feirer Siv Jensen iflge Nettavisen sitt frste r som mann. Selv ikke en laber meningsmling i Aftenposten fredag delegger for landets eneste kvinnelige partiformann.Vi spr at Jensen snart har sinegen fanklubb, kanskje til og med fr Sylvia Brustad.

Al Capone
Etter storaksjonen mot B-gjengen i Norge og Brasil denne uka kunngjorde Oslo politiet med at de vil ramme forbryterne der det svir mest: p pungen.


Tanken er god, men med all respekt melde ikke akkurat ny: Noen som husker Al Capone? I 1931 ble Chicagos strste gangster til slutt dmt - ikke for mord, utpressing eller spritsmugling, men or skattesvik. Capone tilfrte ikke verden mye godt. Men eksemplets makt er stor. Nrfr "Scarface" sin egen fanklubb p Facebook?


Jens p surfebrettet

02.05.2007 @ 14:23
Av Ole Berthelsen

Mens Jens surfer av sted p klimablgen, sliter Siv med komme seg opp p brettet.

1. mai talte frstJens Stoltenberg, s Siv Jensen fra samme talerstol i Drammen. Men budskapene var vidt forskjellige: Mens Stoltenberg kalte klimapolitikken en hovedsak i kommunevalgkampen, angrep Jensen de rdgrnne for frykte markedskreftene.


- Markedet, det er oss, sa Jensen.

Stolt
Jensen hevdet de rdgrnne vil ha offentlig monopol p eldreomsorg, og dpte Stoltenberg til "Monopol-Jens". Samtidig angrep hun pstandene fra partisekretr Martin Kolberg om at Frp er populistisk.

- Hvis det er populisme lytte til folks hverdagsproblemer og forske lse dem, da er jeg stolt over lede et populistisk parti, saJensen.


Kupp
Problemet for Frp er at de for en gangs skyld har vrt trege til oppfatte en dramatisk endring som har skjedd blant velgerne. Iflge en underskelse i regi av Norges Naturvernforbund, mener 25,4 prosent av velgerne at milj er den viktigste saken nr de skal velge parti. Idesember svarte bare ni prosent av de spurte det samme.

Underskelser bestilt av interesseorganisasjoner m alltid tas med en god klype salt. Samtidig viser Aps framgang p meningsmlingene atStoltenbergs "klimakupp" under Aps landsmte i april ga uttelling.

P surfebrettet
Jensen forskte da ogs g til motoffensivi Drammen ved hevde at flere Frp-forslag om kutt i CO2-utslippene var blitt nedstemt i Stortinget.

Likevel sliter Siv Jensen med komme seg opp p surfebrettet for ri p klimablgen.I Drammen argumenterte hun med at det offentlige - og ikke lnnsmottakerne - m betale for kostnadene ved utslippskuttene. Men velgerne vet at det i sfall betyr at de uansett m punge ut, med mindre ikke Oljefondet dpes om til "Klimafondet". Alternativet er at ikke noe blir gjort. Med det sterke miljfokusetsom hersker blant velgerne akkurat n, er det ikke noen valgvinner.

Motbud
Derfor m Siv Jensen entensatse p atklimablgen roer seg fr valget, eller komme med et saftig motbud til de rdgrnnnes satsing. Beggedeler er risikabelt. Trsten for Frp er atalle opposisjonspartiene sliter med finne svar p de rdgrnnes klimalfter. Dermed har Siv Jensen fortsatt rom for selge klimasaken til et sultent marked av velgere.


Back to the 80s

27.04.2007 @ 02:10
Av Ole Berthelsen

Ikke fr har Boris Jeltsin tatt kvelden fr tsar Vladimir og Stein Lillevolden slr til.


Torsdag rykket Oslo by tilbake til 1980-tallet. Russlands president Vladimir Putin kuppet Natos utenriksministermte ved hjelp av et isgufs fra Moskva. I sin tale til nasjonen slo Putin fast at Russland vil legge avtalen om konvensjonelle styrker i Europa - den skalte CFE-avtalen - p is til Nato-landene ratifiseres den.

Star Wars
Plutselig var det hjertevarme Nato-mtet blitt til kald krig mellom Nato-medlemmene p den ene siden, og Russland p den andre. for gamle travere minnet dagen stygt om kjlige stunder under Den kalde krigen.

rsaken til Putins knallharde tale var Bush-administrasjonens plan om et rakettforsvar i Europa til bruk mot "rverstater" som Iran og Nord-Korea. Amerikanernes overdrevne tro p raketter som kan skyte ned andre raketter, stammer fra 1950-tallet, men ble aktualisert da Ronald Reagan presenterte sin "Star Wars"-visjon i 1983.

Ti raketter
Reagan s for seg en paraply av rombaserte laservpen drevet av atombomber (!) og raketter skutt opp fra bakken som ville pulverisere sovjetiske atomraketter fr de ndde USA eller Nato-land. Snart 25 r senere er visjonen redusert til en plan om ti raketter uten stridshoder, utplassert i Polen, og med en radar i Tsjekkia.

Latterlig
USAs utenriksminister Condoleezza Rice hevdet torsdag at pstanden om at rakettforsvaret kan true Russland er "latterlig". Det forhindrer ikke Putin og utenriksministeren hans Sergej Lavrov i sl alarm.

- Historien forteller oss at utplassering av et forsvarssystem, frer til et offensivt svar, sa Lavrov, og truet med mottiltak dersom planen blir satt ut i live.

Lillevolden
Samtidig med sabelraslingen p Nato-mtet, samlet blitzere seg ved Rdhuset med nedrevne trafikkskilt og andre improviserte vpen for storme middagen for utenriksministrene i Rdhuset. Og hvem andre enn 80-talls-ikonet Stein Lillevolden sto bak megafonen?

Lillevolden slo gjennom under husokkupasjonene i Oslo p begynnelsen av 1980-tallet, og er en av de f som fortsatt kler betegnelsen yrkesdemonstrant. Ansiktet har blitt mer markert, men gulrotbuksene er fortsatt p plass. I motsetning til de kalde krigerne Putin og Lavrov har han ogs beholdt hret.

Aksjonen mot Rdhuset endte med at blitzerne ble sltt tilbake av politiet. Men etterp kunne nostalgiske 80-tallsfan kjenne eimen av tregass i Oslo sentrum, fr de dro hjem og satte p LP-plata (!) "Back to the 80s" med Tramteateret.


Hvem sa at verden ikke gr framover?

En amerikansk tragedie

17.04.2007 @ 11:23
Av Ole Berthelsen

Mandagensskolemassakre i Virginia ryster amerikanerne. Men dessverre er massedrap ved hjelp av skytevpenkke uvanlig i USA. S sent som i oktober skjt en trailersjfr ned seks smjenter i en skoleklassse i nabostaten Pennsylvania fr han skjt seg selv. Samme r skjt en 13-ring mot en lrer i Missouri, men vpenet klikket.

Under massakren ved Columbine High School i 1999, ble 12 studenter drept.

Liberale
Kommentatorer peker gjerne p at retten til bre vpen ligger i amerikanernes sjel, og i grunnloven. Men forklaringen er neppe s enkel. For det frste pgr en politisk kamp mellom nordstatspolitikere som nsker strengere vpenkontroll, og srstatene, som tradisjonelt har svrt liberale regler.

For det andre var gjerningsmannen i Virginia en student fra Sr-Korea. At han skulle vre opptatt av den amerikanske grunnloven og retten til bre vpen, er lite sannsynlig.

Enklere enn bilkjp
Derimot har han hatt svrt lett tilgang p vpen. Vpnet meden ni millimeter pistol og en 22-kaliber pistol, skjt den unge mannen ned studenter og lrere i kaldt blod, fr han til slutt skjt seg selv i hodet.

Uansett hvilket motiv gjerningsmannen hadde, var det skaffe seg vpen svrt enkelt. Reglene for anskaffe seg vpen er hver enkelt delstats ansvar regulere. I Virginia er fullt mulig kjpe hndvpen fritt over disk, uten bretillatelse og uten opplring.

Derfor kommer massakren til f debatten om de liberale vpenlovene til blusse opp, slik den gjorde etter Columbine-massakren. Men tte r etter Columbine er det fortsatt letter kjpe en pistol enn en bil mange steder i USA.

Ingen selvflge
32 ble drept i massakren ved Virginia Tech-universitetet mandag fr gjerningsmannen skjt seg selv. Hpet m vre at de drepte ikke dde forgjeves, og at massakren vil legge nytt press p politikeren for innfre strengere vpenregler. Forhpentligvis vil reglene for skaffe seg vpen bli innskjerpet. Men det er ingen selvflge.

Geldof
I 1979 skjt og drepte 16-ringen Brenda Spencer to lrere med rifle ved en barneskole i San Diego. Ni elever ble skadd i skytingen, fr Brenda gikk hjem igjen.Senere forklarte hunathun"hatet mandager". Kommentaren inspirerte Bob Geldof til skrive stjernehiten "IDon't Like Mondays". Men lten aldri noen hit i USA.

Erfaringene fra Columbine-massakren tyder dessverre at tragedien i Virgina mandag neppe blir den siste skolemassakren amerikanerne fr oppleve.

Nachscpiel med Venstre-vri

14.04.2007 @ 09:32

Av Ole Berthelsen

I Venstre er det stor takhyde om dagen- selv p nachspielet.

Fredag var dagen for de store omfavnelsene p Venstres landsmte p SAS-hotellet p Bryggen i Bergen. Sponheim fikk stende applaus fra landsmtesalen etter pningstalen sin, til tross for at han roste bde SV, Gerd-Liv Valla og EU. Etterpga han sin 2. nestleder Olaf Thommessen en ordentlig bjrneklem.

image5

Umenneskelig
Hydepunktet fredag var likevel nachspielet hos lederen for Oslo Venstre, Ola Elvestuen. I liberal nd hadde Elvestuens Business Suite minst fire meters takhyde p det hyeste. Selv om detvar altfor lite til romme de rundt 50 gjestene som etter hvert pakket seg sammen, ernachspielet verdt f med seg. Her var Odd Einar Drum, veteranen Leon Bodd, 1. nestleder Trine Skei Grande og etter hvert ogs Olaf Thommessen.

Tradisjonen gr tilbake til 1968, da landsmtene enn var alkoholfrie. Det var en umenneskelig belastning for journalistene, noe Oslo Venstre forstod.Dermed ble Venstre-nachspielet fdt.

image7

Trangt om plassen, men hyt under taket. Verten Ola Elvestuen i forgrunnen.

Veteraner
Snn er i hvert fall historien, iflge Ola Elvestuen under rets nachspiel. Men han hadde problemer med fullfre velkomsthilsenen sin. Etter bare et parsetninger ble han avbrutt av parti-veteranen og nei-mannen Odd Einar Drum og Aftenposten-veteranen Lars Hellberg. De startet sine politiske karrierer som leder for henholdsvis Unge Venstre og Unge Hyre i Trondheim p 1960-tallet. Den gangen var forresten Drum en svoren tilhenger av det davrende EEC.


TIl slutt fikk likevel Elvestuen nsket velkommen, til Hansa-l, kartongvin og drinker.

Lever
I talen sin tidligere p dagen rpet Lars Sponheim at han var "mektig imponert" over EU, og at han ikke s bort fra at han kunne bli ja-mann fr neste landsmte. Dermed kan det se ut som at nei-folkene i partiet er en utdende rase.

De fr trste seg med at om EU-motstanden dr, kommer Venstre-nachspielene til leve. Da Nettavisen forlot stedet var det "stinn brakke". Bde dobbeltsenga og forgangen mtte tas i bruk for f plass til alle.I poliitkken har ikkevenstrefolk s stort gulv danse p, klemt som de er mellom de rdgrnne og hyrepartiene. Slik var det p nachspielet ogs. Da er det godt det er hyt under taket.


HUMMER OG CAMPARI

31.03.2007 @ 09:58
Av Ole Berthelsen

Hvor mye blir "En Giske"?
Trond Giske vil ikke uten videre gi statsgaranti til OL i Troms. Han frykter hva tallet "En Giske" kan bli.

Fredag greide idretts-Norge samle seg - med formannens dobbeltstemme - bak kravet om at Troms br f OL i 2018.Trond Giske understreker at regjeringen ikke vil gi Troms-OL statsgaranti uten videre.

Kake
I Senterpartiet var det vill jubel etter at Troms vant. Sp flagget sin sttte til Ishavsbyen allerede for to r siden. Derfor var det kanskje ikke s rart at de hadde bde pressemelding og kake med "Troms 2018" p marsipanlokket klar i det avgjrelsen ble kjent. Det var et dristig spill, gitt atTroms vant7-6 i Idrettsstyret.

Kommafeil
OL-nyhetenoverskygget fullstendig nyheten om at NHO og LO torsdag var blitt enige om en ramme p 4,5 prosent for rets lnnsoppgjr.Dermed fikk LO-leder Roar Flthen se femtallet under rets oppgjr, men p feil side av kommaet.

For Trond Giske er det gangetabellen, og ikke kommaene, somerproblemet med en ny norsk OL-sknad. Lillehammer-OL skulle i utgangspunktet koste en dry milliard. Det endte p vel sju milliarder, enda konomisk ansvarlige bnder sto bak.

Alle vet at nordlendingene er av et annet kaliber: Nr lnningen kommer, kjper man kasser med wienerbrd og et silkeskjerf til kona. Sjefkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities mener et norsk OL vil koste hver skattebetaler 10.000 kroner. Det blir mange wienerbrd, det.

Sutrete damer
Men ikke alt handlet om OL i uka som gikk. Valgforsker Frank Aarebrot mener kvinner sutrer seg til lederstillingen.

- Maset med f flere kvinner inn i lederstillinger - hvor de kan g p do i sjefsetasjen, pynte seg med titler og kjre fine biler - er et luksusproblem i kvinnesaken, sier han til Ukeavisen Ledelse.

De neste dagene br Aarebrotholde skarp utkikk etter tissetrengte damer i fine biler nr han krysser veien i Bergen by de neste dagene. bremse med hye hler kan vre en prvelse.


Rdvin
En annen som ogs var i hardt vr, var kunnskapsminister ystein Djupedal. Etter ha skjelt ut partikollegaen Snorre Valen under landsmtet p Gardermoen, ble det kjent at han hadde kommet med homsehets overfor Hyre-rdgiveren Kaj-Martin Georgsen og davrende finansminister Per-Kristian Foss.


- Normalt oppfatter jeg SV-ere som hyggelige mennesker over et glass rdvin. Djupedal er et unntak fra denne regelen, sa Foss til Nettavisen.

Spade

Men den som kunne trenge marsipankakedenne uka, var ulykkesfuglen Thomas Myhre. Med sine to gigatabber mot Tyrkia onsdag, skrev han seg inn i "Bjarte Flem Hall of Fame" (Flem var Troms-keeperen som kastet ballen i eget ml). "Jeg har bare lyst til finne en spade" sa Charlton-keeperen etter kampen.


Komplott
Travkusken Atle Hamre er i hardt vr etter ha blitt anklaget for utpressing av forretningsmannen Willy Willhelmsen i Kristiansand. Hamre hevder overfor Nettavisen athan er utsatt foret komplott. I 2002 ble han dmt til fem rs fengsel for utpressing mot eks-rederen Thor Christensen. Vi hper Hamre har rent mel i havreposen denne gangen.


Fred, frihet og alt gratis

27.03.2007 @ 10:26
Av Ole Berthelsen

Hvis Jens gjr jobben sin, kan vi snart kjre til pskefjellet p kinesiske CO2-kvoter.

Mandag undertegnet statsminister Jens Stoltenberg en skalt rammeavtale om klimasamarbeid mellom Norge og Kina. I klartekst betyr det at Norge vil gjerne hjelpe Kina med redusere CO2-utslippene sine ved hjelp av norsk teknologi og norske penger.

image4

Holder han jordens klimaproblemer i hnden, eller er det bare skuebrd?

Tanken er god: redusere utslipp i Kina er mye billigere enn kutte utslippene i Norge. Samtidig har framsttet en ubehagelig eim ved seg. Hvorfor skal Norge hjelpe Kina med penger nr landet har mer enn nok av dem?

Folkemuseet
Under besket i Beijing var Stoltenberg innom en skalt hutong-bydel, der innbyggerne fyrer med kullbriketter. Stoltenberg viste til og med fram en kullbit for vise hva verdens klimaproblemer handler om.

Men bydelen Stoltenberg beskte er mer regne som en Beijing-variant av Folkemuseet i Oslo. De fleste hutong-bydelene er allerede revet til fordel for hyblokker. N jobber myndighetene i Beijing med frede enkelte gamle omrder for vise hva byen en gang var.

Vaskemaskin
Samtidig viser miljproblemene seg fra en helt annen side i Kina. Utbyggingen av byene og kt levestandard krever enorme mengder strm og vann nr tidligere bnder fr seg leiligheter og vaskemaskin. Derfor er det ikke helt tilfeldig at president Hu Jintao er p besk i Moskva mens Stoltenberg er i Beijing. Akkurat n er det sikre Kina mer olje og gass viktigere enn redusere CO2-utslippene.

Kola
Med 1,3 milliarder innbyggere og en rlig vekst p rundt ti prosent, er Kina allerede en gigant i verdenskonomien. Derfor blir det norske tilbudet om subsidiere tiltak for ren energi i Kina i beste fall en drpe i havet. I verste fall blir det en ren sovepute.

Framsttet kan minne om de norske forskene p redusere utslippene fra nikkelverket p Kola. Mens eierne soper inn milliarder, fortsetter Norge betale de samme eierne millioner for rensetiltak. Er det god miljpolitikk?

Valgr
I lpet av vren skal de rdgrnne spikre mlene for de norske CO2-kuttene. Alle er enige om at en stor del av kuttene m skje gjennom kjp av CO2-kvoter i utlandet. Sprsmlet er hvor stor andelen blir. Til syvende og sist kommer vi ikke forbi at vi selv m st for strsteparten av kuttene dersom klimapolitikken skal ha noen mening.

I praksis betyr det hrete tiltak som frre pskebiler p veiene og frre flyreiser til varmere strk. Denne ubehagelige sannheten er det lett glemme i et valgr. Da er det enklere glede seg over at kineserne gjerne vil ta i mot norske penger for kutte sine utslipp. Dermed kan vi nyte psken i visshet over at noen andre tar seg av utslippene.


Don't mention the war

24.03.2007 @ 09:11

HUMMER OG CAMPARI:


Av Ole Berthelsen

SV har sluttet fred med seg selv om Afghanistan. Men det finnes flere kriger p Gardermoen.


Torsdag satt delegatene p SV-landsmtet til tre kvarter over midnatt for diskutere noen av de 101 forslagene til uttalelser som er kommet inn.

Over halvparten av tida ble brukt p om horekunder br straffes. Saken er en varm potet for partiet, der partileder Kristin Halvorsen og nestleder Audun Lysbakken str p hver sin side.


image2


Kristin Halvorsen og Audun Lysbakken fr pningen av landsmtet torsdag.
Foto: Ole Berthelsen/Nettavisen


Mot normalt

Halvorsen mener et forbud vil drive sextrafikken inn i de lukkede rom, og ramme kvinnene hardest. Lysbakken mener menneskehandelen med kvinner bare kan stoppes gjennom et forbud.

Begge brukte frste dag av landsmtet til understreke at tida der SV var et flyparti revet av indre krig, er forbi. Lysbakken hevder uenigheten om sexkjp er en helt normal sak p et landsmte, men striden om sexkjp setter et pikant sprsmlstegn ved pstanden

Mot sentrum
Saken blir avgjort sndag. Da avgjres ogs den viktigste saken p landsmtet, nemlig nestlederstriden. I utgangspunktet l det an til et jevnt lp mellom statssekretr Brd Vegar Solhjell og Ingrid Fiskaa. I lpet av landsmtet kan Solhjell ha ftt et lite overtak.

Solhjell str fram som den mest moderate kandidaten, mens Fiskaa er opprrernesfavoritt. I februar deltok hun i protesten mot sin egen regjering mot norsk deltakelse i Afghanistan.

I lpet av uka har opprreren blitt mer avslepen, og tydelig beveget seg mot sentrum. N sttter hun helhjertet opp om regjeringsprosjektet.




Enig og tro
Fiskaas rusletur mot sentrum har trolig sammenheng med at Kristin Halvorsen har overbevist landsmtedelegatene om at det aller viktigste for SV akkurat n, er st samlet om regjeringsprosjektet. protestere mot norske soldater i Afghanistan eller gasskraftverket p Mongstad, er ikke det som samler poeng p Clarion Hotell Oslo Ariport.

Det taper Ingrid Fiskaa mer p enn Brd Vegar Solhjell. Hvis delegatene ikke lenger fler at de m ha inn en opprrer for holde Kristin Halvorsen i rene, kan lpet vre kjrt for Fiskaa.

En annen sak som har blitt tydelig under landsmtet er at Kristin Halvorsen har mer behov for en som kan avlaste henne som partileder, enn en som skal holde henne i rene. Til den jobben er Brd Vegar Solhjell helt klart en bedre kandidat enn Fiskaa. Det kan ogs bli konklusjonen landsmtet lander p. Men SV er kjent for overraske.

Tillit
Lrdag legger miljvernminister Helen Bjrny fram SVs miljstrategi framover. Etter kranglingen om utslippsreduksjoner, Mongstad og Krst, har det vrt roligere rundt Bjrny. En underskelse fra TNS Gallup viser at velgernes tillit til SV som miljparti er redusert. Her fr Bjrny en oppgave fyre opp stemningen p landsmtet.


Alle elsket Raymond

21.03.2007 @ 08:37

Av Ole Berthelsen

Ved hjelp av sin statssekretr,har Jonas Gahr Stre testet klimaet i Midtsten. Det var glohett.

Statssekretr Raymond Johansens fredsturn i de palestinske omrdene og Israel startet bra: Mtet med den palestinske statsminister Ismail Haniyeh mandag ble sett p som et gjennombrudd.

- Alle elsker Raymond, skrev Dagbladet.


image1

Raymond Johansen hilser p ismail Haniyeh i Gaza mandag. Foto: Scanpix.

Det var fr Johansen kom til Jerusalem. Da var det slutt p moroa. Israelerne avlyste alle mter med den norske utsendingen. Begrunnelsen var en ett r gammel lov som nekter myndighetspersoner mte noen som har mtt representanter for Hamas.

Satser
Dermed viste israelerne tydelig hva de mente om den norske tilnrmingen til palestinerne.Men nesestyveren behver ikke vre s blodig som den virket. De siste ukene har utenriksminister Jonas Gahr Stre satset mye prestisje i Midtsten. Norge var det frste landet som anerkjente den nye palestinske regjeringen. Da ville det vre rart om ikke Norge ogs skulle mte Hamas-statsministeren Haniyeh.

Ingen bombe
For noen uker siden mtte utenriksminister Jonas Gahr Stre Condoleezza Rice i Washington. Her ga han Condi en omfattende beskrivelse av kontaktene Norge hadde. Norge har ogs svrt tett kontakt med EU-landene. Derfor kom neppe den norske anerkjennelsen som noen bombe.

Det som kanskje er mer overraskende er med hvilken selvtillit norsk UD opptrer i Midtsten om dagen. Det tyder p at Stre vet han har sttte for satsingen.Det er talende at verken USA eller EU-landene har kritisert den norske anerkjennelsen av den palestinske regjeringen, eller Johansens mte med Hamas-lederen Haniyeh. Tirsdag mtte ogs en amerikansk utsending i Jerusalem den palestinske finansministeren.

- Provoserer
Derimot var opposisjonen hjemme ramsalt i sin kritikk.

- Norge provoserer Israel, mente Frps utenrikspolitiske talsmann Morten Hglund., mens KrF-leder Dagfinn Hybrten hevdet Norge har valgt side i konflikten.

Tradisjonelt er regjeringen opptatt av ha full sttte i Stortinget i utenrikspolitikken. N tar Stre seg rd til f kjeft. Det betyr at regjeringen mener det er noe hente p framsttet i Midtsten.

I gamle dager tok gruvearbeidere med seg kanarifugler p jobb for sjekke at luften var OK. Raymond Johansen kom opp igjen, riktignok kort i pustenog med ruskete fjr, men i live.


UKENS HUMMER OG CAMPARI

16.03.2007 @ 16:43

HUMMER OG CAMPARI


Biskopal homsenekt


Av Ole Berthelsen


Oslo-biskop Ole Christan Kvarme havnet i hardt vr etter at han nektet den homofile presten Svein Josefsen jobb som vikar i Bryn Kirke i Brum. Kvarme mener det ikke br komme som noen overraskelse at han nekter en homofil prest jobb. Det er vanskelig vre uenig med Kvarme p det punktet. Kirkeminister Trond Giske mener likevel Josefsen har krav p jobb.

- Jeg vil oppfordre han om til ske seg en ny stilling, f saken behandlet i bispedmmerdet og bli ansatt p normalt vis, svarte kirkeminister Trond Giske.

Sklitakling
Torsdag skrudde Svein Gjedrem opp renta med en kvart prosent. Fredag deltok sentralbanksjefen p Nett-treff i NA24. Her kom ogs svaret p hvorfor han er p rentetokt.

- Jeg synes generelt at det begynner bli for f unge norske talenter p norske tippeligalag. Lagene forsmmer rekrutteringen. Det var mye bedre p 90 tallet i forkant av gullalderen for norsk fotball, skrev Gjedrem.

Da slet norsk konomi fortsatt med ettervirkningen av krakket p slutten av 1980-tallet og et heftig renteniv. Drar Gjedrem renten opp et prosentpoeng til, har ikke norske klubber rd til annet enn satse p egne talenter. En slu sklitakling, Gjedrem!

Tortur og tilstelser
Onsdag ble det kjent at terrormistenkte Khalid Mohammed skal ha innrmmet at han deltoki planleggingen av 11. september-angrepene.Men hva er tilstelsen verdt? At han skal ha blitt torturert i lpet av fangeskapet, kom ikke som noen bombe. Blant annet ble han spent fast p et brett og senket ned i vann. Skalt "waterboarding" er iflge CIA ikke tortur.


Samtidig ble det kjent at Zimbabves opposisjonsleder Morgan Tsvangirai havnet p intensivavdelingen etter et vennlig avhr av sikkerhetspolitiet. Etter CIAs hardhendte behandling av Mohammed, er vi ikke sikre p om brudd p hjerneskallen kan omtales som tortur.

Gy p landet
Torsdag pnet Senterpartiets landsmte p Lillehammer. Fredag hevdet Sp-leder slaug Haga at det er fetere bo i Groruddalen enn p Frogner, fordi naboene er hyggeligere med hverandre. Frogner har aldri vrt noen Sp-bastion, men det er heller ikke Groruddalen. S fr vi se omSp fr reist kjerringa i Groruddalen etter Hagas flrt.

Aksjer
Torsdag startet Vrens Vakreste Eventyr hos NHO. Nysltt LO-leder Roar Flthen og NHO-sjef Finn Bergesen hadde for en gangs skyld felles grunn til frykte debatten om lederlnninger. Blant topplederne som hanker inn solide aksjegevinster, er ptroppende TV 2-sjef Alf Hildrum. Nr han forlater A-pressen, har aksjeinvesteringen p rundt fem millioner i selskapet blitt til en hyggelig gevinst p rundt 25 millioner.

Forbannet
Marthe Ydalus p Vang skole i Ringerike ble forbannet da hun fikk hre at skolen ville legge ned leirskoleordningen. Sjetteklassingen ringte sporenstreks Stortinget, og fikk snakke med lederen for kirke, utdannings- og forskningskomit Ine Marie Eriksen Sreide (H), meldte NRK. N lover Ringerike Hyre ta saken opp i kommunestyret. Kanskje Hildrum har noen kroner avse?


Bistand i grfta

06.03.2007 @ 11:00

Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Og i grfta str en norsk lastebil.

Slik kan TV 2-dokumentaren om de norske M6-lastebilenes skjebne i Afrika oppsummeres. Dokumentaren er en trist historie. Ikke bare fordi de fleste av de 40 r gamle lastebilene str og samler rust, men fordi tanken bak dem var s god.


Se innslag p TV 2 Sumo her

Ildsjelen Jan Egeland srget for senderundt 200 utrangerte militre lastebiler mensMalawi og flere andre land var truet av en sultkatastrofe. Hva var bedre enn sette norsk overskuddsmateriell inn i hjelpearbeidet?

Fem liter p mila
I ettertid er det lett se at prosjektet ikke var s god id likevel. I Sr-Afrika gjorde at det tok lang tid f lastebilene p veien. Nr de omsider kom i drift, brt flere av dem sammen etter kort tid. Motorer som krever fem liter p mila er heller ingen vinner, srlig ikke nr lokale krefter kan tilby strre og mer moderne kjrety som er atskillig rimeligere i drift.Fire og et halvt r etter hjelpeaksjonen, er de hvite bilene redusert til et miljproblem.

Vinn-vinn
Men den tidligere Rde Kors-generalen Egeland skal ha for forsket. Og TV 2 fortjener kreditt for ha avslrt lastebilenes skjebne. N er det p tide lre av prosjektet.

Lrdommen er at fattige land ikke trenger antikke norske lastebiler. Samtidig finnes det mange eksempler p de ikke ndvendigvis trenger norsk high-tech heller. En felles tanke bak disse to innfallsvinklene er skape en vinn-vinn-situasjon. P vanlig norsk betyr det: Hvordan Norge kan f mest mulig ut av hjelpen vi likevel gir til utviklingsland?

CO2
Erfaringene viser at det ikke ndvendigvis er den riktige mten gjre ting p. Den rdgrnne regjeringen har signalisert at den aktivt vil bruke norsk teknologi i bistanden, ikke minst innen energi. Det vil gi Norge stor innflytelse innen en viktig sektor, og samtidig hjelpe norske selskaper.

I april drar utviklingsminister Erik Solheim p en "miljreise" til Sr-Afrika, Zambia og Tanzania. P programmet str blant annet besk ved prosjekter som kan nytralisere norske CO2-utslipp. Regjeringen br vre svrt forsiktig med denne tilnrmingen. Det er flott om skogplantingsprosjekter i Afrika kan bidra til oppfylle norske kvotekrav, men ikke ndvendigvis det beste for Afrika. Erik Solheim br ogs tenke p hvordan han kan f lastebilvrakene hjem i gjen.


Ukens Hummer og Campari

23.02.2007 @ 14:35
Av Ole Berthelsen

Mens klønete stafett-svensker trynet da de forsøkte "en Anja Pärsson", tok Åslaug Haga ”en Bjørnøy” på sin egen oljeminister.  

 

Til tross for norsk dobbelt  gull i Sapporo,  var det Kongen som sto i sentrum denne uka. Selv hardbarkede republikanere fikk en klump i halsen da en beveget kong Harald avduket statuen av moren sin, Märtha, onsdag.

Pepper
Mens folket hyllet Kongen, ryddet Sp-leder Åslaug Haga på kammerset. Etter at olje- og energiminister Odd Roger Enoksen flagget at rensingen av gass fra Kårstø godt kunne vente noen år, fikk han pepper fra SV. Før festmiddagen på Akershus, tok Haga  "en Bjørnøy" på sin partifellen Enoksen.  


Kravet om rensing av Kårstø-gassen så raskt som mulig står fast, fastslo Enoksen og Haga i en felles pressemelding. "Senterpartiet vil ikke lukte på andre løsninger", sa Haga til ANB.


Dermed kopierte Haga VM-øvelsen ”hvordan kle av sin egen statsråd”.  Miljøvernminister Helen Bjørnøy fikk samme behandling av partileder Kristin Halvorsen da hun flagget at Norge burde kutte CO2-utslippene med 20 prosent.

   

Utakk
For Kongen endte uka med særdeles dårlig nytt. Staten har bestemt å ta fra han båtplassen på Bygdøy, skriver Dagens Næringsliv. Det er takken for å være gavmild: I sin tid var det nettopp Kongen som ga bort øya Killingen til Staten.  TIl alt overmål skal Kongelig Norsk Seilforening ta over båtplassene på Killingen. Forhåpentligvis forbarmer KNS seg over sin egen beskytter. 

 

Rus og lus
Forrige ukes sjokkmelding om at Britney Spears hadde barbert skallen sin, ble fulgt opp av nyheten om at frisyrevalget skyldtes akutt angst for lus. Og vi som trodde hun var lagt inn for avrusing.

 

Som Satan
Fredag kunne Norge feire en ny triumf i Sapporo. Ikke på grunn av egen innsats, men fordi klønete svensker ødela sjansene for stafettgull til Søta Bror.

- Jeg forsøkte å ta en Anja Pärsson-sving, men falt som satan, sa Peter Larsson etter sitt andre fall.

Han burde tenkt på at Pärsson også kjørte ut i Åre.

Kake
Fredag ettermiddag innstilte SVs valgkomité opprøreren Ingrid Fiskaa som ny  nestlederkandidat. Kristin Halvorsens kronprins, statssekretær Bård Vegar Solhjell fikk bare to av sju stemmer. Sist lørdag demonstrerte Fiskaa mot sin egen regjerings beslutning om å ende spesialsoldater til Afghanistan. Vi vil tro at valgkomiteen ikke får kake fra Halvorsen denne helgen.


Kan vi stole p Bush?

14.02.2007 @ 08:08

Av Ole Berthelsen

USAs påstander om at Iran står bak mesteparten av volden i Irak må tas med en stor bøtte salt.
 

I løpet av de siste ukene har Bush-administrasjonen hevdet at Iran leverer avanserte våpen til sjiamuslimske opprørere i Irak. Senest søndag  presenterte amerikanske militære ”bevis” på en pressekonferanse i Bagdad.


Bevisene det dreide seg om var bombedeler de amerikanske militære hevder stammer fra Iran. Bombene brukes til å sprenge pansrede kjøretøyer. Iran skal også ha levert granatkastere og raketter til å skyte ned fly.


Skutt ned
Samtidig er nettet fullt av  videoer av amerikanske helikoptere som blir skutt ned. Flere av disse videoen stammer fra grupper som hevder de representerer al-Qaida i Irak. Noen av disse videoen ble brukt som illustrasjon på den iranske trusselen. Men å hevde at al-Qaida har alliert seg med sjiamuslimene i Irak, er like feil som påstanden om at Saddam Hussein samarbeidet med al-Qaida. Flere av nedskytingene har dessuten blitt gjort ved hjelp av enkle rakettdrevne granater - ikke avansert luftskyts.


Al-Sadr
George W. Bush har flere ganger tidligere hevdet at Iran står bak angrep i Irak. Nylig ble fem iranske diplomater arrestert, anklaget for å ha hjulpet opprørere. Iran har også en støttespiller i militsen til sjiamuslimen Moqtada al-Sadr. Problemet er at de fleste angrepene mot amerikanske styrker og sivile irakere utføres av grupper med tilknytning til det tidligere Saddam-regimet eller ekstreme sunnigrupper.


Ramadi

Blant disse er sprengningen av moskeen i Ramadi i fjor, som for alvor fikk fart på borgerkrigen i landet. Senere er flere hundre mennesker drept i bombeaksjoner rettet mot sjiamuslimske bydeler i Bagdad. Mandag - på årsdagen for sprengningen i Ramadi - ble 90 mennesker drept i flere bombeaksjoner. Irakiske myndigheter anklaget al-Qaida-grupper i Irak for å stå bak angrepene.


I regjering
 Det amerikanske nettstedet FAIR (Fairness and Accuracy in Reporting) peker på at sjiamuslimene er solid representert i regjeringen og nasjonalforsamlingen gjennom to største sjiamuslimske politiske partiene Supreme Council for the Islamic Revolution in Iraq (SCIRI) og Dawa-partiet til statsminister Nouri  al-Maliki. (ekstern lenke ). Sjiamuslimene har flertall både i nasjonalforsamlingen og i parlamentet. Dermed har de felles interesser med amerikanerne om å få regjeringen til å fungere, ikke å falle sammen.

Motforestillinger
For snart fire år siden invaderte USA Irak på grunnlag av noe som i ettertid viste seg å være en bløff. Da er det et tankekors at vestlige medier fortsetter å rapportere påstander fra amerikanske militære kilder uten større motforestillinger. Problemet forsterkes ved at det er umulig for journalister å bevege seg i Irak uten militær eskorte.


Samtidig har USA satt inn et massivt press mot Iran for å stanse landets atomprogram.  Bush-administrasjonen bruker borgerkrigen i Irak aktivt som et påskudd for å øke presset. Gitt forhistorien til invasjonen av Irak, bør mediene være ekstra påpasselige med å sjekke påstandene som kommer fra Pentagon. Skepsisen har begnyt å bre seg langt inn i den amerikanske kongressen. Da er det på tide at norske medier også tar problemet på alvor.


UKENS HUMMER OG CAMPARI

09.02.2007 @ 15:41

Frieles Clinton-kupp


Av Ole Berthelsen

Bergens-ordfører Herman Friele har kapret ”verdens mest celebre nålevende kjendis” til Bergen. Noe for Se og Hør?

 

Sportslig sett ble uken en blandet opplevelse. Først blåste alpin-VM i Åre nesten bort. Så gikk det i dass i Kroatia. – Skit hele veien, mente Erik ”Panzer” Hagen etter 1-2-tapet. 

Da var det mer dreis over skiskytterne. Linda Grubbens gull på 15-kilometeren i Anterselva smakte gull.


  Hildrum
Onsdag sprakk nyheten om at Alf Hildrum blir ny TV 2-sjef etter Kåre Valebrokk. Hildrum, som er styreleder for TV 2, avviser at han hadde seg selv på blokka da søkerbunken ble vurdert.

-         Den biten var komplisert, innrømmet Hildrum.

Mini Jacobsen har et enklere forhold til jobbsøknader. Sekunder etter at Rune Bratseth sa opp jobben som sportsdirektør i Rosenborg, var Mini på banen.

- Jeg er den ideelle kandidaten, hevder han ubeskjedent.


Klam klem
Ikke før statsminister Jens Stoltenberg troddde han var kommet klar av klimaklemma, fikk han en klam omfavnelse av Frps Siv Jensen.


-         Ap er på riktig spor, mente hun etter at Stoltenberg hudflettet Frps miljøpolitikk torsdag.


-         Han snakker om oss, men inni hodet sitt har han et stort bilde av Kristin Halvorsen, mener Jensen.

  

Fru Mæland
Men Jensens klamme klimaklem kunne ikke måle seg med ordfører Herman Frieles Clinton-kupp torsdag.  I Ap-leiren var det sure miner: De hadde nemlig også tenkt å kapre Clinton. Friele hadde imidlertid et ess i ermet: En byrådsleder ved navn Monica.


-         - Fra nå av heter hun fru Mæland, understreker Friele.


Sirkus Se og Hør
Vi spår at Se og Hør ganske sikkert kommer til å hoste opp en annen Monica med Bill i byen. Kjendisbladet har behov for å reise kjerringa etter kanonaden i boka "En vanlig dag på jobben" av Se og Hør-avhopperen Håvard Melnæs.

 

Her kommer det fram at Se og Hør fridde til eks-stripperen Renate Barsgård på vegne av Sven O. Høiby. Sven O. ville gjerne gi sin Renate en hest i morgengave. Det ble det ikke noe av. Se og Hør steilet også over at han ville ha Sputnik som forlover. Da blir hele bryllupet et rent sirkus, mente de.

  
Vi ser fram til Sirkus Bill i Bergen.
  
 


Ukens Hummer og Campari

02.02.2007 @ 16:16

Reddet av dommedag

Av Ole Berthelsen

Hva er verst: Å bli kledd av i Stortinget, eller få stussen sin smurt ut på en bloggside?

 

 

Tirsdag fikk Liverpool-stjernen John Arne Riise  et tupp i baken av Charlotte Fredriksen.  I romjula la modellen ut et bilde av hekken til eks-kjæresten.  «Har du ikke sett den bleike rompa (sic) til John Arne Riise, så har du nå muligheten, skriver Charlotte.  ”Takk for mail og god jul!” fortsatte hun, uten å forklare hva Riise hadde gjort for å gjøre seg fortjent til æren.


Mandag ble det klart at Gerd-Liv Valla ikke lenger skal lede Aps valgkomité. LO-lederen var ifølge eget utsagn ikke skuffet over vrakingen. 

Samme dag ble det klart at advokat Jan Fougner utnevnt som leder av utvalget som skal granske Ingunn Yssens påstander om at hun ble mobbet ut av LO-jobben Arbeidsrettseksperten Fougner tar minst 2600 kroner per time pluss moms i honorar. Slik er det å jobbe med tarifflønn. 

Leieboer fra helvete
Varer granskningen lenge nok, kan Fougner tenkes å melde seg på i kampen om Norges dyreste hus. Torsdag ble det kjent at eiendomsutvikleren Tore Lie fra Stavanger sikret seg herligheten for 155 millioner kroner. Det tilsvarer drøyt tre års Yssen-gransking.

 

Samtidig møtte finansakrobaten Christer Tromsdal Frp-toppen Henning Holstad i retten. Holstad vil gjerne fortsette å bo i Tromsdals penthouse-lelighet på Aker Brygge, mens Tromsdal ikke trives like godt med sin ”leieboer fra helvete”.

Vernet område
Etter overhøvlingen i Stortinget onsdag, er Helen Bjørnøy svært nær å komme på listen over vernede områder. Kristin Halvorsen tok første spadestikket da hun anklaget opposisjonen for å drive ren mobbing av miljøvernministeren.

- Det var aldri slik i min skolegård at de som mobbet mest hadde mest å fare med, snarere tvert imot, sa en ilter Halvorsen til Nettavisen etter spørretimen.

Respekt
Dessverre for Bjørnøy ,er det ikke alltid slik at den som kommer til skolegården med mora si på slep, nødvendigvis får gjenreist respekten.

Derimot fikk Bjørnøy reist kjerringa fredag da FNs klimaforskere varslet dommedag. Miljøvernministeren mente rapporten satte "de siste dagers spill" i sin rette sammenheng.

- Hver dag er en sjelden gave, svarte hun skjelmsk da hun ble spurt om hun var glad rapporten var kommet.


Ukens Hummer og Campari

26.01.2007 @ 16:12
 

Av Ole Berthelsen

Ap serverer gjerne Frp strateginotatene sine. Men tør Trond Giske "ta en Trøim"?

 

Årets fjerde uke ble preget av forbrødring og forsøstring. Fredag ble det slutt på sykehusstreiken etter at Akademikerne ble enige med arbeidsgiverne i NAVO. Ifølge NAVO oppnådde de streikende nesten ingenting, mens Akademikerne hyller resultatet som en stor seier.

  

Homofil
Onsdag åpnet statsminister Jens Stoltenberg det nye lekselesingssenteret ved moskeen Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat i Oslo sammen med blant andre Høyres byrådsleder i Oslo, Erling Lae og sangfuglen Gunnlaug Gilje Svela.  Dette er ikke første gang Ap og Høyre samarbeider i lokalpolitikken, men ganske sikkert første gang at en erklært homofil og ei jente har fått plass på talerstolen i en moské samtidig. 
 

Ap-arven
Torsdag kunne TV 2 avsløre at Frp ”arvet” et strateginotat fra Ap etter å ha inntatt Sundvolden hotel. Aps generalsekretær Martin Kolberg og lulturminister Trond Giske gjorde gode minner til slett spill.

- Det var ikke noe hemmelig dokument, sa  Kolberg.

 - Jeg håper de leser det, sa Giske.

- Jeg sletter hele greia nå, sa Frps Petter N. Myhre.

 

Vi er rørt over storsinnet. Men kan vi stole på politikerne?


Aksjer
 At man ikke kan stole på journalister, er en gammel sannhet. John Fredriksens frontmann Tor Olav Trøim har tatt konsekvensen, og kjøpt ti aksjer i Dagens Næringslivs morselskap for å kunne stille avisen til ansvar på generalforsamlingen.

 -          Som aksjonær i et selskap har du rett til å kreve å få tatt opp hva du ønsker på generalforsamlingene, sier Trøim til nettstedet. 
 

Etter at ansettelsen av ny NRK-direktør er i boks, hevdet Frps Ulf Erik Knudsen at han ”var glad vi slapp en Ap-pamp”.

 Vi regner  med at kulturminister Trond Giske ”tar en Trøim”, og kjøper seg kraftig opp i TV 2 før Kåre Valebrokk takker for seg.



PR
PR-rådgiver Sten R. Helland sier han hjalp Gerd-Liv Valla med opplegget rundt pressekonferansen fredag 19. januar. I ettertid kan vi vel slå fast at pressekonferansen ble en ”Skavland II”-opplevelse. Setter du den på CV-en, Helland?

 


Bush-flrt p overtid

24.01.2007 @ 08:19

Av Ole Berthelsen

President Bushs invitasjon til demokratene er som å sende ut invitasjonen dagen etter festen.

Under sin tale til nasjonen natt til onsdag greide ikke president Bush å sjarmere demokratene i Kongressen, til tross for sin gjentatte ”Madame Speaker” til den første kvinnelige lederen av Senatet, Nancy Pelosi.


I talen strakte Bush ut en hånd til demokratene.


- Vi kan greie å bli enige, og oppnå store ting for det amerikanske folket, sa han.


Se video på TV 2 Sumo her

Se hele talen her på TV 2 Sumo

Les hele talen her

Nøler
Spørsmålet er hvor alvorlig ønsket er ment.  Tidligere i måneden  lanserte Bush sin nye Irak-strategi, og ga demokratene en orientering om hva han hadde bestemt.  Bush tok heller ikke hensyn til den tverrpolitiske Baker-kommisjonen, som rådet presidenten til å samarbeide med Iran og Syria om en løsning i Irak.


Derfor nøler demokratene med å ta i mot presidentens utstrakte hånd.


- Hvis ikke han er i stand til å gjøre det riktige i Irak og for økonomien, vil vi vise ham hvordan det skal gjøres, sa senator Jim Webb i sitt svar.


Webb er fersk i Senatet, men har tidligere vært marineminister under republikaneren Ronald Reagan. Han har også en sønn som er marinesoldat i Irak.


11. september
Oppbyggingen av Bushs tale understreker demokratenes poeng. Den første delen handlet om innenrikspolitikk og økonomien. Bush lovte at han vil gi økt skattelette ved kjøp av helseforsikring, og lette på restriksjonene for innvandrere. Samtidig vil han redusere bensinbruken med 20 prosent innen ti år.

Først mot slutten av talen kom Bush inn på Irak. Da hadde han først vært grundig innom yndlingstemaet sitt, nemlig krigen mot terror.


Bush advarte mot at kaos truer Irak dersom ikke USA sender flere soldater.

- Å tillate dette å skje, vil være å ignorere lærepengen fra 11. september, og invitere til tragedie. Ingenting er viktigere enn at USA lykkes i Midtøsten, og lykkes i Irak, sa Bush.

Holder kursen
Problemet for presidenten er at stadig færre amerikanere er enige i at krigen mot terror kan vinnes i Irak. På en meningsmåling som kom tirsdag var Bush like upopulær som Nixon før han gikk av. 

Det har liten innvirkning på Bush. I løpet av sine seks år i Det hvite hus har han vist at han holder kursen når han først har bestemt seg. Talen natt til onsdag var en ny bekreftelse.

Flere meningsmålinger viser at et stort flertall av amerikanerne går mot presidentens strategi. Motstanden er bastant blant demokratene, og går langt inn i det republikanske partiet. Dersom Bush likevel turer fram i Irak, vil det ødelegge muligheten for å få til kompromissene han trenger på hjemmebanen.


Ingen halleluja for Valla

18.01.2007 @ 22:04
Av Ole Berthelsen

SUNDVOLDEN HOTEL  (Netttavisen): På Krokskogen sang Ap-ledelsen "Halleluja" torsdag kveld. Men det var ikke for Gerd-Liv Valla.

En person manglet da Ap-ledelsen var samlet til stratgiseminar på Sundvollen ved Tyrifjorden torsdag. Mens sentralstyremedlem og LO-leder Gerd-Liv Valla gjorde seg usynlig i Folkets hus, var resten av Ap-ledelsen fast bestemt på å diskutere strategien framover.

Generalsekretær Matin Kolberg hadde den kilne oppgaven å snakke om partiarbeidet, uten å snakke for mye om det alle tenkte på. Ifølge partikilder nøyde han seg med noen minutters generelt prat, der konklusjonen var at Valla-saken ikke angikk Ap, men Fagbevegelsen, Fagbevegelsen,Fagbevegelsen.

Hampetau
Det forhindret ikke at det strategene brukte mest energi på ikke å snakke om, var  Valla-saken  Statsminister og partileder Jens Stoltenberg var like taus som tidligere i uka. Resten av Ap-ledelsen ble skjermet fra journalistene av et fem centimeter tjukt hampetau.

Innimellom fikk enkelte heldige journalister noen minutters audiens hos partisekretæren, eller med stortingsrepresentant Rolf Terje Klungland, den eneste i stortingsgruppen som har åpent har våget å kritisere Valla.

Verken Kolberg, Klungland eller de mange anonyme Ap-kildene som uttalte seg, tok Valla i forsvar. Tvert i mot var de fleste klare på at Vallas sjanser til igjen å bli leder for valgkomiteen som skal nominere kandidater til sentralstyret er lik null.

Eidsvåg
Før middagen fikk stortingspolitikerne og resten av Ap-ledelsen musserende vin og oppmuntrende toner fra rockepresten Bjørn Eidsvåg. Kulturminister Trond Giske passet på å bruke det kulturelle innslaget til nødvendige samtaler  i telefonen.

- Det er så my masing om OL, klaget han.

Han hadde ikke fått med seg at Sp-leder Åslaug Hagas utspill om OL i Tromsø var en vennlig gest for å avlede debatten om LO i Oslo. 

Halleluja
Til bords underholdt Aps egen Tove Karoline Knudsen med allsang av sin egen versjon av "Halleluja":

- Det var en gang, det va i fjor,
det va en sang som blei et kor
det syng om mot og kraft og framtidstru, ja
Og veien skapes mens vi går
vi trur på fire nye år
og ser mot Soria Moria - halleluja!!, ljomet Ap-koryfeene.

Gerd-Liv Valla ble ikke nevnt i sangen. Men så er heller ikke siste verset skrevet, og det kan ta litt tid før reaksjonene på Vallas beklagelse i Dagsavisen fredag når Sundvollen. 

Da middagen var over og baren åpnet, ble Nettavisens utsendte kastet ut. Det siste han hørte før han ble kastet ut i vinternatten var «Jenter, nå skal vi drekke».

Halleluja.

Stjerneskudd mot Det hvite hus

17.01.2007 @ 16:18

Av Ole Berthelsen

Barack Obama kan sitte med nøkkelen til Det hvite hus når George W. Bush pakker sammen .  Tirsdag tok Obama det første formelle skrittet for å bli kandidat ved presidentvalget neste år.

I en video på hjemmesiden sin, forklarte han at han har fylt ut de nødvendige papirene som vil gi ham muligheten til å samle inn penger til en presidentkampanje.  Se innslag fra Nyhetskanalen her 

Irak
Men den svarte senatoren fra Illinois har en lang vei fram til det hvite hus. Først må han overbevise demokratene om at han er den beste kandidaten for dem. Så må han vinne hjertene til et flertall av de amerikanske velgerne. 

For Obama peker mange ting rett vei: Selvbiografien ”Håpets mot” ligger på bestselgerlisten i USA, og 45-åringen har blitt demokratenes nye yndling. Den mislykkede krigen i Irak gjør også at han har en stor skive å skyte mot i sin kritikk av president Bush.

Ung
Krigen gjør også at republikanerne har vanskeligheter med å samle seg.  At president Bush er mer upopulær enn noen sinne, gjør ikke jobben med å finne en god etterfølger lettere for dem. Men Obama har også store utfordringer. Skeptikerne peker på mangelen på politisk erfaring. Kan en 45-åring med sju år i delstats-senatet i Illinois og bare to år i Senatet  bli president?  Obama er attpåtil kjent som en liberaler, og har innrømmet at han brukte kokain i ungdomsårene.

Historien kan gi en pekepinn: Arkansas-guvernøren Bill Clinton var bare 46 da han ble valgt til president i 1992. John F. Kennedy var 43 da han ble valgt, mens Theodore Roosevelt bare var 42 da han ble president  etter at forgjengeren William McKinley ble skutt i et attentat i 1901. William Jeennings Bryan var bare 36 år da han ble demokratenes presidentkandidat i 1896, men tapte mot McKinley . 

Rase
Med sin afro-amerikaske bakgrunn (faren er fra Kenya), må Obama bryte en barriere blant hvite velgere. Den er ikke uoverstigelig. Men ironisk nok kan ha få problemer med å samle stemmer blant den svarte.

-          Han får ikke like stor støtte blant svarte som blant hvite. Det er en følelse av at hvis de hvite liker han så godt, kan han ikke være noe for oss, sier radioverten George Wilson, som selv er svart, ifølge AFP.


Clinton
Den største utfordringen for Barack- Obama er  Hillary Clinton. Siden hun ble valgt inn i Senatet i 2000, har hun systematisk utvidet støttebasen sin. Fra å bli sett på som en outsider, har selv newyorkerne begnyt å tine i forhold til henne,  noe som kom klart fram da hun ble gjenvalgt til Senatet i fjor høst.  

En meningsmåling i USA Today fra Gallup gir Clinton 29 prosent oppslutning blant demokrater og uavhengige velgere som kan tenke seg å stemme på en demokrat. 18 prosent sier de foretrekker Obama.

Washington
Et annet problem for Obama er at han er svært vag på hva han egentlig vil.

-          Det største problemet vi har i landet er hvor smålig politikken er. Lederne våre i Washington ser ut som de ikke greier å samarbeide på en fornuftig måte, sier han i videoen.  

- Vi må forandre politikken, og samle oss om interessene vi har felles og som angår alle amerikanere, fortsetter han. 

Det er omtrent det samme som George W. Bush sa før han ble valgt for første gang i 2000.  Trøsten for Barack Obama er at det er ett år til primærvalgene, og 18 måneder til presidentvalget. Det gir han god tid til å finne ut hva han ønsker å gå til valg på. Men at det politiske stjerneskuddet treffer Det hvite hus på første forsøk, er ikke selvsagt.

hits